Voldsprogrammet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
Kvinne skriver på pc.

Søk masterstipend fra Voldsprogrammet

Skal du skrive masteroppgave og er interessert i vold og «negativ sosial kontroll» i en minoritetskontekst? Da kan du søke stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA.

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, er et femårig forskningsprogram (2014–2019) finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Vi lyser ut inntil 4 masterstipend på 15 000 kroner for studieåret 2019–20. Stipendet er primært beregnet på masterstudenter i fag som psykologi, sosiologi, antropologi, sosialt arbeid, kriminologi og juss, men studenter fra andre fag kan komme i betraktning.

Stipendene lyses ut i tilknytning til følgende prosjekter og tildeles masterstudenter som vil skrive oppgave om beslektede problemstillinger:

Ett av stipendene er øremerket masteroppgaver i juss og kriminologi. Blant annet oppfordrer vi juss-studenter til å skrive oppgaver med utgangspunkt i begrepet negativ sosial kontroll.

For å søke på stipendet må du:

  • Være tatt opp på et masterstudium
  • Legge ved prosjektskisse (3–5 sider) som omhandler masteroppgavens tema, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, samt framdriftsplan, navn på veileder og redegjørelse for oppgavens relevans for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
  • Sende inn CV med kontaktinformasjon
  • Legge ved dokumentasjon på avlagte eksamener

Send søknaden til lotte.andersen@oslomet.no.

Fristen for å søke er 12.04.2019.

Halvparten av stipendet utbetales umiddelbart ved tildeling av stipend, siste halvpart utbetales ved ferdigstilt oppgave. Oppgaven må i utgangspunktet leveres innen normert tid og oppnå karakteren C eller bedre for at siste del av stipendet kan utbetales. Stipendoppgaver vil bli gjort tilgjengelig på programmets nettside.

Les mer 0 kommentarer
Anja Bredal Foto: NOVA

Vil forhindre at barn etterlates i utlandet

Anja Bredal fra Voldsprogrammet og NOVA skal lede den regjeringsnedsatte ekspertgruppen som skal gi råd om hvordan vi kan forebygge at barn og unge blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Ekspertgruppen skal gjennomgå inntil 10 enkeltsaker hvor barn og unge har blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje. Gjennomgangen skal gi kunnskap om hva som har skjedd og årsakene til hendelsene. Ekspertgruppen skal blant annet se på om utsendelsen kunne vært forhindret, og om det har forekommet svikt i offentlige instansers håndtering av sakene før utsendelse og etter hjemkomst. Det skal legges særlig vekt på hvordan barn og unge selv har opplevd hjelpeapparatet.

På bakgrunn av gjennomgangen skal ekspertgruppen gi råd og anbefalinger om hvordan fremtidige tilfeller kan forebygges og forhindres.

Les mandatet til ekspertgruppen.

Anja Bredal er sosiolog og forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet. Bredal har mer enn 20 års erfaring som forsker på tematikk som tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

– Det er flott at regjeringen tar konkrete grep for å styrke hjelpeapparatets arbeid med disse sakene. Jeg gleder meg til å dykke ned i dette sammen med så mange kompetente fagfolk, uttaler Bredal.

Øvrige medlemmer

  • Terje Bjøranger, politiadvokat i Kripos
  • Heidi Wittrup Djup, ved Klinikk for Krisepsykologi i Bergen
  • Mubarak Beegsi, minoritetsrådgiver ved Rud videregående skole
  • Pegah Zomorodi, koordinator mot vold i nære relasjoner i Utlendingsdirektoratet
  • Elisabeth Gording Stang, dr. juris og professor i barnerett ved OsloMet
  • Leoul Mekonen, studieleder ved R-BUP Øst og medlem i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets referansegruppe for Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Foto: StudioVest/NOVA

Les mer 0 kommentarer
10-årig gutt og kvinne ser ut et vindu med ryggen til. Foto: colourbox.com

Ny rapport: Evaluering av besøksforbud

NOVA har evaluert bruken av besøksforbud i saker om vold i nære relasjoner. Rapporten viser at håndhevingen av brudd på besøksforbudet ikke er god nok.

Besøksforbud (straffeprosessloven § 222a) ble lovfestet i 1995. Bestemmelsen har som formål å beskytte voldsutsatte ved at den potensielle utøveren forbys å kontakte eller oppsøke den utsatte. Det å bryte et besøksforbud er straffbart. Denne rapporten er en evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner.

Rapporten viser at besøksforbud er godt etablert som et forebyggende beskyttelsestiltak i norsk rett, men at det er utfordringer knyttet til håndhevingen av brudd på besøksforbud.

Manglende håndheving av brudd kan føre til at trusler og i sin ytterste konsekvens vold får fortsette til tross for at utøver er ilagt besøksforbud. En manglende håndheving betyr dermed at besøksforbud ikke gir den beskyttelsen som er forutsatt av lovgiver.

Evalueringen er gjennomført av Jane Dullum på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringen inngår i NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet).

Les mer om rapporten og intervju med Dullum på oslomet.no

Dullum, J. (2019). Besøksforbud – straffeprosessloven § 222a. En evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner. NOVA Rapport 1/19

 

Les mer 0 kommentarer
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ny rapport: Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll

Fafo har skrevet rapport om foreldreskap og sosial kontroll.

Rapporten setter særlig søkelyset på innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka.

Forskerne tar for seg holdninger til seksualitet og unges frihet, samt bakgrunn for og utbredelse av ulike typer foreldrerestriksjoner i ungdoms sosiale liv. Deretter ser de nærmere på foreldrenes egne perspektiver på det å oppdra barn og unge i Norge, før de vender blikket mot dynamikken i familierelasjoner preget av sterk sosial kontroll og mekanismer for sosial endring over tid.

Analysene er basert en kvantitative studie av ungdom i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer med foreldre, ungdom og personer i hjelpeapparatet.

Les hele rapporten hos Fafo

Les mer 0 kommentarer

Call for Abstracts

The Third European Conference on Domestic Violence (ECDV) will take place in Oslo, Norway 1-4 September 2019. Deadline for abstract submission: 1 February 2019.

The conference will provide a forum to discuss some of today’s most pertinent and critical issues relating to domestic violence.

Currently we experience diverging and contradictory policy developments. New legislation and innovative approaches to combat domestic violence have been introduced across Europe. However, in some parts of Europe, violence against women and children is decriminalised or considered justified under certain conditions. Domestic violence largely continues to be neglected as a major political issue and expenditure cuts threaten effective responses. Migration and globalisation pose challenges for governments and civil society engaged in the prevention and elimination of violence. New technologies produce new vulnerabilities as well as possibilities for tracking and identifying perpetrators.

