Voldsprogrammet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
Forsker Jane Dullum ved NOVA. Foto: StudioVest/NOVA

Ny rapport om «omvendt voldsalarm»

NOVA har evaluert kontaktforbud med elektronisk kontroll (straffeloven § 57) i saker om vold i nære relasjoner.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, er et beskyttelsestiltak som ble innført i norsk rett i 2013 (straffeloven § 57). Formålet med ordningen er å bedre beskyttelsen for utsatte for vold i nære relasjoner og å flytte belastningen ved elektronisk kontroll fra den voldsutsatte til voldsutøver.

Jane Dullum har evaluert praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner.

Evalueringen viser at få saker og en høy terskel for bruk av ordningen gjør at den til nå må sies å ha hatt liten betydning som beskyttelsestiltak. Evalueringen viser også at omvendt voldsalarm kan vise seg å fungere godt som beskyttelsestiltak, og at en videre satsing på ordningen vil bidra til å styrke beskyttelsen og livssituasjonen til voldsutsatte.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet, og inngår i NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner.

Les intervju med Dullum på oslomet.no: Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?

For mer informasjon, kontakt Jane Dullum: jane.dullum@oslomet.no

Les og last ned rapporten gratis:

Dullum, J. (2020). «Omvendt voldsalarm». En evaluering av kontaktforbud med elektronisk kontroll (straffeloven § 57) i saker om vold i nære relasjoner. NOVA Rapport 15/20

Les mer 0 kommentarer
Bilde av Ingrid Smette, Monika Rosten, Jane Dullum og Anja Bredal foran Litteraturhuset

Gikk du glipp av «Vold og kontroll i minoritetsnorske familier»?

Torsdag 17. september ble seminaret «Vold og kontroll i minoritetsnorske familier» arrangert på Litteraturhuset. Seminaret ble filmet, og du kan se opptaket i dette innlegget.

I perioden 2014-2024 har Velferdsforskningsinstituttet NOVA et større forskningsprogram om vold i nære relasjoner. En del av Voldsprogrammet er viet forskning i tilknytning til Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Under torsdagens seminar formidlet forskerne resultater fra disse forskningsprosjektene. Prosjektene er finansiert av Kunnskapsdepartementet.

De fire forskerne Ingrid Smette, Monika Grønli Rosten, Anja Bredal og Jane Dullum presenterte funn fra ulike studier. Vil du lære mer om foreldrerestriksjoner- og sanksjoner, unge muslimske jenter og «negativ sosial kontroll», transnasjonal vold og forebygging av vold og kontroll i minoritetsfamilier? Da bør du se opptaket fra seminaret.

I tillegg til disse dyktige forskerne kan du høre åpningstalene til NOVAs direktør Guro Ødegård og statssekretær Grunde Kreken Almeland, og kommentarer fra Nancy Herz og Rachel Eapen Paul. De er henholdsvis samfunnsdebattant og medforfatter av boka Skamløs, og konsulent og medlem av GREVIO, Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan. Se opptaket fra seminaret her:

Les mer 0 kommentarer
Kvinne står i vinduet med ryggen til, og trekker fra gardinene.

Seminar: Vold og kontroll i minoritetsnorske familier

Hva kjennetegner vold og kontroll i minoritetsnorske familier, og hvordan håndteres disse utfordringene i storsamfunnet?

I mars i år måtte vi som følge av koronaepidemien dessverre utsette seminaret Vold og kontroll i minoritetsnorske familier. Nå er tiden kommet for å gjennomføre arrangementet – nærmere bestemt på Litteraturhuset 17. september. Som følge av offentlige koronarestriksjoner må vi dessverre begrense antall publikummere. Vi vil derfor i forbindelse med påmeldingen praktisere prinsippet om «først til mølla». Samtidig oppfordrer vi organisasjoner til å melde på kun en deltaker per organisasjon.

Streaming

Seminaret er nå fulltegnet, men blir direktesendt fra denne lenken klokka 09:00. Seminaret varer fra klokken 09:00 til 12:00.

Om seminaret

Hva kjennetegner vold og kontroll i minoritetsnorske familier, og hvordan håndteres disse utfordringene i storsamfunnet? I norsk offentlighet har vi sett en økende oppmerksomhet rundt dette temaet.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA har i perioden 2014 – 2024 et større forskningsprogram om vold i nære relasjoner. En del av dette programmet er viet forskning i tilknytning til Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I dette seminaret formidler forskerne resultater fra disse forskningsprosjektene.

Prosjektene er finansiert av Kunnskapsdepartementet som et tiltak i handlingsplanen. Ved å legge forskningen inn i NOVAs Voldsprogram ønsker departementet å bidra til en helhetlig kunnskapsutvikling om vold i nære relasjoner i en norsk kontekst.

Les om Voldsprogrammet!

Program

Åpning
Direktør ved NOVA, Guro Ødegård
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland

Innlegg & kommentarer

Foreldrerestriksjoner og -sanksjoner. Hvem opplever hva – og hva skal vi kalle det?
Postdoktor Ingrid Smette, Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.

Dydig, diplomatisk eller dritt lei? Unge muslimske jenter og «negativ sosial kontroll»
Forsker Monika Grønli Rosten, Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet

Kommentar: Nancy Herz
Samfunnsdebattant og medforfatter av boka Skamløs

Når vold og kontroll krysser grenser. Om transnasjonale voldsrepertoar.
Forsker Anja Bredal, Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet

Forebygging av vold og kontroll i minoritetsfamilier. Nye løsninger, nye utfordringer?
Forsker Jane Dullum, Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet

Kommentar: Rachel Eapen Paul
Konsulent og medlem av GREVIO, Istanbulkonvensjonens overvåkingsorgan

Ordstyrer: Marie Louise Seeberg, forskningsleder NOVA ved OsloMet

Vi følger Folkehelseinstituttets regler for gjennomføring av arrangementer.

Les mer 0 kommentarer
To kvinner holder hverandres hender (illustrasjonsbilde)

Ny forskning: Den «psykologiske vendingen» i selvhjelpstjenester for ofre for seksuelle overgrep: drivere og dilemmaer

I en ny studie har NOVA-forskere undersøkt hvordan sentrene mot incest og seksuelle overgrep i Norge påvirkes av en «psykologisk vending».

Kari Stefansen, Ingrid Smette og Jane Dullum, forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, har skrevet en ny forskningsartikkel. I forskningsartikkelen diskuterer de hvordan profesjonaliseringen av sentrene mot incest og seksuelle overgrep i Norge påvirker deres opprinnelige brukergruppe.

