Voldsprogrammet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner

Ny rapport: Barnevernets sikkerhetsarbeid bør bedres

En ny forskningsrapport fra NOVA viser at barnevernsansatte trenger mer kompetanse og kunnskap om hvordan hensynet til sikkerhet kan bedres i plasseringssaker.

Barnevernsansatte er usikre på hvordan de skal jobbe med barns sikkerhet, viser en ny studie fra OsloMet. Rapporten «På utrygg grunn – Barnevernstjenestens arbeid med sikkerhet ved plassering» er skrevet av Ingvil Thallaug Øverli, fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

I prosjektet har Øverli forsket på sikkerhetsarbeidet som gjøres i plasseringssaker der det foreligger bekymring om barnets sikkerhet. Hun fant at det for mange er en krevende balansegang å skulle vurdere hvilke tiltak som vil gi et tilstrekkelig sikkerhetsnivå rundt et barn – og samtidig ivareta barnets behov for frihet og omsorg.

I arbeidet med studien har Øverli gjennomført telefonintervjuer med 19 barnevernstjenester spredt over hele landet og med nøkkelpersoner i politiet. Hun har også deltatt på en workshop hos Kripos.

Trenger bedre veiledningsmateriell

Øverli har også undersøkt barnevernets veiledningsmateriell for arbeid med sikkerhet i plasseringssaker, og hun beskriver dette arbeidet som oppstykket, uoversiktlig og tidvis vagt. Hun mener at et godt veiledningsmateriell med tydelig begrepsbruk og enhetlig beskrivelse av roller og ansvar er avgjørende for å styrke barnevernets kompetanse.

Studien viser at det arbeides ulikt på visse områder når det gjelder sikkerhetsarbeid, dette oppdaget Øverli som et gjennomgående trekk i samtalene med barnevernsansatte. Flere forteller om saker som har gjort dem klar over at det har vært sikkerhetshull i deres egne rutiner, og at de har manglet kompetanse og erfaring i å vurdere risiko.

Hun fant også at de ansattes bruk av ulike begrep knyttet til sikkerhetsarbeid, som blant annet risikovurdering, trusselvurdering, skjult adresse, sperret adresse og sikkerhetsplan, varierer i stor grad. Denne forvirringen kan gjøre krevende saker i barnevernet enda vanskeligere.

Ulike holdninger til politisamarbeid

– Den manglende kunnskapen gjør at barnevernstjenesten ofte tar kontakt med politiet for å få hjelp til å vurdere sikkerhetstiltak i utfordrende saker. Det til tross for at det egentlig ikke er politiets mandat å vurdere tiltak som barnevernet skal igangsette, sier Øverli i et intervju med fagbladet Fontene.

Barnevernsansatte har vært utrygge på hva som er den beste fremgangsmåten, hvilke konkrete rutiner som bør følges og hvilke hensyn som er viktige å ivareta i oppfølgingen av sikkerhetstiltak rundt barn, viser forskningen. For mange ansatte har det derfor hjulpet å kontakte trusselansvarlig i politiet i behandlingen av krevende saker.

I forslag til ny barnevernslov foreslås en meldeplikt til politiet når barnevernstjenesten plasserer et barn på sperret adresse. Forskeren fant at barnevernsansatte har ulike erfaringer og innstillinger til å involvere politiet i eget arbeid. I noen sammenhenger er barnevernet avhengig av politiets kompetanse om sikkerhetsarbeid, men denne avhengigheten kan også skape en relasjon der barnevernets arbeid kommer i skyggen av politiets fremgangsmåte og vurderinger.

Krevende å gjennomføre samvær

Ifølge forskningsrapporten har barnevernstjenesten sjelden plasseringssaker der trusselnivået mot et barn er så høyt at det vurderes vedtak som skjult eller sperret adresse. Når et slikt tiltak likevel vurderes, medfører dette problemstillinger knyttet til hva som er barnets beste. Mange ansatte opplever det som problematisk å påføre barn i en sårbar situasjon et inngripende og belastende sikkerhetsregime.

For barn med skjermet adresse, opplever barnevernsansatte det som særlig krevende å sørge for samvær med barnets biologiske foreldre fordi det krever et omfattende sikkerhetsopplegg å hindre at adressen kan oppspores.

– De barnevernsansatte strekker seg langt for å gjøre samværene så gode som mulig, men de strenge sikkerhetstiltakene skaper store utfordringer, sier forsker Øverli til Fontene.