The aim of this conference is to bring together researchers, academics, students, professionals, practitioners and policy-makers from Europe and further afield to share and build new perspectives on these and related issues.

Keynote Speakers

Our conference will feature internationally well-known keynote speakers including:

  • Rebecca and Russell Dobash, who will draw some lines from when they published their first book in 1979 until today, focusing on what we have learned, what we can conclude and what the pressing issues for the future are.
  • Jane Freedman, who will bring up issues around gender-based violence against migrants and refugees.
  • Frank Mullane, who will talk about advocacy after fatal domestic abuse and the inquiries that follows.
  • Per Isdal, who will discuss the impact on the professional when working in the domestic violence field.

We welcome contributions that present empirical findings, engage with key (political or theoretical) debates in the field or describe new or promising service/practice developments.

NB: The deadline for abstract submission is 12 February 2019 (extended deadline).

Please visit our conference website for more information: https://ecdv-oslo.org/

The conference is organised by NOVA – Norwegian Social Research at Oslo Metropolitan University and the Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS).

We look forward to seeing you in Oslo!

On behalf of the organisers

Scientific committee:
Carolina Øverlien, associate professor (NKVTS);
Kari Stefansen, research professor / Svein Mossige, professor (NOVA)

Organising committee:
Ingrid Smette, PhD (NOVA); Solveig Bergman, Dr.Soc.Sc. (NKVTS)

Les mer 0 kommentarer
Erin M. Danielsen (NOVA) og Ida Hansen (N.K.S.)

NOVA skal evaluere tiltaket “Ressursvenn”

NOVA har fått i oppdrag av Norske kvinners sanitetsforening (N.K.S.) å evaluere tiltaket «Ressursvenn» i 2019.

Ressursvenn startet som et pilotprosjekt i Oslo kommune, og var et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Sanitetsforening, N.K.S., og Oslo Krisesenter. Målgruppen for tiltaket er kvinner utsatt for vold som har bodd på krisesenter, og som skal etablere seg på nytt etter oppholdet.

En ressursvenn er en frivillig kvinne som fungerer som en støttespiller for den voldsutsatte kvinnen i denne fasen. Bakgrunnen for tiltaket er kunnskap om at kvinner utsatt for vold i mange tilfeller mangler et nettverk som kan støtte dem. Ressursvennen skal hjelpe kvinnen til å «finne sine egne ressurser i en ny hverdag», ved å være et medmenneske og en som kvinnen kan finne på hyggelige ting sammen med. Tiltaket er nå i ferd med å implementeres nasjonalt.

Ved hjelp av kvalitative intervjuer med både frivillige ressursvenner og kvinner som har blitt koblet med en ressursvenn, vil NOVA søke å finne ut om tiltaket fungerer etter hensikten, hvilken betydning tiltaket har hatt for de involverte, og om det er noe som bør gjøres annerledes.

Evalueringsprosjektet inngår som en del av Voldsprogrammet, og er tilknyttet Seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern. Prosjektet ledes av Kari Stefansen, sosiolog og forsker I, som også er en del av ledergruppen for Voldsprogrammet. Eirin Mo Danielsen, sosiolog og forsker III, vil gjennomføre evalueringen.

Resultatene fra evalueringen vil presenteres i en NOVA-rapport som vil foreligge høsten 2019.

Foto: Eirin Mo Danielsen (NOVA) og Ida Hansen (N.K.S.)

Les mer 0 kommentarer
Signering av samarbeidsavtale. Foto: Myre/UiO

NOVA og Det juridiske fakultet (UiO) skal samarbeide mer

av Nina Eriksen

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo inngikk 5. desember 2018 en intensjonsavtale om samarbeid om forskning, forskerstøtte og formidling.

De to avtalepartnerne samarbeider i dag om forskning og formidling, med flere miljøer ved begge institusjonene som er i kontakt, og over tid har det blitt tydelig at institusjonene har sammenfallende interesser og komplementære kompetanser på flere felt.

Det er særlig forskere ved Voldsprogrammet på NOVA og tilsatte på Institutt på kriminologi og rettssosiologi ved UiO som har framskyndet samarbeidet.

“Det er gledelig, og ønskelig, at NOVA og fakultetet nå formaliserer og styrker samarbeidet om forskning og formidling. Sammen kan forskere i de to institusjonene etablere et tyngdepunkt som sikrer begge bedre konkurransevilkår nasjonalt og internasjonalt, ” understreket dekan ved Det juridiske fakultet Dag Michalsen ved UiO.

“Jo mer ordnet samfunnet blir, jo viktigere blir det legale aspektet, så dette er et viktig, ja nødvendig, samarbeid for oss,” sier NOVAs direktør, Iver Neumann.

Avtalen ble signert av Dag Michalsen og Iver Neumann.

Foto: S.H. Myre/UiO

Les mer 0 kommentarer
Gatebilde. Folk i silhuett. Foto: colourbox

Kunnskap om og holdninger til vold i befolkningen

Sentio har gjennomført en kartlegging av kunnskap om vold og overgrep i befolkningen på oppdrag fra Bufdir.

Vold og overgrep har et omfang som gjør det til en alvorlig utfordring når det gjelder oppvekstsvilkår, samfunnsdeltakelse og folkehelse. Å bidra til at befolkningen har kunnskap om vold og overgrep, og at berørte har kjennskap til aktuelle hjelpetiltak, er derfor en sentral oppgave for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

For å kunne målrette innsatsen best mulig, har Bufdir gitt Sentio Research i oppdrag å foreta en kartlegging av kunnskap om vold og overgrep i befolkningen (fenomenforståelse), om aktuelle hjelpetilbud og tanker om aktuelle handlingsscenarier med mistanke om vold. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det i liten grad foreligger kartlegginger av kunnskap om disse temaene.

Resultatene fra undersøkelsen gir viktige indikasjoner for Bufdirs innsats innen både forebygging, informasjonsarbeid og kompetansehevingsarbeid. Det kan være vanskelig å måle fenomenforståelse og kunnskap i en befolkningsundersøkelse, og resultatene må tolkes med varsomhet . Samtidig er funnene langt på vei samstemmer med kunnskap som allerede foreligger.