Den «psykologiske vendingen»

Da sentrene mot incest og seksuelle overgrep ble opprettet, var målet å tilby et lavterskeltilbud, og sentrene skulle drives etter prinsippet «hjelp til selvhjelp». De fleste sentrene ble etablert av kvinner som selv hadde opplevd seksuelt misbruk, og virksomheten var basert på frivillighet. Etableringen av sentrene var en reaksjon på hvordan ofre for seksuelle overgrep ble behandlet i det psykiske helsevernet.

Sentrene har endret seg med årene. I dag er sentrene mer profesjonalisert. Sentrene er også tettere koblet til andre instanser og organisasjoner som hjelper ofre for vold og overgrep.

I artikkelen argumenterer forskerne for at dagens sentre har gjennomgått en «psykologisk vending» som kommer til uttrykk blant annet gjennom at traumer og traumehåndtering er et sentralt tema ved sentrene. Den nye tanke- og arbeidsmåten som stammer fra psykologidisiplinen fokuserer på psykologisk helbredelse og bedring fremfor reduksjon av stigma. Den psykologiske vendingen innebærer også en redefinering av hva som opprinnelig var sentrenes mål og nisje – å ivareta de mest sårbare og marginaliserte ofrene: kvinner som er sterkt preget av seksuelle overgrep i barndommen. Denne tankegangen og arbeidsmetoden, og den mektige traumediskursen har endret det organisatoriske feltet sentrene er en del av.

En snevrere forståelse av brukergruppen

De ansatte på sentrene skilte mellom to hovedkategorier brukere – den «gamle» brukergruppen og de yngre brukerne. Hovedforskjellen mellom gruppene var hvordan de brukte sentrene og tjenestene som tilbys. Den «gamle» brukergruppen besto av kvinner som hadde blitt utsatt for incest i barndommen og som led av komplekse traumer. De kom ofte, og de brukte sentrene over tid, de er «faste» brukere. For mange av disse kvinnene var sentrene deres hovedarena for sosialt samvær.

De yngre brukerne var hovedsakelig unge kvinner under utdanning eller i jobb som ønsket hjelp med å håndtere et seksuelt overgrep de var utsatt for som unge eller som voksne. De fleste ønsket én-til-én-samtaler med profesjonelle, eller selvhjelpgrupper tilrettelagt av profesjonelle. Disse kvinnene hadde en mer avgrenset bruk av sentrene, og brukte sentrene i kortere tid enn de faste brukerne.

Gjennom intervjuer og feltbesøk ble forskerne oppmerksomme på flere spenninger rundt de faste brukerne. Blant personalets bekymringer var at dersom sentrene primært ble assosiert med tungt traumatiserte kvinner, ville andre brukere la være å oppsøke hjelp fra sentrene.

Ifølge forskerne er den pågående profesjonaliseringen av sentrene mot incest og seksuelle overgrep en del av en generell «psykologisk vending» i antivoldsarbeid. Forskerne argumenterer for at selv om sentrene er nyttige for den individuelles bedring, kan de samtidig marginalisere den opprinnelige brukergruppen og alternativ kunnskap for arbeid med ofre for voldtekt og seksuell misbruk.

Referanse

Stefansen, K., Smette, I., & Dullum, J. (2020). The ‘psychological turn’ in self-help services for sexual abuse victims: Drivers and dilemmas. International Review of Victimology. https://doi.org/10.1177/0269758020918797

Les mer 0 kommentarer
Jente med teddybjørn og ryggen til mot hvit vegg. Foto: colourbox.com

Ny rapport: Barnevernstjenestens arbeid med vold og overgrep

NTNU: Første del av oppdraget Barnevernstjenestens arbeid med vold og overgrep gir en rekke viktige funn.

Forskere fra NTNU har gjennomført en litteraturstudie om barnevernstjenestenes arbeid med vold og seksuelle overgrep. Studien utgjør første del i et større forskningsoppdrag som ledes av Elisiv Bakketeig, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Prosjektet er finansiert av Bufdir, og er et samarbeid mellom NOVA, Institutt for sosialt arbeid ved NTNU og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Litteraturstudiens fokus har vært å se på hva som finnes av kunnskap om barnevernets arbeid med vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner i en norsk kontekst. Målene har vært å sammenstille eksisterende kunnskap, undersøke hvilke typer litteratur som er tilgjengelig samt identifisere sentrale kunnskapshull når det gjelder barnevernets arbeid med vold og seksuelle overgrep mot barn. Forskerne har identifisert ulike kunnskapsbehov som foreligger for fremtidig forskning.

Forskerne har sett på hva som kjennetegner barnevernets arbeid med vold og overgrep i forhold til barnevernets forståelse, beslutnings- og tiltaksarbeid samt samarbeid med andre tjenester. Litteraturstudien vil danne grunnlag for spissing av problemstillinger og design i det videre arbeidet med prosjektet Barnevernstjenestens arbeid med vold og overgrep.

Flere sentrale funn

Elisiv Bakketeig. Foto: NOVA

Elisiv Bakketeig. Foto: NOVA

Studien er avgrenset til å se på ulike former for vold og seksuelle overgrep som barn erfarer i sine nære relasjoner. Den legger en bred voldsdefinisjon til grunn som inkluderer fysisk vold og psykisk vold og trusler, seksuelle overgrep, vold som ledd i oppdragelsen, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. I tillegg omfattes det å leve i en tilværelse med vold (vitneerfaringer).

I litteraturstudien fremhever forskerne ni sentrale funn. Ett av disse funnene viser et stort sprik mellom antallet barn og unge som har erfart vold og overgrep i nære relasjoner, og barn og unge som er i kontakt med barnevernet. Barnevernstatistikken viser at mange av barna som lever med alvorlige volds- og overgrepserfaringer ikke er i kontakt med barnevernet.

Forskerne fant også at litteraturen om barnevernets arbeid på området vold og seksuelle overgrep har begrensninger og mangler, og at det er flere temaer og områder som har behov for mer forskning. Forskerne fant blant annet at få studier involverer barn som har erfart vold og/eller seksuelle overgrep i nære relasjoner og som er/har vært i kontakt med barnevernet. Studien viste at det samme gjelder foreldre, både som voldsutøvere og som ofre. De fant også lite litteratur om hvordan barnevernet forstår og håndterer saker med ulike typer vold.

Referanse

Kojan, B. H., Nilsen, M., Storhaug, A. S., Aagerup, T., Clifford, G. & Lichtwarck, W. (2020). Barnevernets arbeid med barn og unge som har erfart vold og overgrep i nære relasjoner – en litteraturstudie. Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 3

 

 

Les mer

Ny bok om vold i nære relasjoner med fokus på mangfold

Flere NOVA-forskere bidrar til antologien «Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge». Den første norske boken med mangfold som hovedtema.

Forskning, politikk og aktivisme har tradisjonelt vektlagt kjønn som den mest sentrale ulikhetsdimensjonen for å forstå og bekjempe vold i nære relasjoner. De siste årene har det vært en økende erkjennelse av at volden kan ta ulike former og retninger i ulike deler av befolkningen – og at volden er mangfoldig.