Kilde

Øverli, I. T. (2020). På utrygg grunn – Barnevernstjenestens arbeid ved plassering. NOVA-rapport 10/20

Les mer 0 kommentarer
Knyttneve i forgrunn og uklart barn i bakgrunn. Foto: colourbox.com

Konsekvenser av vold i barndommen

NOVA: Nytt forskningsprosjekt om konsekvenser av å bli utsatt for vold i barndommen.

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA/OsloMet fikk i slutten 2019 finansiering til en ny programperiode på fem år. Ett av prosjektene som skal i gang i denne perioden omhandler konsekvenser av å bli utsatt for vold i barne- og ungdomstiden.

En rekke spørsmål skal belyses i prosjektet, blant annet om det å bli utsatt for vold i barndommen påvirker framtidige livsbetingelser, om det er sosial ulikhet i konsekvensene av voldserfaringer og om kjennetegn ved voldserfaringene har innvirkning på utfallet over tid. Prosjektet vil på denne måten bidra med svært viktig kunnskap om framtidige livsbetingelser for barn og unge som opplever vold i oppveksten.

Datamaterialet i prosjektet består av koblinger mellom besvarelser fra spørreundersøkelsen UngVold 2007 (Mossige og Stefansen, 2007) og registeropplysninger fra Statistisk sentralbyrå.

Et nasjonalt representativt utvalg elever på siste trinn i videregående skole besvarte i 2007 et spørreskjema i skoletiden, bestående av spørsmål om voldserfaringer, samt informasjon om blant annet trivsel, levekår og sosiale relasjoner. Elevene samtykket samtidig til at deres besvarelser kunne kobles til en rekke opplysninger fra offentlige registre knyttet til skole og utdanning, inntekt, trygdemottak, familie- og bosituasjon og straffbare forhold.

Prosjektet starter opp i 2020 og skal følge hele Voldsprogrammets andre prosjektperiode fram til 2024. Datamaterialet er planlagt anonymisert innen utgangen av 2026.

Har du deltatt i prosjektet?

Behandlingen av personopplysninger i prosjektet gjøres på bakgrunn av samtykket som ble gitt i forbindelse med spørreundersøkelsen UngVold 2007. Ingen ved forskningsinstituttet NOVA har direkte tilgang til opplysninger som viser hvem enkeltpersoner er, men gjennom sammenstilling av opplysninger kan det være mulig å identifisere enkeltpersoner. Alle opplysninger blir behandlet strengt konfidensielt.

Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:

  • innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg, og å få utlevert en kopi av opplysningene,
  • å få rettet personopplysninger om deg,
  • å få slettet personopplysninger om deg, og
  • å sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.

For spørsmål om prosjektet, ta kontakt med prosjektleder ved NOVA Lars Roar Frøyland (lars.r.froyland@oslomet.no / tlf. 913 100 76) eller personvernombud ved OsloMet Ingrid Jacobsen (ingrid.jacobsen@oslomet.no / tlf. 993 02 316).

Les mer

Hvordan håndteres voldtekt og seksuell vold i de nordiske landene?

Forskere fra de fem skandinaviske landene presenterer nye forskningsfunn om voldtekt i boken «Rape in the Nordic countries – continuity and change».

I oktober ble antologien «Rape in the Nordic countries – continuity and change» utgitt. Boken er et samarbeid mellom forskere fra de fem skandinaviske landene, og presenterer flere nye funn og originale forskningsbidrag.

Flere av forskerne ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA bidrar med artikler i boken deriblant Kari Stefansen, Lars Roar Frøyland, May-Len Skilbrei, Mette Løvgren og Monika Grønli Rosten.

– Vi er veldig fornøyde med å ha bidrag fra alle de fem nordiske landene. Til tross for at seksuell vold er et voksende felt internasjonalt, har det vært gjort lite forskning på dette i Norden, sier Kari Stefansen.

Hun er leder av Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet, og har sammen med May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo og Marie Bruvik Heinskou, fra Københavns Universitet, vært redaktør for boken.

Til tross for at seksuell vold er et voksende felt internasjonalt, har det vært gjort lite forskning på dette i Norden.

Internasjonale forskjeller

Til tross for at de nordiske landene rangeres høyt når det gjelder likestilling og befolkningens følelse av sikkerhet, viser studier at omfanget av seksuelle krenkelser er høyt.