Fysisk og psykisk vold

Undersøkelsen viser at mange regner først og fremst fysiske krenkelser som vold. Eksempler på psykiske krenkelser og uønsket seksuell oppmerksomhet ved bruk av digital kommunikasjon blir sjeldnere regnet som vold: nesten halvparten vil ikke karakterisere latterliggjøring, ydmykelser og kontroll av partners økonomi som vold. Mer enn 1 av 3 karakteriserer ikke det å få tilsendt uønskede seksuelle bilder/videoer eller det å bli presset til å gifte seg mot sin vilje som vold.

Vold på jobben

Blant ansatte i tjenester som potensielt møter voldsutsatte i sitt arbeid, er andelene som ikke karakteriserer disse handlingene som vold noe lavere, men likevel relativt høye. Informasjons- og kompetansehevingstiltak bør på denne bakgrunnen fokusere på at vold og overgrep kan arte seg på mange ulike måter, og ikke bare som fysisk vold.

Vold i nære relasjoner er mye mer enn slag og spark. Voldsutsatte sier ofte at psykisk vold oppleves som verre å leve med enn fysisk vold. Å være utsatt for psykisk vold kan ha like alvorlige konsekvenser som fysisk vold.

Vanskeligere å fange opp psykisk vold

En gjennomgang av forekomststudier viser at for å få en god forståelse av omfang og konsekvenser av vold mot menn, er det særlig viktig å fange opp psykisk vold. Når voldsutsatte søker hjelp og forteller om «problemer hjemme», «et vanskelig samliv» og en partner «med psykiske problemer», kan det handle om alvorlig vold, med både fysiske, psykiske og seksuelle krenkelser.

Last ned rapporten her

Les mer 0 kommentarer
Ei frustrert jente jobber på datamaskinen sin. Jente: 13 år. Foto: Jonas Frøland/ Scanpix

Nettovergrep mot barn: Omfanget av saker øker og sakene blir grovere

En ny studie fra NOVA viser at antallet tips til Kripos øker, og at innholdet i sakene blir grovere. Studien bygger på opplysninger fra Kripos, politiet og nettleverandører.

Tekst: Halvard Dyb. Illustrasjonsfoto: Jonas Frøland/Scanpix

Forfatterne bak en ny NOVA-rapport om nettovergrep mot barn er bekymret over utviklingen.

– Det er all grunn til å ta utviklingen når det gjelder nettovergrep mot barn på alvor, sier professor Svein Mossige ved UiO og NOVA, OsloMet.

På få år har sexrelaterte overgrep mot barn på nettet vokst til å bli et betydelig samfunnsproblem. Så langt har vi bare begrenset kunnskap om hva som skjer i møtet mellom barn og overgriper.

Nå har professor og psykolog Svein Mossige sammen med psykologspesialist Line M.T. Aanerød gjennomført prosjektet: Nettovergrep mot barn i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert prosjektet.

Ved hjelp av data fra Kripos og samtaler med politiet og nettoperatørene Facebook, Movie Star Planet og Slettmeg.no har forskerne sett på omfanget av sexrelaterte nettovergrep mot barn, innholdet i sakene og mulige konsekvenser disse kan få for de involverte.

Les mer 0 kommentarer

Rapportlansering: Nettovergrep mot barn – et samfunnsproblem?

NOVA: Det er snart 30 år siden vi tok i bruk internettet. Fortsatt har vi bare begrenset kunnskap om hva som skjer der ute – ikke minst når det gjelder nettovergrep mot barn.

Torsdag 6. desember slipper NOVA ved OsloMet rapporten Internettovergrep mot barn i Norge 2015–2017

Sted: S-141, Pilestredet 48 OsloMet – storbyuniversitetet
Dato og tid:
torsdag 6. desember 2018 kl. 09.00 – 10.30

NOVA ved OsloMet inviterer til lansering av rapporten: Internettovergrep mot barn 2015 – 2017. Basert på erfaring fra Kripos, politiet, tjenesteleverandører og internasjonal forskning vil professor Svein Mossige og psykolog Line Merete Tangen Aanerød gi oss et innblikk i blant annet hva nettovergrep er og hvilke typer nettovergrep som avdekkes i Norge.

Videre beskrives politiets utfordringer ved etterforskning av nettovergrep og tjenestetilbyderes erfaring med nettovergrep.

Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.

Innledere

På programmet så langt står innlegg fra Svein Mossige, Line Merete Tangen Aanerød, seksjonsleder Laila Søndrol ved Seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, senior rådgiver Kristin Bilberg, Justis- og beredskapsdepartementet, Marianne Høyer, politiadvokat II, fagleder voldtekt og påtaleansvarlig for SOBI-gruppa (Seksuelle overgrep mot barn på Internett), Trøndelag politidistrikt og Marianne Neraal, policy manager for Facebook i Norge og Danmark.

Program og påmelding

Les mer 0 kommentarer
Illustrasjonsfoto: colourbox.com. Svart hvitt foto av kvinne med hendene foran ansiktet.

NOVA søker kvinner med minoritetsbakgrunn til intervju om familievold

NOVA gjennomfører et komparativt prosjekt om vold mot kvinner. Vi vil sammenligne erfaringene til kvinner med majoritetsbakgrunn og minoritetsbakgrunn.

Tidligere annonse på Facebook og Twitter ga overveldende respons fra etnisk norske kvinner. Nå trenger vi flere kvinner med minoritetsbakgrunn.

Vi ønsker både deltakere som er født i Norge med innvandrede foreldre, og kvinner som selv har innvandret til Norge. Deltakerne skal ha bakgrunn fra ikke-vestlige land/regioner som Tyrkia, Irak, Iran, Midt-Østen, Balkan, Nord-Afrika, Somalia, Eritrea, Gambia, Pakistan, Afghanistan, India og Sri Lanka.