I antologien «Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge» presenteres ny forskning som belyser vold i nære relasjoner i et mangfoldsperspektiv. 12 forskere fra ulike institusjoner og universiteter analyserer hvordan voldens art og omfang kan variere basert på et samspill mellom ulike sosiale dimensjoner, som klasse, etnisitet, kjønn og seksuell orientering.

Dette er den første norske boken om vold i nære relasjoner som har mangfold som hovedtema. Den handler om hvordan vi forstår og snakker om likhet, forskjell og mangfold.

Flere bidrag fra NOVA

Blant bidragsyterne er Velferdsforskningsinstituttet NOVA godt representert, og forskerne Anja Bredal, Lotte Cathrin Andersen, Patrick Lie Andersen, Monika Grønli Rosten, Ingrid Smette og Kari Stefansen står bak flere av bokens kapitler.

Bredal, som er blant bokens tre redaktører, har blant annet skrevet et kapittel som heter «Minoritetsnorske og majoritetsnorske kvinners erfaring med partnervold» (PDF).

Anja Bredal. Foto: NOVA

Forsker Anja Bredal ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA er blant bokens redaktører. Foto: NOVA

NOVA-forskernes kapitler er basert på prosjekter knyttet til forskningsprogrammet Vold i nære relasjoner, og finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Øvrige kapitler bygger på forskning finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Bokens oppbygging

Antologien består av åtte kapitler som presenterer ny samfunnsvitenskapelig forskning på vold i nære relasjoner i Norge, og samtlige bidrag retter søkelyset mot de som utsettes for vold.

De fire første kapitlene handler om partnervold. Her utforsker forfatterne variasjon i vold langs ulike dimensjoner, som statsborgerskap, innvandrerbakgrunn, klasse, kjønn og seksuell legning. To av bidragene omhandler vold i andre relasjoner, det ene om voldsutsatthet blant skeive innvandrere og det andre om omfang av vold og seksuelle overgrep blant samer og ikke-samer. De to siste kapitlene i boken retter søkelyset mot barn og unges erfaringer med vold fra foreldre, og forskningen bygger på skolebaserte spørreundersøkelser.

Målgruppen er forskere, studenter, ansatte i hjelpeapparatet og andre med interesse for vold og overgrep i nære relasjoner.

Boken er åpent tilgjengelig:

Bredal, A., Eggebø, H., Eriksen, A. (red.). (2020). Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen Damm Akademisk

 

Les mer
Knyttneve i forgrunn og uklart barn i bakgrunn. Foto: colourbox.com

SSB: Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn

Statistisk sentralbyrå har publisert rapporten: Fra overgrep til straff. Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden 2010-2017.

Anmeldelsene av vold i nære relasjoner og overgrep mot barn har i de siste 15 årene medført store endringer i den registrerte voldskriminaliteten. Men hva skjer i rettssystemet etter at vold i nære relasjoner eller overgrep mot barn er anmeldt hos politiet?

For å gi svar på dette spørsmålet har SSB utviklet statistikk over straffesakskjeden og definert to nye lovbruddstyper, familievold lovbrudd og lovbrudd mot barn under 16 år. De beskriver de anmeldte lovbruddene i 2010, og hvordan politiet og påtalemyndigheten og domstolene har avgjort forskjellige typer av familievold og lovbrudd mot barn i perioden 2010-2017.

Les mer og last ned rapporten fra SSB

Les mer 0 kommentarer
Rapportforside: Risici og konsekvenser ved voldsforbrydelser

Vive: Risiko for vold og konsekvenser for offer og familie

Utsatte unge har størst risiko for å bli voldsofre, viser en ny rapport fra det danske forskningsinstituttet Vive.

«16-19-årige kvinder, der kommer fra en svag social og økonomisk baggrund, har markant højere risiko for at blive udsat for seksuel vold end andre kvinder. Mænd med samme baggrund og alder har større risiko for at blive udsat for grov vold end andre mænd. Det er to af konklusionerne fra en ny VIVE-rapport, der for første gang kortlægger både risikoen for vold og de langvarige konsekvenser for offer og familie.»

Les mer om rapporten hos Vive

Les mer 0 kommentarer

Ny rapport: Barnevernets sikkerhetsarbeid bør bedres

En ny forskningsrapport fra NOVA viser at barnevernsansatte trenger mer kompetanse og kunnskap om hvordan hensynet til sikkerhet kan bedres i plasseringssaker.

Barnevernsansatte er usikre på hvordan de skal jobbe med barns sikkerhet, viser en ny studie fra OsloMet. Rapporten «På utrygg grunn – Barnevernstjenestens arbeid med sikkerhet ved plassering» er skrevet av Ingvil Thallaug Øverli, fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

I prosjektet har Øverli forsket på sikkerhetsarbeidet som gjøres i plasseringssaker der det foreligger bekymring om barnets sikkerhet. Hun fant at det for mange er en krevende balansegang å skulle vurdere hvilke tiltak som vil gi et tilstrekkelig sikkerhetsnivå rundt et barn – og samtidig ivareta barnets behov for frihet og omsorg.

I arbeidet med studien har Øverli gjennomført telefonintervjuer med 19 barnevernstjenester spredt over hele landet og med nøkkelpersoner i politiet. Hun har også deltatt på en workshop hos Kripos.

Trenger bedre veiledningsmateriell

Øverli har også undersøkt barnevernets veiledningsmateriell for arbeid med sikkerhet i plasseringssaker, og hun beskriver dette arbeidet som oppstykket, uoversiktlig og tidvis vagt. Hun mener at et godt veiledningsmateriell med tydelig begrepsbruk og enhetlig beskrivelse av roller og ansvar er avgjørende for å styrke barnevernets kompetanse.

Studien viser at det arbeides ulikt på visse områder når det gjelder sikkerhetsarbeid, dette oppdaget Øverli som et gjennomgående trekk i samtalene med barnevernsansatte. Flere forteller om saker som har gjort dem klar over at det har vært sikkerhetshull i deres egne rutiner, og at de har manglet kompetanse og erfaring i å vurdere risiko.

Hun fant også at de ansattes bruk av ulike begrep knyttet til sikkerhetsarbeid, som blant annet risikovurdering, trusselvurdering, skjult adresse, sperret adresse og sikkerhetsplan, varierer i stor grad. Denne forvirringen kan gjøre krevende saker i barnevernet enda vanskeligere.

Ulike holdninger til politisamarbeid

– Den manglende kunnskapen gjør at barnevernstjenesten ofte tar kontakt med politiet for å få hjelp til å vurdere sikkerhetstiltak i utfordrende saker. Det til tross for at det egentlig ikke er politiets mandat å vurdere tiltak som barnevernet skal igangsette, sier Øverli i et intervju med fagbladet Fontene.