– Voldtektslitteraturen er ofte nasjonal, og mye av forskningen kommer fra USA og England.

Det er ikke gitt at internasjonal forskning er overførbar til en nordisk kontekst. De nordiske landene skiller seg fra mange andre land når det gjelder likestilling, en aktiv velferdsstat og til dels lovgivning mot seksuelle krenkelser, forteller Stefansen.

Stefansen beskriver «Rape in the Nordic countries – continuity and change» som en tverrfaglig bok om voldtekt. Boken belyser voldtekt og andre former for seksuell vold som fenomen, og utforsker hvordan landene benytter strafferett og statlig politikk til å bekjempe dette.

Fra BDSM til digital seksuell vold

Boken er tematisk organisert i fire deler, og omhandler ny forskning på overgripere, ofre, strafferett og forebygging. I kjernen av bokens teoretiske diskusjoner er temaer som samtykke, makt, seksuell etikk, grensesetting og offer- og overgriperkonstruksjoner.

De nordiske landene skiller seg fra mange andre land når det gjelder likestilling, en aktiv velferdsstat og til dels lovgivning mot seksuelle krenkelser.

Kapitlene handler blant annet om grensen mellom samtykke og tvang i en BDSM-setting, seksuell frigjøring i ekteskap og digital seksuell vold. Stefansen bidrar blant annet med et kapittel om gråsoner i seksuelle krenkelser.

Kari-Stefansen. Foto: NOVA

Kari Stefansen er forsker I og leder av Voldsprogrammet, hun er blant redaktørere for «Rape in the Nordic countries – continuity and change». Foto: StudioVest/ NOVA

– I kapittelet diskuterer jeg hvor vanskelig grensedragningene mellom ønskede og uønskede seksuelle handlinger kan være. Hva slags kontekst handlingen skjer i blir viktig for hvordan vi forstår den, sier Stefansen.

– Et annet kapittel jeg har vært med på, handler om hvordan forskere går fram når omfanget av voldtekt skal måles. Hva slags tall man får påvirkes av hvordan man spør. Fordi slike tall ofte blir brukt som fakta, er det viktig å vise fram hvordan de er produsert.

Nyttig pensumbidrag

– Vi håper at boken og enkeltkapitler kan brukes i undervisning. Mange av kapitlene tar opp tema som det er viktig at kommer på pensum i profesjonsutdanningene. Ikke minst gjelder det temaet digital seksuell vold. I boka har vi blant annet et dansk bidrag som har kartlagt hvor vanlig det er å dele seksuelle bilder uten samtykke, og et norsk bidrag som belyser hvordan utøvere av seksuell vold kan tenke om det de gjør, sier Stefansen.

Boken ligger åpent tilgjengelig for alle som ønsker å laste den ned.

Kilde

Bruvik Heinskou, M. (Red.), Skilbrei, M.L. (Red.), Stefansen, K. (Red.). (2020). Rape in the Nordic Countries. London: Routledge, https://doi.org/10.4324/9780429467608

Les mer 0 kommentarer
Portrait of the middle-aged woman looking through the window on a rainy day

Nye 25 millioner til voldsforskning

Justis- og beredskapsdepartementet har bevilget nye 25 millioner kroner til videreføring av NOVA og OsloMet sitt forskningsprogram om vold i nære relasjoner de neste fem årene.

Med den nye satsingen beløper finansieringen av forskningsmiljøet om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA seg til 59 millioner kroner over ti år, med støtte fra både Justis- og beredskapsdepartmentet (JD) og Kunnskapsdepartementet.

– Enormt gledelig, sier Guro Ødegård, fungerende direktør ved NOVA. – Dette er en anerkjennelse av den flerfaglige samfunnsvitenskapelige voldsforskningen som vi har bygget opp gjennom mange år ved NOVA, også før den første fem-årsperioden.

Programmet styrker også et viktig felt ved NOVA, nemlig hvordan velferdsstaten håndterer vold og overgrep som samfunnsproblem gjennom rettslige virkemidler og ulike typer av tiltak og tjenester. Programmet gir mulighet for både bredde og dybde i forskningen.

Første fem år: en investeringsperiode

I den første perioden av Forskningsprogram om vold i nære relasjoner, eller Voldsprogrammet, fra 2014–2019 ble det samlet inn store mengder data, og forskerne fikk begynt på viktige analyser.