Vi søker kvinner som har vært utsatt for vold og utnytting fra en mann med samme bakgrunn, eventuelt fra svigerfamilie. Det kan være psykisk eller fysisk vold, inkludert seksuell vold. Vi ønsker å intervjue kvinner som har opplevd vold over noe tid (ikke enkelthendelse). Vi vil også gjerne ha kontakt med kvinner som har følgende erfaringer:

  • Mannen var gift med flere kvinner samtidig (for eksempel i ett religiøst og ett sivilt ekteskap) mot kvinnens vilje
  • Mannen/svigerfamilien nektet henne skilsmisse, som del av et bredere volds- og utnyttingsbilde
  • Mannen og/eller svigerfamilien truet med å sende eller sendte henne til opprinnelseslandet eller annet land som ledd i vold og utnytting

Vil du bli intervjuet, eller trenger du mer informasjon? Kontakt en av oss:

Prosjektleder Anja Bredal, anja.bredal@oslomet.no eller telefon: 9003 6967

Forsker Eirin Mo Danielsen, eirinmo.danielsen@oslomet.no, eller telefon: 938 53 759

Det er frivillig å delta i forskning, og man kan ombestemme seg når som helst uten å oppgi en årsak. Du bestemmer selv hva du vil og ikke vil fortelle om. Alle som blir intervjuet skal være anonyme. For mer informasjon:

http://blogg.hioa.no/voldsprogrammet/2018/08/20/nova-soker-kvinner-som-har-opplevd-vold-til-forskningsprosjekt/

Les mer 0 kommentarer
Universitetet i Oslo. Juridisk fakultet. Foto: UiO

Lunsjseminar: Æresrelatert vold og sosial kontroll i minoritetsfamilier

Forskergruppen VERDI ved UiO inviterer til lunsjseminar om æresrelatert vold og sosial kontroll i minoritetsfamilier. Påmelding innen 12. november.

På seminaret diskuterer vi hvordan forskning på barnevernsaker i minoritetsfamilier kan bidra til en fruktbar offentlig samtale, til politisk endring og endring i forvaltningspraksis. På hvilken måte spiller rettslige prinsipper om barnets beste og vern mot diskriminering inn?

Innledere er Anja Bredal og Elisabeth Grøtteland. Tone Wærstad kommenterer.

Ordstyrer: professor May-Len Skilbrei.

Det serveres lunsj, kaffe og te.

Tid og sted: 20. nov. 2018 12:00 – 13:30, Møterom 571, Domus Nova

Om deltakerne

Bredal er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Hun har nylig publisert rapporten “Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll” (ekstern lenke). Se også rapporten “Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter. En gjennomgang av saker i fylkesnemnda” (ekstern lenke).

Grøtteland er seniorforsker i Bufdir. Hun har arbeidet med veilederen “Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold – en veilder til barnevernstjenesten” (ekstern lenke).

Wærstad er postdoktor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet. Hennes forskning omhandler blant annet sprøsmål om hvordan staten kan sikre minoritetskvinners rettigheter i møte med diskriminerende strukturer innad i familiene.

Skilbrei er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og professor 2 ved Voldsprogrammet på NOVA.

Påmelding

Av hensyn til matservering er det nødvendig med påmelding. Frist: 12. november 2018.

Les mer 0 kommentarer
Ung dame med langt mørkt hår ser utover. Illustrasjonsfoto: colourbox

Ny rapport fra IMIDi om tvangsekteskap

IMDis arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2017

Ordningen med minoritetsrådgivere på utvalgte skoler og integreringsrådgivere på utvalgte utenriksstasjoner ble opprettet i 2008 i forbindelse med Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008– 2011), og det har vært ansatt minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler og ved utenriksstasjoner siden den gang.

Evalueringer av ordningene har vist positive resultater, de dekker behov for råd, veiledning og bistand av enkeltpersoner og bidrar til å styrke kompetansen i skole, hjelpeapparat og utenrikstjenesten om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, og andre former for æresrelatert vold.

Denne rapporten presenterer tall på saker innrapportert av minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere i 2017, og hvordan sakene fordeler seg på ulik type problematikk, kjønn, alder, landbakgrunn mm. Rapporten bør sees i sammenheng med IMDis årsrapport for 2017, og rapportering på Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020).

Last ned rapporten IMDIs arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2017.

Se også rapporten fra VIVE: Metoder i arbejdet med æresrelaterede konflikter og negativ social kontrol

Les mer 0 kommentarer
Lege med liten jente med ryggen til på legekontoret. Foto: colourbox.com

Pris for arbeid mot vold i nære relasjoner 2018

Justis- og beredskapsdepartementet ber om innspill til gode samarbeids- og samordningstiltak som kandidater til pris for arbeid mot vold i nære relasjoner for 2018.

Frist for å foreslå kandidater er 16. november 2018.

Samordnet innsats

I arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner er samordnet innsats helt avgjørende. Bare der de ulike aktørene samarbeider godt med hverandre kan vi sørge for at den som trenger det får god hjelp til rett tid. Samarbeid er også avgjørende for det forebyggende arbeidet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil også i 2018 dele ut en samarbeids- og samordningspris. Prisen skal tildeles «gode, lokalt forankrede og varige samarbeidsprosjekter som har som mål å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner».

Prisen er på 250 000 kroner. Prismidlene skal benyttes til å styrke samarbeids- og samordningstiltaket.

Om forslagene

Forslag til prisvinnere må inneholde en beskrivelse av hvordan tiltaket er organisert og hvorfor tiltaket er en god kandidat til å vinne prisen.

Det bes om innspill til departementet innen 16. november 2018. Innspillene sendes til postmottak@jd.dep.no, med kopi til hilde.knotten@jd.dep.no.

Konferanse 13. desember i Bergen

Prisen skal overrekkes i tilknytning til en konferanse om vold i nære relasjoner med presentasjon av gode modeller for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Konferansen finner sted i Bergen, 13. desember 2018. Påmeldingsinformasjon vil om kort tid bli lagt ut på departementets hjemmeside.

Les mer 0 kommentarer
Skriver på pc - hender i fokus. Foto: colourbox.com

Søk masterstipend fra Voldsprogrammet

Skal du skrive masteroppgave og er interessert i vold og «negativ sosial kontroll» i en minoritetskontekst? Da kan du søke stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA.

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, er et femårig forskningsprogram (2014-2019) finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Vi lyser ut inntil 5 masterstipend på 15.000 kroner for studieåret 2018-19. Stipendet er primært beregnet på masterstudenter i fag som psykologi, sosiologi, antropologi, sosialt arbeid, kriminologi og juss, men studenter fra andre fag kan komme i betraktning. Stipendene utlyses i tilknytning til følgende prosjekter og tildeles masterstudenter som vil skrive oppgave om beslektede problemstillinger:

Prosjekt 1: Ungdom og foreldre i flerkulturelle og -religiøse miljøer: Ærbarhetsnormer og sosial kontroll

Prosjekt 2: Vold og utnytting i et transnasjonalt landskap

Prosjekt 3: Tvangsekteskap og æresrelatert vold: Rettslige og utenrettslige virkemidler

For å søke på stipendet må du:

  • Være tatt opp på et masterstudium
  • Legge ved prosjektskisse (3-5 sider) som omhandler masteroppgavens tema, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, samt framdriftsplan, navn på veileder og redegjørelse for oppgavens relevans for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
  • Sende inn CV med kontaktinformasjon
  • Legge ved dokumentasjon på avlagte eksamener

Send søknaden til lotte.andersen@oslomet.no

Fristen for å søke er 15.11.2018.