Barnevernsansatte har vært utrygge på hva som er den beste fremgangsmåten, hvilke konkrete rutiner som bør følges og hvilke hensyn som er viktige å ivareta i oppfølgingen av sikkerhetstiltak rundt barn, viser forskningen. For mange ansatte har det derfor hjulpet å kontakte trusselansvarlig i politiet i behandlingen av krevende saker.

I forslag til ny barnevernslov foreslås en meldeplikt til politiet når barnevernstjenesten plasserer et barn på sperret adresse. Forskeren fant at barnevernsansatte har ulike erfaringer og innstillinger til å involvere politiet i eget arbeid. I noen sammenhenger er barnevernet avhengig av politiets kompetanse om sikkerhetsarbeid, men denne avhengigheten kan også skape en relasjon der barnevernets arbeid kommer i skyggen av politiets fremgangsmåte og vurderinger.

Krevende å gjennomføre samvær

Ifølge forskningsrapporten har barnevernstjenesten sjelden plasseringssaker der trusselnivået mot et barn er så høyt at det vurderes vedtak som skjult eller sperret adresse. Når et slikt tiltak likevel vurderes, medfører dette problemstillinger knyttet til hva som er barnets beste. Mange ansatte opplever det som problematisk å påføre barn i en sårbar situasjon et inngripende og belastende sikkerhetsregime.

For barn med skjermet adresse, opplever barnevernsansatte det som særlig krevende å sørge for samvær med barnets biologiske foreldre fordi det krever et omfattende sikkerhetsopplegg å hindre at adressen kan oppspores.

– De barnevernsansatte strekker seg langt for å gjøre samværene så gode som mulig, men de strenge sikkerhetstiltakene skaper store utfordringer, sier forsker Øverli til Fontene.

Kilde

Øverli, I. T. (2020). På utrygg grunn – Barnevernstjenestens arbeid ved plassering. NOVA-rapport 10/20

Les mer 0 kommentarer
Knyttneve i forgrunn og uklart barn i bakgrunn. Foto: colourbox.com

Konsekvenser av vold i barndommen

NOVA: Nytt forskningsprosjekt om konsekvenser av å bli utsatt for vold i barndommen.

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA/OsloMet fikk i slutten 2019 finansiering til en ny programperiode på fem år. Ett av prosjektene som skal i gang i denne perioden omhandler konsekvenser av å bli utsatt for vold i barne- og ungdomstiden.

En rekke spørsmål skal belyses i prosjektet, blant annet om det å bli utsatt for vold i barndommen påvirker framtidige livsbetingelser, om det er sosial ulikhet i konsekvensene av voldserfaringer og om kjennetegn ved voldserfaringene har innvirkning på utfallet over tid. Prosjektet vil på denne måten bidra med svært viktig kunnskap om framtidige livsbetingelser for barn og unge som opplever vold i oppveksten.

Datamaterialet i prosjektet består av koblinger mellom besvarelser fra spørreundersøkelsen UngVold 2007 (Mossige og Stefansen, 2007) og registeropplysninger fra Statistisk sentralbyrå.

Et nasjonalt representativt utvalg elever på siste trinn i videregående skole besvarte i 2007 et spørreskjema i skoletiden, bestående av spørsmål om voldserfaringer, samt informasjon om blant annet trivsel, levekår og sosiale relasjoner. Elevene samtykket samtidig til at deres besvarelser kunne kobles til en rekke opplysninger fra offentlige registre knyttet til skole og utdanning, inntekt, trygdemottak, familie- og bosituasjon og straffbare forhold.

Prosjektet starter opp i 2020 og skal følge hele Voldsprogrammets andre prosjektperiode fram til 2024. Datamaterialet er planlagt anonymisert innen utgangen av 2026.

Har du deltatt i prosjektet?

Behandlingen av personopplysninger i prosjektet gjøres på bakgrunn av samtykket som ble gitt i forbindelse med spørreundersøkelsen UngVold 2007. Ingen ved forskningsinstituttet NOVA har direkte tilgang til opplysninger som viser hvem enkeltpersoner er, men gjennom sammenstilling av opplysninger kan det være mulig å identifisere enkeltpersoner. Alle opplysninger blir behandlet strengt konfidensielt.

Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:

  • innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg, og å få utlevert en kopi av opplysningene,
  • å få rettet personopplysninger om deg,
  • å få slettet personopplysninger om deg, og
  • å sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.

For spørsmål om prosjektet, ta kontakt med prosjektleder ved NOVA Lars Roar Frøyland (lars.r.froyland@oslomet.no / tlf. 913 100 76) eller personvernombud ved OsloMet Ingrid Jacobsen (ingrid.jacobsen@oslomet.no / tlf. 993 02 316).

Les mer

Hvordan håndteres voldtekt og seksuell vold i de nordiske landene?

Forskere fra de fem skandinaviske landene presenterer nye forskningsfunn om voldtekt i boken «Rape in the Nordic countries – continuity and change».

I oktober ble antologien «Rape in the Nordic countries – continuity and change» utgitt. Boken er et samarbeid mellom forskere fra de fem skandinaviske landene, og presenterer flere nye funn og originale forskningsbidrag.

Flere av forskerne ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA bidrar med artikler i boken deriblant Kari Stefansen, Lars Roar Frøyland, May-Len Skilbrei, Mette Løvgren og Monika Grønli Rosten.

– Vi er veldig fornøyde med å ha bidrag fra alle de fem nordiske landene. Til tross for at seksuell vold er et voksende felt internasjonalt, har det vært gjort lite forskning på dette i Norden, sier Kari Stefansen.

Hun er leder av Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet, og har sammen med May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo og Marie Bruvik Heinskou, fra Københavns Universitet, vært redaktør for boken.

Til tross for at seksuell vold er et voksende felt internasjonalt, har det vært gjort lite forskning på dette i Norden.

Internasjonale forskjeller

Til tross for at de nordiske landene rangeres høyt når det gjelder likestilling og befolkningens følelse av sikkerhet, viser studier at omfanget av seksuelle krenkelser er høyt.

– Voldtektslitteraturen er ofte nasjonal, og mye av forskningen kommer fra USA og England.

Det er ikke gitt at internasjonal forskning er overførbar til en nordisk kontekst. De nordiske landene skiller seg fra mange andre land når det gjelder likestilling, en aktiv velferdsstat og til dels lovgivning mot seksuelle krenkelser, forteller Stefansen.

Stefansen beskriver «Rape in the Nordic countries – continuity and change» som en tverrfaglig bok om voldtekt. Boken belyser voldtekt og andre former for seksuell vold som fenomen, og utforsker hvordan landene benytter strafferett og statlig politikk til å bekjempe dette.