Voldsprogrammet har blant annet tatt for seg temaene vold og overgrepserfaringer blant unge, ulike effekter av vold og overgrep, seksuell vold, vold i minoritets- og majoritetsfamilier, voldsutsattes møte med systemer og tjenester samt negativ sosial kontroll og tvangsekteskap.

Det har vært høy aktivitet, og forskerne har publisert mange vitenskapelige artikler og flere bøker, samt avholdt to store konferanser (lenke).

Forsker Kari Stefansen Foto: StudioVest/NOVA

Forsker I Kari Stefansen er påtroppende leder av Voldsprogrammet.  Foto: StudioVest/NOVA

– Fem nye år gir oss muligheter for å fordype oss, videreutvikle og utvide den forskningen som er gjort i den første programperioden, forteller påtroppende leder for Voldsprogrammet, Kari Stefansen.

Nye forskningstema

De neste fem årene vil forskerne blant annet følge utviklingen i barn og unges utsatthet videre, gjennom et samarbeid med Ungdata. Seksuell vold og vold i parforhold vil også være sentrale tema i neste periode. Forskerne skal blant annet se nærmere på psykisk vold som fenomen og på den voldsutsattes situasjon der flere rettslige prosesser går parallelt, for eksempel en barnefordelingssak og en barnevernssak.

– Vi vil også legge enda større vekt på justissektoren gjennom å rette søkelyset mot en større del av straffesakskjeden, forteller Stefansen

Styring og samordning vil også være sentrale temaer i neste programperiode.

Langsiktig finansiering en forutsetning for god forskning

– Vi er stolte av hva forskerne i Voldsprogrammet har fått til, sier Per Martin Norheim-Martinsen, viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet.

– Store forskningsprogrammer med langsiktig finansiering er viktig for et universitet – det tar tid å bygge kunnskap og robuste fagmiljøer. Forskningsprogrammet adresserer viktige spørsmål – som berører befolkningens velferd og samfunnets ansvar.

Relevant for utdanningene

– Mye av det vi forsker på er svært relevant for utdanningene ved OsloMet. Forskerne i programmet er ikke koplet til utdanningene, men vil gjerne bidra, forteller Stefansen.

– I den nye programperioden har vi etablert et samarbeid med journalistutdanningen, hvor vi skal få komme inn og forelese for framtidige journalister. Formålet er både å vekke interessen for temaet blant studentene og gi redskaper de kan benytte når de skal lage saker som involverer vold og overgrep.

– Vi vil også gjerne ha kontakt med flere utdanninger, avslutter hun.

Les mer 0 kommentarer

Ny rapport: Evaluering av Ressursvenn

Mange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA evaluert tiltaket Ressursvenn på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening, der frivillige stiller opp for å hjelpe dem tilbake til hverdagen.

En ressursvenn er en frivillig kvinne som skal tilby sosial støtte til en voldsutsatt person som befinner seg i reetableringsfasen etter et krisesenteropphold.

Omslag av rapport NOVA-rapport 10/19Tiltaket startet opp i Oslo som et samarbeidsprosjekt mellom N.K.S, Oslo Sanitetsforening og Oslo Krisesenter, og igangsettes nå flere steder i landet. Evalueringen baserer seg hovedsakelig på erfaringer fra Oslo, og er gjennomført ved hjelp av kvalitative intervjuer med ressursvenner, voldsutsatte deltakere og andre involverte.

Evalueringen viser at tiltaket har hatt positiv betydning for de aller fleste, og deltakerne har opplevd støtte på ulike måter. Å ha en ressursvenn har blant annet betydd mindre ensomhet, å bli møtt med forståelse samt å få praktisk hjelp. Sosiale aktiviteter med andre voldsutsatte og ressursvenner, i tillegg til tettere oppfølging underveis i frivilligperioden, kan bidra til å styrke tiltaket ytterligere.

Les intervju med Eirin Mo Danielsen på oslomet.no

Kilde

Danielsen, E.M. (2019). Evaluering av Ressursvenn. Et frivillig hjelpetiltak for voldsutsatte personer i reetableringsfasen. NOVA-Rapport 10/19

Les mer 0 kommentarer
Jente som skjuler ansiktet med hår, skader på armen.

Ny artikkel: Ungdommer om selvskading

En studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.

«Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smertene innvendig. Mor har alltid fått meg til å føle meg mindreverdig (…) Skadet meg selv også på grunn av voldtektene, ville bare bli kvitt alt, og aldri mer tenke på det igjen.»

Slik beskriver en av elevene i tredje klasse på videregående sin egen selvskading.

Hun er en av 313 elever som har svart på spørsmålet «Tenk på sist gang du skadet deg selv. Kan du beskrive hendelsen?» i spørreundersøkelsen UngVold fra NOVA ved OsloMet.

– Det som går igjen i beskrivelsene fra ungdommene er at det skjer noe uhåndterlig i relasjoner som er viktige for dem, og at følelsene blir for overveldende å takle, sier voldsforsker Svein Mossige ved OsloMet.

Sammen med psykolog Malin Pedersen Kvaale har han skrevet bokkapittelet «Ungdommers fortelling om egen selvskading» i den ferske boka «Vold i nære relasjoner».  Mossige er tilknyttet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner – Voldsprogrammet, ved NOVA.

Stort omfang

I spørreundersøkelsen svarer 14 prosent av videregåendeelevene at de har skadet seg selv med vilje en eller flere ganger.

– Dette er et stort omfang, og i tråd med det internasjonale studier om selvskading har vist, sier Mossige.

Mange ser kanskje for seg en som risper eller kutter seg selv når de hører om selvskading, men ungdommene beskriver et bredt spekter av metoder.

– Noen lar seg for eksempel utnytte seksuelt, og sexen blir en form for selvskading. Andre drikker eller ruser seg så mye at de påfører kroppen skade, og kan lettere bli utsatt for vold og misbruk.

Fysisk smerte overdøver psykisk smerte

Ungdommenes beskrivelser gir innblikk i vanskelige tanker, følelser og erfaringer, slik som her:

«Jeg orket ikke livet. Sliten av alle tankene som er i hodet. Har negative tanker som jeg prøver å unnslippe. Det er bedre å føle fysisk smerte enn psykisk smerte.»

– Den følelsesmessige belastningen er så stor, at de tyr til selvskading for å mestre de vanskelige følelsene. Den fysiske smerten de påfører seg selv overdøver de psykiske smertene de opplever, utdyper Mossige.

Samtidig er lindringen kortvarig.

– Selvskadingen er en løsning som blir et problem. De som selvskader kan fort falle tilbake når ting blir vanskelig, og selvskadingen kan dermed bli en vane, forklarer voldsforskeren.

Les hele artikkelen på oslomet.no

Hva er selvskading?

Selvskading er å bevisst skade egen kropp på ulike måter. Handlingene kan gi alt fra forbigående skade, til skade som innebærer stor risiko for liv og helse.
Kilde: Boka «Vold i nære relasjoner»

Kilder

Malin Pedersen og Svein Mossige. Ungdommers fortelling om egen selvskading. I:  Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt & Svein Mossige (red.) Vold i nære relasjoner. Forståelser, konsekvenser og tiltak. Universitetsforlaget, 2019.

Mossige, S., Huang, L., Straiton, M. & Roen, K. (2014). Suicidal ideation and self-harm among youths in Norway: associations with verbal, physical and sexual abuse. Child and Family Social Work, 21, 166–175.

Les mer 0 kommentarer
Gatebilde. Folk i silhuett. Foto: colourbox

Ny rapport: Flergifte

NOVA har gitt ut notatet: Flergifte. Kunnskapsstatus om polygami, migrasjon og kvinners situasjon.

Rapporten gir en kunnskapssammenstilling om flergifte og polygam praksis hovedsakelig blant ikke-vestlige migranter i en vestlig kontekst.

Litteraturgjennomgangen viser generell mangel på forskning om temaet, og det er gjort svært lite forskning i Norge.

Rapporten er del av prosjektet om vold og utnyttelse av kvinner, og forskningsfunn om kvinners erfaringer er særlig vektlagt.

Kunnskapsdepartementet har finansiert arbeidet.

Les eller last ned rapporten:
Ramsvik, E.M. & A. Bredal: Flergifte. Kunnskapsstatus om polygami, migrasjon og kvinners situasjon. NOVA Notat

Les mer 0 kommentarer

Ny bok: Vold i nære relasjoner

Forskere fra NOVA og NKVTS gir ut ny bok om vold i nære relasjoner.

Boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner i en norsk kontekst. Kapitlene i boken drøfter et bredt spekter av forskning, teori og praksis. Boken henvender seg til forskere og studenter, ansatte i hjelpeapparatet, sivilsamfunn og beslutningstakere.

Hvordan skal vi forstå og bekjempe vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden.

Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som:

  • Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem?
  • Hva er seksuell vold i parforhold?
  • Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte?
  • Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp?
  • Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg?
  • Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner?
  • Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister?
  • Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt?
  • Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet?
  • Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse?

Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.

Kilde: Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S. (Red.) (2019). Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Universitetsforlaget

Les mer 0 kommentarer
Reflection of autumn trees and silhouette of a girl looking out the window

Ny rapport: Følgeevaluering av Prosjekt November

NOVA har gjennomført en følgeevaluering av Prosjekt November, Oslo politidistrikts pilotering av en samarbeidsmodell i saker om vold i nære relasjoner.

Omslag NOVA-rapport 8/19Følgeevalueringen viser at Prosjekt November er kommet langt i sin måloppnåelse hva gjelder å legge til rette for bedre oppfølging av utsatte, utøvere og pårørende, bedre rådgivning og informasjon samt bedre sikkerhet/ forebygging av ny vold.

Ett av målene med prosjektet var at politiet og det øvrige tjenesteapparatet skulle gi bistand til utsatte for vold i nære relasjoner i samme lokalitet. Dette har ikke skjedd. Rapporten forklarer hvorfor den manglende måloppnåelsen ikke primært er Prosjekt Novembers ansvar.

Det gis også anbefalinger for videreføring av arbeidet i Oslo politidistrikt og mulig overføringsverdi til resten av landet.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som del av NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet).

Referanse:

Anja Bredal (2019). Sikkerhet og støtte i familievoldssaker: Følgeevalueringen av Prosjekt November. NOVA Rapport 8/19. Oslo: NOVA, OsloMet

Les mer 0 kommentarer

Vi søker frivillige studenter til konferansejobb

Vi søker studenter som ønsker å jobbe frivillig under den internasjonale konferansen om vold i nære relasjoner, 1.- 4. september i Oslo.

Er du student med  interesse for temaet vold i nære relasjoner? Nå har du mulighet til å delta på en internasjonal konferanse uten å måtte betale konferanseavgiften.

Du får høre gode forelesere med bakgrunn fra mange fag, som psykologi, sosialt arbeid, barnevern, kriminologi, psykologi og sosiologi. Det vil også være presentasjoner av sentrale tiltak og institusjoner på voldsfeltet.

De frivillige får kostgodtgjørelse på kr 570,- per dag.

Om konferansen

Den europeiske konferansen om vold i nære relasjoner, Third European Conference on Domestic Violence (ECDV) (https://ecdv-oslo.org) med 700 deltagere fra hele verden, finner sted på Oslo Kongressenter på Youngstorget i Oslo fra mandag 2. september til onsdag 4. september. Søndag 1. september er klargjøring / riggedag. Vi trenger studenter til oppgaver alle dagene.

Om oppgavene

Arbeidsoppgaver:

  • Ønske deltagere velkommen
  • Registrere deltagere
  • Bistå som møteromsansvarlig
  • Bistå med konferanseapp
  • Bistå i posterutstillingen

Vi tar gjerne imot ønsker om tider og oppgaver. Mer detaljert informasjon om arbeidsoppgavene vil følge. Studentene vil primært jobbe to og to. Det vil bli gitt opplæring på stedet.

Dato og tid

Vi ønsker primært studenter som kan jobbe alle de fire aktuelle dagene. Tidspunkt for arbeidet og antall timer vises i tabellen under.

Dato Fra kl.: Til kl.: Antall timer*
Søndag 1/9 14:00 20:00 6 timer
Mandag 2/9 07:00 19:00 opp til 10 timer
Tirsdag 3/9 07:00 18:00 opp til 10 timer
Onsdag 4/9 07:00 17:00 opp til 10 timer

*Antall timer er et ca.-antall.

Alle dager bortsett fra søndag 1. september starter med frokostmøte kl. 07.00. Lunsj alle dager unntatt søndag er inkludert.

Vi skriver gjerne referansebrev for de som ønsker det.