Halvparten av stipendet utbetales umiddelbart ved tildeling av stipend, siste halvpart utbetales ved ferdigstilt oppgave. Oppgaven må i utgangspunktet leveres innen normert tid og oppnå karakteren C eller bedre for at siste del av stipendet kan utbetales. Stipendoppgaver vil bli gjort tilgjengelig på programmets nettside.

Les mer 0 kommentarer

Ny rapport om partnervold

VIVE: Psykisk vold er den mest utbredte form for partnervold, viser en ny rapport fra forskningsinstituttet VIVE i Danmark.

Fra omtalen av rapporten på VIVEs nettsider:

Over tre gange så mange kvinder som mænd bliver udsat for psykisk vold fra en nuværende eller tidligere partner. Og den psykiske partnervold rammer over dobbelt så mange kvinder som den fysiske vold. Det konkluderer en ny rapport, der for første gang sætter tal på fænomenet.

Knap 4 ud af 100 kvinder har inden for et år været udsat for psykisk vold fra en nuværende eller tidligere partner. Det samme gælder godt 1 ud af 100 mænd.

Dermed er psykisk vold den mest udbredte form for partnervold og rammer dobbelt så ofte som fysisk vold. Det er også den partnervold, der har størst kønsmæssig slagside. Det viser en ny rapport fra VIVE.

– Uanset, hvilken form for partnervold vi taler om, så går den hyppigere ud over kvinder end mænd. Men risikoen er suverænt størst, når det gælder den psykiske vold, siger seniorforsker Mai Heide Ottosen, der er forfatter til rapporten.

Den psykiske vold rammer kvinder tre gange hyppigere end mænd, mens andre former for partnervold rammer dobbelt så ofte.

Psykisk og fysisk vold kan opleves lige alvorligt

Med rapporten bliver der for første gang sat tal på, hvor mange mennesker herhjemme der årligt bliver udsat for psykisk vold fra nuværende eller tidligere partnere.

Og det er vigtigt også at sætte fokus på denne type vold, fordi den kan opleves som lige så alvorlig som fysisk vold.

– Tidligere undersøgelser har peget på, at de mennesker, der er udsat for den psykiske vold, finder den meget nedbrydende. Desuden kan den være en forløber for fysisk partnervold, siger Mai Heide Ottosen.

Psykisk partnervold er i rapporten defineret som et mønster af vedvarende nedgørende handlinger, der kan have tendens til at eskalere over tid. Volden kommer til udtryk som trusler, nedværdigende behandling, manipulation eller kontrollerende adfærd, og i sidste ende kan ofret blive berøvet frihedsrettigheder.

Les mer og last ned rapporten på nettsidene til VIVE

Les mer 0 kommentarer
Kvinne skriver på pc.

Nye masteroppgaver levert

To av masterstudentene som i vår ble tildelt stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA har nå levert og forsvart oppgavene sine.

De to er jurist Kristin Kvam, som har skrevet oppgaven “Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis” og kriminolog Maria Hansen, som har skrevet oppgaven ” Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter”.

Under finner du korte sammendrag av oppgavene, samt lenke til de fullstendige oppgavene på nett.

Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis
Kristin Kvam, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2018

Oppgaven søker å gi en redegjørelse for påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning av familievoldssaker. Straffeprosessloven, som regulerer påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning, er preget av skjønnsmessige vurderinger og konstaterer derfor få konkrete plikter.

Som en konsekvens av den norske straffeprosesslovens utforming følger de fleste faktiske forpliktelsene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og interne retningslinjer og rundskriv fra Riksadvokaten.

Oppgavens fokus har vært å statuere hvilke forpliktelser som faktisk foreligger under etterforskning av familievoldssaker, og så langt det går undersøke om norsk praksis er i samsvar med de rettslige regler og interne retningslinjer som foreligger.

 

Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter
Maria Hansen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2018

Denne oppgaven er en narrativ analyse av fortellingene til elleve kvinner som har blitt voldtatt, men som ikke har anmeldt voldtekten.

Voldtekt kan forstås som en handling der offerets vilje overvinnes på en særlig seksuell måte. Hun frarøves muligheten til å handle, og nektes å være aktiv og anerkjent som en fullverdig deltaker i den seksuelle interaksjonen. Hun har ingen kontroll og hun har ingen reelle valg.

Selv om kvinnene, mer eller mindre, begrepsfester sine erfaringer som voldtekt, anmeldte de aldri denne. En måte å forstå dette valget på er at ved å ikke anmelde, eller fortelle om, voldtekten kunne kvinnene gjenskape en følelse av å ha kontroll etter å ha vært i en situasjon der denne følelsen har vært nektet dem.

Å ikke anmelde voldtekt har ofte blitt fremstilt og forstått som et uttrykk for undertrykkelse, analysene i denne oppgaven viser at å ikke anmelde kan forstås som en form for motmakt.

Les mer 0 kommentarer
Mørk silhuett av ung kvinne mot mørke trær. colourbox.com

Ny rapport om barnevernet og minoritetsjenter som opplever vold

NOVA: Klarer barnevernet å hjelpe unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vold hjemme?

De siste 20 årene har det vært økende offentlig oppmerksomhet rundt tenåringsjenter med innvandrerbakgrunn som trenger hjelp på grunn av tvangsekteskap, æresrelatert vold og streng kontroll i hjemmet. På tross av at det i denne perioden er samlet mye kompetanse om temaet i ulike deler av barnevernet, har vi begrenset kunnskap om barnevernets arbeid.

Nå har NOVA-forskerne Anja Bredal og Eli Ramsvik Melby ved OsloMet utført en studie der de har sett på hvilke erfaringer de unge jentene, barnevernsansatte og beredskaps- og fosterhjemsforeldrene har gjort seg, og hvilke spesielle utfordringer de står overfor.

Jentenes erfaringer

De unge kvinnene som forskerne har intervjuet, har ulik landbakgrunn og botid i Norge og familiene deres har varierende sosioøkonomisk status. Alle har opplevd sterkt begrensende kontroll og psykisk eller fysisk vold etter at de nærmet seg eller kom i puberteten.