Fra BDSM til digital seksuell vold

Boken er tematisk organisert i fire deler, og omhandler ny forskning på overgripere, ofre, strafferett og forebygging. I kjernen av bokens teoretiske diskusjoner er temaer som samtykke, makt, seksuell etikk, grensesetting og offer- og overgriperkonstruksjoner.

De nordiske landene skiller seg fra mange andre land når det gjelder likestilling, en aktiv velferdsstat og til dels lovgivning mot seksuelle krenkelser.

Kapitlene handler blant annet om grensen mellom samtykke og tvang i en BDSM-setting, seksuell frigjøring i ekteskap og digital seksuell vold. Stefansen bidrar blant annet med et kapittel om gråsoner i seksuelle krenkelser.

Kari-Stefansen. Foto: NOVA

Kari Stefansen er forsker I og leder av Voldsprogrammet, hun er blant redaktørere for «Rape in the Nordic countries – continuity and change». Foto: StudioVest/ NOVA

– I kapittelet diskuterer jeg hvor vanskelig grensedragningene mellom ønskede og uønskede seksuelle handlinger kan være. Hva slags kontekst handlingen skjer i blir viktig for hvordan vi forstår den, sier Stefansen.

– Et annet kapittel jeg har vært med på, handler om hvordan forskere går fram når omfanget av voldtekt skal måles. Hva slags tall man får påvirkes av hvordan man spør. Fordi slike tall ofte blir brukt som fakta, er det viktig å vise fram hvordan de er produsert.

Nyttig pensumbidrag

– Vi håper at boken og enkeltkapitler kan brukes i undervisning. Mange av kapitlene tar opp tema som det er viktig at kommer på pensum i profesjonsutdanningene. Ikke minst gjelder det temaet digital seksuell vold. I boka har vi blant annet et dansk bidrag som har kartlagt hvor vanlig det er å dele seksuelle bilder uten samtykke, og et norsk bidrag som belyser hvordan utøvere av seksuell vold kan tenke om det de gjør, sier Stefansen.

Boken ligger åpent tilgjengelig for alle som ønsker å laste den ned.

Kilde

Bruvik Heinskou, M. (Red.), Skilbrei, M.L. (Red.), Stefansen, K. (Red.). (2020). Rape in the Nordic Countries. London: Routledge, https://doi.org/10.4324/9780429467608

Les mer 0 kommentarer

Vive: Ny rapport om etniske minoritetskvinner og skilsmisse

Noen kvinner fra etniske minoriteter kan være låst i et dårlig forhold i årevis, selv om de er skilt etter dansk lov. I noen miljøer er det nemlig kun mannen som kan oppløse det muslimske 'ekteskap'.

Det danske forskningsinstituttet VIVE har undersøkt etniske minoritetskvinners utfordringer med at bli skilt efter dansk rett og med at få oppløst det ’muslimske ekteskapet’ nikah.

Kvinner som er innvandret fra land med islamsk lov opplever de største problemene . Her er det til tider kun mannen som kan oppløse en nikah. Og ettersom ingen i Danmark kan tvinge gjennom en oppløsning av nikah mot mannens ønske, kan kvinner være fastholdt i dårlige forhold i årevis.

Les mer og last ned rapporten fra vive.dk

Les mer 0 kommentarer
Ung dame med mørk hår og briller ser ned. Knyttede hender foran munn. Illustrasjonsfoto: colourbox

Seminar om voldsutsatte som ikke anmelder eller søker hjelp

av Nina Eriksen

NKVTS inviterer til rapportlansering onsdag 11. desember kl. 14.

Hva forteller personer som verken har anmeldt eller søkt hjelp, om det å anmelde vold fra partner og om håndtering av å leve med partnervold?

Norske myndigheter anser politiet som en svært viktig aktør i arbeidet for å begrense forekomsten av vold i nære relasjoner. Forskning har vist at majoriteten av dem som lever med vold fra partner ikke anmelder partneren til politiet. De fleste søker heller ikke hjelp fra for eksempel krisesenter eller andre hjelpetjenester.

Ikke verdt å gå til politiet med

Den ene rapporten er skrevet av Yngvil Grøvdal og har fått tittelen «Ikke verdt å gå til politiet med. Om vold i parforhold som ikke er anmeldt».

Rapporten er basert på dybdeintervjuer med tretten kvinner og seks menn. Var anmeldelse noe de hadde tenkt på, eller var det andre ting som var mer sentralt?  Hvordan tenkte de eventuelt om politiet i situasjonen de var i?

Handlemåter og strategier for å håndtere vold

Den andre rapporten heter «Beskyttelse og verdighet» og omhandler kvinner som ikke kontaktet hjelpeapparatet mens de levde med vold fra mannlig partner. Førsteforfatter er Randi Saur.

Rapporten bygger på dybdeintervjuer med åtte kvinner som har levd med vold i parforholdet. Hvilke handlemåter og strategier utviklet disse kvinnene for å håndtere volden?

Meld deg på

Vil du høre forskerne selv presentere funnene sine? Meld deg på via nettsiden til NKVTS, eller se direktesendingen i deres TV-løsning.

Tid

Onsdag 11. desember kl. 14.00–15.30

Sted

Gullhaugveien 1-3, 5. etasje, i Nydalen i Oslo

Les mer 0 kommentarer
Portrait of the middle-aged woman looking through the window on a rainy day

Nye 25 millioner til voldsforskning

Justis- og beredskapsdepartementet har bevilget nye 25 millioner kroner til videreføring av NOVA og OsloMet sitt forskningsprogram om vold i nære relasjoner de neste fem årene.

Med den nye satsingen beløper finansieringen av forskningsmiljøet om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA seg til 59 millioner kroner over ti år, med støtte fra både Justis- og beredskapsdepartmentet (JD) og Kunnskapsdepartementet.

– Enormt gledelig, sier Guro Ødegård, fungerende direktør ved NOVA. – Dette er en anerkjennelse av den flerfaglige samfunnsvitenskapelige voldsforskningen som vi har bygget opp gjennom mange år ved NOVA, også før den første fem-årsperioden.

Programmet styrker også et viktig felt ved NOVA, nemlig hvordan velferdsstaten håndterer vold og overgrep som samfunnsproblem gjennom rettslige virkemidler og ulike typer av tiltak og tjenester. Programmet gir mulighet for både bredde og dybde i forskningen.

Første fem år: en investeringsperiode

I den første perioden av Forskningsprogram om vold i nære relasjoner, eller Voldsprogrammet, fra 2014–2019 ble det samlet inn store mengder data, og forskerne fikk begynt på viktige analyser.

Voldsprogrammet har blant annet tatt for seg temaene vold og overgrepserfaringer blant unge, ulike effekter av vold og overgrep, seksuell vold, vold i minoritets- og majoritetsfamilier, voldsutsattes møte med systemer og tjenester samt negativ sosial kontroll og tvangsekteskap.