– Kontroll av kvinners seksualitet og bekymring for familiens ære er en sentral dimensjon ved voldens rasjonalitet, selv om voldsutøvelsen også kan ha sammenheng med rus, psykisk uhelse og traumer hos utøver, sier Bredal som presiserer at studien ikke sier noe om omfanget av vold og kontroll.

Krevende grensedragning

Sakene som ikke handler om fysisk vold, byr på noen særskilte utfordringer for barneverntjenesten. Ifølge forskerne er dette saker som saksbehandlere både er opptatt av og strever med.

Flere er i villrede om hvor grensen går mellom hva som er streng oppvekst og hva som er omsorgssvikt

Anja Bredal

– Flere er i villrede om hvor grensen går mellom hva som er en streng oppvekst og hva som kan karakteriseres som omsorgssvikt i henhold til barnevernloven, forklarer Bredal.

– Dette er da også spørsmål som langt fra er avklart fra myndighetenes side, og som vi trenger en barnevernfaglig og rettslig diskusjon om, sier hun.

Ikke uvanlig at jentene ombestemmer seg

Forskerne finner et mønster i det de ansatte i det kommunale barnevernet og i plasseringstiltakene forteller. Det handler om jenter som forteller om kontroll og vold, for så å trekke tilbake det de har sagt – og om jenter som blir plassert utenfor hjemmet fordi de er redde for represalier, og som så vil flytte tilbake igjen etter kort tid. Dette kan skje både tidlig i forløpet eller etter plassering. Disse vekslingene er vanskelig å håndtere for barnevernet.

Her har barneverntjenesten en sentral utfordring i å hindre at jenta trekker tilbake historien sin som følge av press fra familien eller manglende støtte fra barnevernet, påpeker forskerne. De må forstå jentas posisjon i familiehierarkiet, der hun i kraft av sin alder og kjønn befinner seg nederst.

Fellesmøter mellom jenta og foreldrene bør ikke brukes tidlig i saken, fordi hun da er svært sårbar og ofte ikke vil klare å stå imot når foreldrene presser henne til å trekke tilbake det hun har sagt.

Anja Bredal. Foto: NOVA

Anja Bredal. Foto: NOVA

Samtidig påpeker Bredal at jentenes veksling ikke alltid er til å unngå, og at det gjenspeiler den komplekse livssituasjonen de er i.

– Barnevernet må være forberedt på at dette kan skje, og bruke alle muligheter til å holde døra til jenta og familien åpen, understreker hun. – Dersom saken må henlegges fordi jenta trekker tilbake det hun har fortalt, bør man henlegge med bekymring, slik at den kan åpnes igjen etter seks måneder.

Studien viser at dialog med foreldrene er en vesentlig utfordring, også i lys av jentenes veksling. Mens noen har opplevd så grove krenkelser og trusler at de ikke ser noen mulighet for gjenforening, er det i andre saker potensial for endring. Bredal påpeker at jenter som opplever ufrihet hjemme, like fullt kan være glad i og knyttet til familien.

I rapporten forteller barnevernsansatte at de har erfaringer med at noen foreldre strammer inn kontrollen fordi de er redde og mangler kunnskap om det norske samfunnet og ungdomskultur. De ser for seg at datteren er helt ute og kjøre, mens jenta selv opplever at hun har det superstrengt hjemme.

Etter hvert begynner hun kanskje å lure seg unna og å lyge for å få litt større handlingsrom. Så reagerer foreldrene med vold når de avslører henne. De oppfatter at de er i ferd med å miste henne, mens jenta bare ønsker å få litt mer frihet og litt mindre hierarki, uten å måtte gi avkall på familiefellesskapet og tilhørigheten der.

Belastende sikkerhetstiltak

Jenter som blir plassert utenfor hjemmet, kan være preget av sterk frykt for og savn etter familien. Strenge sikkerhetstiltak er med på å forsterke ensomheten. Både savnet av og press fra familien kan medføre at jenta kontakter familien, noen ganger bak hjelpernes rygg.
– Dette er jenter som har flyktet fra sterk kontroll og ufrihet. Både de unge kvinnene og erfarne barnevernsarbeidere vi har intervjuet, understreker at man må samarbeide med jenta om å finne realistiske tiltak som ikke oppleves som å flytte fra ett fengsel til et annet, forteller Bredal.

Forskerne finner at bevisstheten og kunnskapsnivået om sikkerhet varierer i barneverntjenesten. Mens noen barneverntjenester burde ta risiko mer på alvor, advarer forskerne også mot å overdrive trusselnivået.

– Det er behov for mer kompetanse på hvordan man skal kartlegge, vurdere og håndtere risiko i den enkelte sak, inkludert samarbeid og arbeidsdeling med politiet.

– Å jobbe med familien bør ses som en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Dialog med foreldrene er nødvendig for at de skal slutte å lete etter og presse jenta tilbake, og for å sikre at hun ikke utsettes for fare dersom hun velger å flytte hjem igjen, avslutter Bredal.

Kilde: Bredal, A., & Melby, E.R.: Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll. NOVA Rapport 9/18

Om studien

Utgangspunktet for studien var Barne- og likestillingsdepartementets ønske om forskningsbasert kunnskap om barnevernets arbeid med jenter som er utsatt for vold og/eller streng kontroll i minoritetsfamilier. Formålet har vært å gjøre barnevernets tilbud til jentene og deres familier bedre. Datamaterialet har bestått av kvalitative intervjuer med unge kvinner med barnevernserfaring, og med ansatte i den kommunale barneverntjenesten, fosterhjemtjenesten og inntaksenheter i det statlige barnevernet samt fosterhjem og barnevernsinstitusjoner – til sammen i alt 72 personer.
Les mer 0 kommentarer
Illustrasjonsfoto: colourbox.com. Svart hvitt foto av kvinne med hendene foran ansiktet.

NOVA søker kvinner som har opplevd vold til forskningsprosjekt

Forskere ved NOVA ønsker å intervjue kvinner som har opplevd vold og utnytting fra ektemann/samboer og/eller fra svigerfamilie.

Oppdatering: vi søker nå kun etter kvinner med bakgrunn fra et ikke-vestlig land, da vi har fått tilstrekkelig med henvendelser fra etnisk norske kvinner.

Hvem er aktuell som intervjupersoner?

Vi søker kvinner som har vært utsatt for vold og utnytting fra mannlig partner/ektefelle, og/eller fra svigerfamilie. Det kan være psykisk eller fysisk vold, inkludert seksuell vold. Vi ønsker å intervjue kvinner som har opplevd vold over noe tid (ikke enkelthendelse).