Det har vært høy aktivitet, og forskerne har publisert mange vitenskapelige artikler og flere bøker, samt avholdt to store konferanser (lenke).

Forsker Kari Stefansen Foto: StudioVest/NOVA

Forsker I Kari Stefansen er påtroppende leder av Voldsprogrammet.  Foto: StudioVest/NOVA

– Fem nye år gir oss muligheter for å fordype oss, videreutvikle og utvide den forskningen som er gjort i den første programperioden, forteller påtroppende leder for Voldsprogrammet, Kari Stefansen.

Nye forskningstema

De neste fem årene vil forskerne blant annet følge utviklingen i barn og unges utsatthet videre, gjennom et samarbeid med Ungdata. Seksuell vold og vold i parforhold vil også være sentrale tema i neste periode. Forskerne skal blant annet se nærmere på psykisk vold som fenomen og på den voldsutsattes situasjon der flere rettslige prosesser går parallelt, for eksempel en barnefordelingssak og en barnevernssak.

– Vi vil også legge enda større vekt på justissektoren gjennom å rette søkelyset mot en større del av straffesakskjeden, forteller Stefansen

Styring og samordning vil også være sentrale temaer i neste programperiode.

Langsiktig finansiering en forutsetning for god forskning

– Vi er stolte av hva forskerne i Voldsprogrammet har fått til, sier Per Martin Norheim-Martinsen, viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet.

– Store forskningsprogrammer med langsiktig finansiering er viktig for et universitet – det tar tid å bygge kunnskap og robuste fagmiljøer. Forskningsprogrammet adresserer viktige spørsmål – som berører befolkningens velferd og samfunnets ansvar.

Relevant for utdanningene

– Mye av det vi forsker på er svært relevant for utdanningene ved OsloMet. Forskerne i programmet er ikke koplet til utdanningene, men vil gjerne bidra, forteller Stefansen.

– I den nye programperioden har vi etablert et samarbeid med journalistutdanningen, hvor vi skal få komme inn og forelese for framtidige journalister. Formålet er både å vekke interessen for temaet blant studentene og gi redskaper de kan benytte når de skal lage saker som involverer vold og overgrep.

– Vi vil også gjerne ha kontakt med flere utdanninger, avslutter hun.

Les mer 0 kommentarer

Ny rapport: Evaluering av Ressursvenn

Mange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA evaluert tiltaket Ressursvenn på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening, der frivillige stiller opp for å hjelpe dem tilbake til hverdagen.

En ressursvenn er en frivillig kvinne som skal tilby sosial støtte til en voldsutsatt person som befinner seg i reetableringsfasen etter et krisesenteropphold.

Omslag av rapport NOVA-rapport 10/19Tiltaket startet opp i Oslo som et samarbeidsprosjekt mellom N.K.S, Oslo Sanitetsforening og Oslo Krisesenter, og igangsettes nå flere steder i landet. Evalueringen baserer seg hovedsakelig på erfaringer fra Oslo, og er gjennomført ved hjelp av kvalitative intervjuer med ressursvenner, voldsutsatte deltakere og andre involverte.

Evalueringen viser at tiltaket har hatt positiv betydning for de aller fleste, og deltakerne har opplevd støtte på ulike måter. Å ha en ressursvenn har blant annet betydd mindre ensomhet, å bli møtt med forståelse samt å få praktisk hjelp. Sosiale aktiviteter med andre voldsutsatte og ressursvenner, i tillegg til tettere oppfølging underveis i frivilligperioden, kan bidra til å styrke tiltaket ytterligere.

Les intervju med Eirin Mo Danielsen på oslomet.no

Kilde

Danielsen, E.M. (2019). Evaluering av Ressursvenn. Et frivillig hjelpetiltak for voldsutsatte personer i reetableringsfasen. NOVA-Rapport 10/19

Les mer 0 kommentarer
Jente som skjuler ansiktet med hår, skader på armen.

Ny artikkel: Ungdommer om selvskading

En studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.

«Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smertene innvendig. Mor har alltid fått meg til å føle meg mindreverdig (…) Skadet meg selv også på grunn av voldtektene, ville bare bli kvitt alt, og aldri mer tenke på det igjen.»

Slik beskriver en av elevene i tredje klasse på videregående sin egen selvskading.

Hun er en av 313 elever som har svart på spørsmålet «Tenk på sist gang du skadet deg selv. Kan du beskrive hendelsen?» i spørreundersøkelsen UngVold fra NOVA ved OsloMet.

– Det som går igjen i beskrivelsene fra ungdommene er at det skjer noe uhåndterlig i relasjoner som er viktige for dem, og at følelsene blir for overveldende å takle, sier voldsforsker Svein Mossige ved OsloMet.

Sammen med psykolog Malin Pedersen Kvaale har han skrevet bokkapittelet «Ungdommers fortelling om egen selvskading» i den ferske boka «Vold i nære relasjoner».  Mossige er tilknyttet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner – Voldsprogrammet, ved NOVA.

Stort omfang

I spørreundersøkelsen svarer 14 prosent av videregåendeelevene at de har skadet seg selv med vilje en eller flere ganger.

– Dette er et stort omfang, og i tråd med det internasjonale studier om selvskading har vist, sier Mossige.

Mange ser kanskje for seg en som risper eller kutter seg selv når de hører om selvskading, men ungdommene beskriver et bredt spekter av metoder.

– Noen lar seg for eksempel utnytte seksuelt, og sexen blir en form for selvskading. Andre drikker eller ruser seg så mye at de påfører kroppen skade, og kan lettere bli utsatt for vold og misbruk.

Fysisk smerte overdøver psykisk smerte

Ungdommenes beskrivelser gir innblikk i vanskelige tanker, følelser og erfaringer, slik som her:

«Jeg orket ikke livet. Sliten av alle tankene som er i hodet. Har negative tanker som jeg prøver å unnslippe. Det er bedre å føle fysisk smerte enn psykisk smerte.»

– Den følelsesmessige belastningen er så stor, at de tyr til selvskading for å mestre de vanskelige følelsene. Den fysiske smerten de påfører seg selv overdøver de psykiske smertene de opplever, utdyper Mossige.

Samtidig er lindringen kortvarig.

– Selvskadingen er en løsning som blir et problem. De som selvskader kan fort falle tilbake når ting blir vanskelig, og selvskadingen kan dermed bli en vane, forklarer voldsforskeren.

Les hele artikkelen på oslomet.no

Hva er selvskading?