Vi vil også gjerne ha kontakt med kvinner som har opplevd at mannen var gift med flere kvinner samtidig (for eksempel i ett religiøst og ett sivilt ekteskap) mot deres vilje, og kvinner som har blitt nektet skilsmisse av mannen, som del av et bredere volds- og utnyttingsbilde.

Kvinner som har blitt sendt til eller etterlatt i et annet land som ledd i vold og utnytting, er også en del av prosjektet.

Majoritet: Vi søker kvinner med bakgrunn fra majoritetsbefolkningen (etnisk norske) som har vært utsatt for vold fra en mann med samme bakgrunn, eventuelt fra svigerfamilie.

Minoritet: Vi søker kvinner med bakgrunn fra ikke-vestlige land (f. eks. Tyrkia, Irak, Iran, Midt-Østen, Nord-Afrika, Somalia, Eritrea, Gambia, Pakistan, Afghanistan, India eller Sri Lanka) som har vært utsatt for vold fra en mann med samme bakgrunn, eventuelt fra svigerfamilie.

Prosjektet gjelder både kvinner som er født i Norge med innvandrede foreldre, og kvinner som selv har innvandret til Norge.

Frivillighet og anonymitet

Det er frivillig å delta, og vi vil behandle data konfidensielt. Alle som intervjues vil være anonyme. Ingen vil kunne gjenkjennes i det vi skriver. Deltakere vil få et brev med nærmere informasjon om personvern.

Ta kontakt!

Har du selv vært utsatt for vold og har lyst til å dele dine erfaring, vil vi gjerne at du kontakter oss på e-post, sms eller telefon. Er du usikker på om du er i målgruppa, vil vi også gjerne høre fra deg.

Hvis du kjenner en som har vært utsatt for vold, er det flott om du tipser henne om prosjektet. Hvis hun er positiv eller trenger mer informasjon, vil vi gjerne få ringe henne. Da er det fint om du får lov til å gi hennes telefonnummer til oss. Hun kan også kontakte oss direkte, hvis hun foretrekker det.

Intervjuene skal foregå august–oktober 2018. Vi intervjuer ansikt-til-ansikt eller på telefon. Et intervju tar 1–2 timer. Vi ønsker informanter fra hele landet. Tolk kan skaffes.

Forskningsprosjektet er en del av Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet og Utdanningsdepartementet. Forskerteamet består av Anja Bredal (prosjektleder) og Eirin Mo Danielsen.

Vennlig hilsen

Anja Bredal
Prosjektleder

Telefon: 9003 6967
E-post: anja.bredal@oslomet.no

Les mer
May-Len Skilbrei. Foto: J. Ystehede, UiO

Skilbrei til Voldsprogrammet

May-Len Skilbrei er no tilsett i ei 10-prosent stilling på Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet.

Skilbrei er sosiolog og har sidan midten av 1990-tallet forska på spørsmål om forholdet mellom kjønn, seksualitet og makt.

Dei siste åra har ho vore spesielt oppteken av kjønn og sårbarheit i migrasjonsprosessen og av rettsleg og velferdspolitisk handtering av prostitusjon, menneskehandel og valdtekt.

Skilbrei vil framover jobbe på Voldsprogrammet på NOVA ved sidan av si stilling som professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

Ho er allereie involvert i samarbeid med NOVAs forskarar på Voldprogrammet, men vil no bli endå meir integrert i arbeidet med å vidareutvikle programmet og å styrke den vitskaplege formidlinga frå satsinga.

Besøk tilsettsida til May-Len Skilbrei på UiO

Les mer 0 kommentarer
Ung i Oslo 2018, illustrasjonsfoto. Tre ungdommer har det gøy. Foto: colourbox.com

Ung i Oslo 2018

Dei fleste ungdom i Oslo har det bra, men fleire fortel om vald i heimen og seksuelle overgrep.

I ungdataundersøkinga Ung i Oslo 2018 fortel 9 prosent av ungdomane at dei har blitt slått med vilje av ein vaksen i familien i løpet av det siste året minst ein gong.

For dei fleste handlar dette om ein einskilt hending, og det er vanskeleg å vite kor alvorleg akkurat desse hendingane har vore. Rundt 2 prosent har blitt slått 2–4 gongar, og 1,6 prosent fem gongar eller meir.

Det er også ein del unge som seier at dei er redde for å bli utsett for vald i familien, men likevel færre enn dei som sjølv har blitt slått. 2 prosent seier at dei er svært redde, medan 4 prosent er litt redde.

Unge med innvandrarbakgrunn er langt meir utsette for vald frå ein vaksen i familien, og det er fleire som er redde for å bli utsett for vald i familien enn unge med norskfødde foreldre. Samstundes er det klare sosioøkonomiske skilnadar, med langt større utbreiing i lågare sosiale lag.

Seksuelle overgrep

I Ung i Oslo blei ungdom på vidaregåande spurt om nokon i løpet av det siste året hadde pressa eller tvinga dei til samleie eller andre seksuelle handlingar.

8 prosent av jentene og 4 prosent av gutane har opplevd dette. For dei aller fleste som har blitt utsett for slike overgrep, har det skjedd ein gong. Men det er også ungdom som har blitt usett fleire gongar.

Jenter med norskfødde foreldre er mest utsett. I denne gruppa har kvar niande ungdom opplevd slike overgrep minst ein gong siste år.

Kjelde: Bakken, A. (2018). Ung i Oslo 2018. NOVA Rapport 6/18

Les meir om funna frå Ung i Oslo 2018

Les mer 0 kommentarer
Familie på tur i parken. Illustrasjonsfoto

Ny rapport om forebygging

NKVTS: Ny rapport om forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner.

Rapporten kartlegger tiltak mot vold i nære relasjoner. Både tiltak som rettes mot befolkningen generelt og tiltak som er rettet mot de mest risikoutsatte og sårbare individene, familiene eller gruppene i samfunnet er omtalt.

Forebygging av slik vold kan skje både før volden oppstår og ved å stanse pågående vold. Rapporten er avgrenset til tiltak som iverksettes før volden har oppstått, og som rettes mot befolkningen generelt eller mot de mest risikoutsatte. Det er en forutsetning for de inkluderte tiltakene at det foreligger forskningsbasert evaluering eller annen skriftlig dokumentasjon. Vi viser også til eksempler på tiltak fra andre land, og drøfter hvilke prinsipper og kriterier som er viktige å ta hensyn til i det videre forebyggingsarbeidet i Norge.