Selvskading er å bevisst skade egen kropp på ulike måter. Handlingene kan gi alt fra forbigående skade, til skade som innebærer stor risiko for liv og helse.
Kilde: Boka «Vold i nære relasjoner»

Kilder

Malin Pedersen og Svein Mossige. Ungdommers fortelling om egen selvskading. I:  Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt & Svein Mossige (red.) Vold i nære relasjoner. Forståelser, konsekvenser og tiltak. Universitetsforlaget, 2019.

Mossige, S., Huang, L., Straiton, M. & Roen, K. (2014). Suicidal ideation and self-harm among youths in Norway: associations with verbal, physical and sexual abuse. Child and Family Social Work, 21, 166–175.

Les mer 0 kommentarer
Politibilder i snødekt gate.

Ny avhandling: Politipatruljens møte med barn som lever med vold i hjemmet

Politihøgskolen: Oddbjørg Edvardsen disputerte nylig ved Nord Universitet.

Ute på oppdrag møter politipatruljen barn som lever med vold i hjemme, men etterforskningen på stedet kommer til kort i møte med barnas behov.

– Dette er ofte familier som trenger et helhetlig og flerfaglig, tverretatlig tilbud for at barna deres skal komme løs fra et liv i frykt og fornedrelse, sier Edvardsen til forskning.no.

I avhandlingen har hun intervjuet 15 erfarne politibetjenter fra ulike byer i Norge. De forteller hva de erfarer som god hjelp til voldsutsatte barn og om utfordringer og problemer som oppstår i møte med barna.

Les hele intervjuet med Edvardsen hos forskning.no

Kilde: Oddbjørg Edvardsen: Politipatruljens møte med barn som lever med vold i hjemmet: En fenomenologisk studie av politipatruljens praksisDoktorgradsavhandling, 2019. (Sammendrag)

Les mer 0 kommentarer
Gatebilde. Folk i silhuett. Foto: colourbox

Ny rapport: Flergifte

NOVA har gitt ut notatet: Flergifte. Kunnskapsstatus om polygami, migrasjon og kvinners situasjon.

Rapporten gir en kunnskapssammenstilling om flergifte og polygam praksis hovedsakelig blant ikke-vestlige migranter i en vestlig kontekst.

Litteraturgjennomgangen viser generell mangel på forskning om temaet, og det er gjort svært lite forskning i Norge.

Rapporten er del av prosjektet om vold og utnyttelse av kvinner, og forskningsfunn om kvinners erfaringer er særlig vektlagt.

Kunnskapsdepartementet har finansiert arbeidet.

Les eller last ned rapporten:
Ramsvik, E.M. & A. Bredal: Flergifte. Kunnskapsstatus om polygami, migrasjon og kvinners situasjon. NOVA Notat

Les mer 0 kommentarer

Ny bok: Vold i nære relasjoner

Forskere fra NOVA og NKVTS gir ut ny bok om vold i nære relasjoner.

Boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner i en norsk kontekst. Kapitlene i boken drøfter et bredt spekter av forskning, teori og praksis. Boken henvender seg til forskere og studenter, ansatte i hjelpeapparatet, sivilsamfunn og beslutningstakere.

Hvordan skal vi forstå og bekjempe vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden.

Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som:

  • Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem?
  • Hva er seksuell vold i parforhold?
  • Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte?
  • Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp?
  • Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg?
  • Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner?
  • Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister?
  • Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt?
  • Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet?
  • Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse?

Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.

Kilde: Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S. (Red.) (2019). Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Universitetsforlaget

Les mer 0 kommentarer
Reflection of autumn trees and silhouette of a girl looking out the window

Ny rapport: Følgeevaluering av Prosjekt November

NOVA har gjennomført en følgeevaluering av Prosjekt November, Oslo politidistrikts pilotering av en samarbeidsmodell i saker om vold i nære relasjoner.

Omslag NOVA-rapport 8/19Følgeevalueringen viser at Prosjekt November er kommet langt i sin måloppnåelse hva gjelder å legge til rette for bedre oppfølging av utsatte, utøvere og pårørende, bedre rådgivning og informasjon samt bedre sikkerhet/ forebygging av ny vold.

Ett av målene med prosjektet var at politiet og det øvrige tjenesteapparatet skulle gi bistand til utsatte for vold i nære relasjoner i samme lokalitet. Dette har ikke skjedd. Rapporten forklarer hvorfor den manglende måloppnåelsen ikke primært er Prosjekt Novembers ansvar.

Det gis også anbefalinger for videreføring av arbeidet i Oslo politidistrikt og mulig overføringsverdi til resten av landet.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som del av NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet).

Referanse:

Anja Bredal (2019). Sikkerhet og støtte i familievoldssaker: Følgeevalueringen av Prosjekt November. NOVA Rapport 8/19. Oslo: NOVA, OsloMet

Les mer 0 kommentarer

Vi søker frivillige studenter til konferansejobb

Vi søker studenter som ønsker å jobbe frivillig under den internasjonale konferansen om vold i nære relasjoner, 1.- 4. september i Oslo.

Er du student med  interesse for temaet vold i nære relasjoner? Nå har du mulighet til å delta på en internasjonal konferanse uten å måtte betale konferanseavgiften.

Du får høre gode forelesere med bakgrunn fra mange fag, som psykologi, sosialt arbeid, barnevern, kriminologi, psykologi og sosiologi. Det vil også være presentasjoner av sentrale tiltak og institusjoner på voldsfeltet.

De frivillige får kostgodtgjørelse på kr 570,- per dag.

Om konferansen

Den europeiske konferansen om vold i nære relasjoner, Third European Conference on Domestic Violence (ECDV) (https://ecdv-oslo.org) med 700 deltagere fra hele verden, finner sted på Oslo Kongressenter på Youngstorget i Oslo fra mandag 2. september til onsdag 4. september. Søndag 1. september er klargjøring / riggedag. Vi trenger studenter til oppgaver alle dagene.

Om oppgavene

Arbeidsoppgaver:

  • Ønske deltagere velkommen
  • Registrere deltagere
  • Bistå som møteromsansvarlig
  • Bistå med konferanseapp
  • Bistå i posterutstillingen

Vi tar gjerne imot ønsker om tider og oppgaver. Mer detaljert informasjon om arbeidsoppgavene vil følge. Studentene vil primært jobbe to og to. Det vil bli gitt opplæring på stedet.

Dato og tid

Vi ønsker primært studenter som kan jobbe alle de fire aktuelle dagene. Tidspunkt for arbeidet og antall timer vises i tabellen under.

Dato Fra kl.: Til kl.: Antall timer*
Søndag 1/9 14:00 20:00 6 timer
Mandag 2/9 07:00 19:00 opp til 10 timer
Tirsdag 3/9 07:00 18:00 opp til 10 timer
Onsdag 4/9 07:00 17:00 opp til 10 timer

*Antall timer er et ca.-antall.

Alle dager bortsett fra søndag 1. september starter med frokostmøte kl. 07.00. Lunsj alle dager unntatt søndag er inkludert.