Et godt voldsforebyggende arbeid krever tidlig innsats, langsiktighet, samordning og at ulike perspektiv og kunnskapstradisjoner inkluderes. Det er behov for økt innsats på tiltak for å forhindre at vold og overgrep i det hele tatt oppstår. Dette innebærer blant annet å prioritere tiltak rettet mot barn, unge og deres familier. Det utvikles nå flere langsiktige programmer som retter seg til denne målgruppen. Derimot er det mer vanskelig å finne eksempel på forebyggingstiltak rettet mot voksne, med unntak av medie- og informasjonskampanjer og noen tiltak rettet mot personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Det er viktig å sikre en kunnskapsbasert og samordnet forebyggende innsats. De aller fleste av de omtalte tiltakene har ikke blitt evaluert. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning. Allikevel gir dokumentasjonen vi har identifisert viktig kunnskap om hvordan tiltakene har fungert for brukere og ansatte. Slike erfaringer kan ha stor betydning for det videre arbeidet med forebygging av vold og overgrep.

Kilde:
Moen, L. H., Bergman, S., & Øverlien, C. (2018). Forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner. Kartlegging av kunnskap for veien videre. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2018).

Les mer 0 kommentarer
Gutt skjuler seg bak en stor hvit bamse foran et vindu. Foto: colourbox.com

Ny avhandling: gruppbehandling for barn som varit utsatta för våld

Linnéuniversitetet: Barn som har bevittnat våld mot en förälder mår bra av gruppterapi.

Symtom på post-traumatisk stress är dock ofta bestående och barnen har behov av kompletterande behandling och stöd. Det visar forskare Karin Pernebo i en avhandling av från Linnéuniversitetet.

– Resultaten från studierna visar att barnen uppskattade och drog nytta av att delta i gruppterapierna, säger Pernebro til forskning.se. Att en stor del av barnen visade posttraumatisk stress även efter deltagande i gruppterapierna pekar på ett behov av rutiner för kontinuerlig och uppföljande bedömning av symptom och behandlingsbehov.

Tidigare studier visar att befintliga insatser är uppskattade men att de ofta är otillräckliga. I en avhandling har Pernebo tittat på hur man bättre kan förstå vad som är verksamt och hur olika typer av insatser kan förbättras.

Avhandlingen belyser att en del barn kan behöva andra, kompletterande eller fler insatser. Vid allvarliga symptom på posttraumatisk stress kan insatser som inkluderar direkt individanpassat fokus på upplevda trauman och på relationen mellan förälder och barn vara värdefulla.

– Att vara med om svåra livshändelser, som till exempel att bevittna våld mot sin mamma under uppväxten, är en betydande riskfaktor vad gäller psykisk och fysisk hälsa och utveckling under barndomen, säger Karin Pernebo.

Les hele artikkelen hos forskning.se

Avhandling
Children in group interventions after exposure to violence towards a caregiver. Experiences, Needs, and Outcomes

Les mer 0 kommentarer
Skriver på pc - hender i fokus. Foto: colourbox.com

Nye masterstipend tildelt

Nå er det besluttet hvem som får årets masterstipender fra Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet.

Det er tredje gang stipendet deles ut til studenter som skriver oppgaver som har relevans for temaet vold i nære relasjoner. Hensikten er å stimulere til økt forskningsinteresse for denne tematikken blant studentene.

Åtte stipend ble tildelt følgende studenter:

Francis Adu-Mensah
Master in International social Welfare and Health Policy, OsloMet – Oslo Metropolitan University
Prosjekttittel: Exposure to physical and sexual violence, mental health and help-seeking among Norwegian youth: A cross-sectional study using data from UngVold 2015

Grethe Andersson
Master i familieterapi og systemisk praksis, VID vitenskapelige høyskole
Prosjekttittel: Reflekterende team i konsultasjonens tjeneste. Bruk av reflekterende team i statlige konsultasjonsteam for barn og unge som er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep

Charlotte Fladvad
Master in global studies, VID Vitenskapelige høyskole
Prosjekttittel: Ungdoms perspektiver på negativ sosial kontroll i et transnasjonalt landskap

Maria Hansen
Master i kriminologi ved Universitetet i Oslo (UiO)
Prosjekttittel: Kvinners begrunnelser for å ikke anmelde voldtekt

Kristin Kvam
Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB)
Prosjekttittel: Påtalemyndighetens straffeforfølgningsplikter i familievoldssaker

Tina Moseide
Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB)
Prosjekttittel: Voldtektsbestemmelsen – Bør straffeloven endres slik at det inntas et samtykkekrav?

Lisa Vestvatn
Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT)
Prosjekttittel: Krenkelsesbegrepet i Straffelovens § 282

Michael Wondemu
Master i International social Welfare and Health Policy, OsloMet – Oslo Metropolitan University
Prosjekttittel: Municipal-Level Variations in Violent Behaviour and its Association to Municipal-Level Factors and Health-Risk Behaviours among Norwegian Youth: A Cross-Sectional Study using Ungdata Survey 2014-2016

 

Les mer 0 kommentarer
Kari-Stefansen. Foto: NOVA

Ny lærebok om seksuell vold

May-Len Skilbrei fra UiO og Kari Stefansen fra Voldsprogrammet ved NOVA har skrevet lærebok om seksuell vold.

Seksuell vold vekker mye oppmerksomhet i offentlig debatt, og for studenter og fagpersoner er det viktig å kjenne fagfeltet.

Seksuell vold – En samfunnsvitenskapelig innføring gir en bred introduksjon til temaet seksuell vold med særlig vekt på voldtekt. Boken presenterer forskningsfunn fra norske og internasjonale fagmiljøer, og betydningen av begrepsfesting, perspektiver og tilnærmingsmåter går som en rød tråd gjennom framstillingen.

Seksuell vold avgrenses og rammes av straffeloven og innretting av forebyggingstiltak, og boken viser hvordan dette har endret seg over tid.

Boken henvender seg til alle som trenger kunnskap om seksuell vold i yrket de skal utøve, og henvender seg særlig til studenter ved helse- og sosialfaglige utdanninger, politiutdanningen og i fag som kriminologi og sosiologi.

Boken er gitt ut på forlaget Cappelen Damm Akademisk.

Toppbilde: Kari Stefansen, foto: StudioVest/NOVA

Les mer 0 kommentarer