Vi skriver gjerne referansebrev for de som ønsker det.

Vi søker deg som:

  • Er komfortabel med (å snakke) engelsk
  • Liker å jobbe i et internasjonalt miljø
  • Er villig til å jobbe noen få, men lange og intensive dager
  • Er motivert, positiv og serviceinnstilt

Søkere fra alle fag er velkomne, og du trenger ikke å ha tidligere eller relevant jobberfaring.

Søknadsprosess

Send en e-post til ECDVSTU@ccnorway.no med litt informasjon om deg selv og hvorfor du ønsker å jobbe som frivillig på konferansen (maks 300 ord), og når du kan jobbe.

Søknadsfrist: 18. august. Vi ser frem til å motta din søknad.

Ved spørsmål vennligst send oss en e-post.

 

Les mer 0 kommentarer
Kvinne skriver på pc.

Søk masterstipend fra Voldsprogrammet

Skal du skrive masteroppgave og er interessert i vold og «negativ sosial kontroll» i en minoritetskontekst? Da kan du søke stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA.

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, er et femårig forskningsprogram (2014–2019) finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Vi lyser ut inntil 4 masterstipend på 15 000 kroner for studieåret 2019–20. Stipendet er primært beregnet på masterstudenter i fag som psykologi, sosiologi, antropologi, sosialt arbeid, kriminologi og juss, men studenter fra andre fag kan komme i betraktning.

Stipendene lyses ut i tilknytning til følgende prosjekter og tildeles masterstudenter som vil skrive oppgave om beslektede problemstillinger:

Ett av stipendene er øremerket masteroppgaver i juss og kriminologi. Blant annet oppfordrer vi juss-studenter til å skrive oppgaver med utgangspunkt i begrepet negativ sosial kontroll.

For å søke på stipendet må du:

  • Være tatt opp på et masterstudium
  • Legge ved prosjektskisse (3–5 sider) som omhandler masteroppgavens tema, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, samt framdriftsplan, navn på veileder og redegjørelse for oppgavens relevans for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
  • Sende inn CV med kontaktinformasjon
  • Legge ved dokumentasjon på avlagte eksamener

Send søknaden til lotte.andersen@oslomet.no.

Fristen for å søke er 12.04.2019.

Halvparten av stipendet utbetales umiddelbart ved tildeling av stipend, siste halvpart utbetales ved ferdigstilt oppgave. Oppgaven må i utgangspunktet leveres innen normert tid og oppnå karakteren C eller bedre for at siste del av stipendet kan utbetales. Stipendoppgaver vil bli gjort tilgjengelig på programmets nettside.

Les mer 0 kommentarer
Anja Bredal Foto: NOVA

Vil forhindre at barn etterlates i utlandet

Anja Bredal fra Voldsprogrammet og NOVA skal lede den regjeringsnedsatte ekspertgruppen som skal gi råd om hvordan vi kan forebygge at barn og unge blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Ekspertgruppen skal gjennomgå inntil 10 enkeltsaker hvor barn og unge har blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje. Gjennomgangen skal gi kunnskap om hva som har skjedd og årsakene til hendelsene. Ekspertgruppen skal blant annet se på om utsendelsen kunne vært forhindret, og om det har forekommet svikt i offentlige instansers håndtering av sakene før utsendelse og etter hjemkomst. Det skal legges særlig vekt på hvordan barn og unge selv har opplevd hjelpeapparatet.

På bakgrunn av gjennomgangen skal ekspertgruppen gi råd og anbefalinger om hvordan fremtidige tilfeller kan forebygges og forhindres.

Les mandatet til ekspertgruppen.

Anja Bredal er sosiolog og forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet. Bredal har mer enn 20 års erfaring som forsker på tematikk som tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

– Det er flott at regjeringen tar konkrete grep for å styrke hjelpeapparatets arbeid med disse sakene. Jeg gleder meg til å dykke ned i dette sammen med så mange kompetente fagfolk, uttaler Bredal.

Øvrige medlemmer

  • Terje Bjøranger, politiadvokat i Kripos
  • Heidi Wittrup Djup, ved Klinikk for Krisepsykologi i Bergen
  • Mubarak Beegsi, minoritetsrådgiver ved Rud videregående skole
  • Pegah Zomorodi, koordinator mot vold i nære relasjoner i Utlendingsdirektoratet
  • Elisabeth Gording Stang, dr. juris og professor i barnerett ved OsloMet
  • Leoul Mekonen, studieleder ved R-BUP Øst og medlem i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets referansegruppe for Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Foto: StudioVest/NOVA

Les mer 0 kommentarer
10-årig gutt og kvinne ser ut et vindu med ryggen til. Foto: colourbox.com

Ny rapport: Evaluering av besøksforbud

NOVA har evaluert bruken av besøksforbud i saker om vold i nære relasjoner. Rapporten viser at håndhevingen av brudd på besøksforbudet ikke er god nok.

Besøksforbud (straffeprosessloven § 222a) ble lovfestet i 1995. Bestemmelsen har som formål å beskytte voldsutsatte ved at den potensielle utøveren forbys å kontakte eller oppsøke den utsatte. Det å bryte et besøksforbud er straffbart. Denne rapporten er en evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner.

Rapporten viser at besøksforbud er godt etablert som et forebyggende beskyttelsestiltak i norsk rett, men at det er utfordringer knyttet til håndhevingen av brudd på besøksforbud.

Manglende håndheving av brudd kan føre til at trusler og i sin ytterste konsekvens vold får fortsette til tross for at utøver er ilagt besøksforbud. En manglende håndheving betyr dermed at besøksforbud ikke gir den beskyttelsen som er forutsatt av lovgiver.

Evalueringen er gjennomført av Jane Dullum på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringen inngår i NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet).

Les mer om rapporten og intervju med Dullum på oslomet.no

Dullum, J. (2019). Besøksforbud – straffeprosessloven § 222a. En evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner. NOVA Rapport 1/19

 

Les mer 0 kommentarer
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ny rapport: Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll

Fafo har skrevet rapport om foreldreskap og sosial kontroll.

Rapporten setter særlig søkelyset på innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka.

Forskerne tar for seg holdninger til seksualitet og unges frihet, samt bakgrunn for og utbredelse av ulike typer foreldrerestriksjoner i ungdoms sosiale liv. Deretter ser de nærmere på foreldrenes egne perspektiver på det å oppdra barn og unge i Norge, før de vender blikket mot dynamikken i familierelasjoner preget av sterk sosial kontroll og mekanismer for sosial endring over tid.

Analysene er basert en kvantitative studie av ungdom i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer med foreldre, ungdom og personer i hjelpeapparatet.

Les hele rapporten hos Fafo

Les mer 0 kommentarer