Vi søker deg som:

  • Er komfortabel med (å snakke) engelsk
  • Liker å jobbe i et internasjonalt miljø
  • Er villig til å jobbe noen få, men lange og intensive dager
  • Er motivert, positiv og serviceinnstilt

Søkere fra alle fag er velkomne, og du trenger ikke å ha tidligere eller relevant jobberfaring.

Søknadsprosess

Send en e-post til ECDVSTU@ccnorway.no med litt informasjon om deg selv og hvorfor du ønsker å jobbe som frivillig på konferansen (maks 300 ord), og når du kan jobbe.

Søknadsfrist: 18. august. Vi ser frem til å motta din søknad.

Ved spørsmål vennligst send oss en e-post.

 

Les mer 0 kommentarer
Kvinne skriver på pc.

Søk masterstipend fra Voldsprogrammet

Skal du skrive masteroppgave og er interessert i vold og «negativ sosial kontroll» i en minoritetskontekst? Da kan du søke stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA.

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, er et femårig forskningsprogram (2014–2019) finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Vi lyser ut inntil 4 masterstipend på 15 000 kroner for studieåret 2019–20. Stipendet er primært beregnet på masterstudenter i fag som psykologi, sosiologi, antropologi, sosialt arbeid, kriminologi og juss, men studenter fra andre fag kan komme i betraktning.

Stipendene lyses ut i tilknytning til følgende prosjekter og tildeles masterstudenter som vil skrive oppgave om beslektede problemstillinger:

Ett av stipendene er øremerket masteroppgaver i juss og kriminologi. Blant annet oppfordrer vi juss-studenter til å skrive oppgaver med utgangspunkt i begrepet negativ sosial kontroll.

For å søke på stipendet må du:

  • Være tatt opp på et masterstudium
  • Legge ved prosjektskisse (3–5 sider) som omhandler masteroppgavens tema, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, samt framdriftsplan, navn på veileder og redegjørelse for oppgavens relevans for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
  • Sende inn CV med kontaktinformasjon
  • Legge ved dokumentasjon på avlagte eksamener

Send søknaden til lotte.andersen@oslomet.no.

Fristen for å søke er 12.04.2019.

Halvparten av stipendet utbetales umiddelbart ved tildeling av stipend, siste halvpart utbetales ved ferdigstilt oppgave. Oppgaven må i utgangspunktet leveres innen normert tid og oppnå karakteren C eller bedre for at siste del av stipendet kan utbetales. Stipendoppgaver vil bli gjort tilgjengelig på programmets nettside.

Les mer 0 kommentarer
Anja Bredal Foto: NOVA

Vil forhindre at barn etterlates i utlandet

Anja Bredal fra Voldsprogrammet og NOVA skal lede den regjeringsnedsatte ekspertgruppen som skal gi råd om hvordan vi kan forebygge at barn og unge blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Ekspertgruppen skal gjennomgå inntil 10 enkeltsaker hvor barn og unge har blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje. Gjennomgangen skal gi kunnskap om hva som har skjedd og årsakene til hendelsene. Ekspertgruppen skal blant annet se på om utsendelsen kunne vært forhindret, og om det har forekommet svikt i offentlige instansers håndtering av sakene før utsendelse og etter hjemkomst. Det skal legges særlig vekt på hvordan barn og unge selv har opplevd hjelpeapparatet.

På bakgrunn av gjennomgangen skal ekspertgruppen gi råd og anbefalinger om hvordan fremtidige tilfeller kan forebygges og forhindres.

Les mandatet til ekspertgruppen.

Anja Bredal er sosiolog og forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet. Bredal har mer enn 20 års erfaring som forsker på tematikk som tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

– Det er flott at regjeringen tar konkrete grep for å styrke hjelpeapparatets arbeid med disse sakene. Jeg gleder meg til å dykke ned i dette sammen med så mange kompetente fagfolk, uttaler Bredal.

Øvrige medlemmer

  • Terje Bjøranger, politiadvokat i Kripos
  • Heidi Wittrup Djup, ved Klinikk for Krisepsykologi i Bergen
  • Mubarak Beegsi, minoritetsrådgiver ved Rud videregående skole
  • Pegah Zomorodi, koordinator mot vold i nære relasjoner i Utlendingsdirektoratet
  • Elisabeth Gording Stang, dr. juris og professor i barnerett ved OsloMet
  • Leoul Mekonen, studieleder ved R-BUP Øst og medlem i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets referansegruppe for Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Foto: StudioVest/NOVA

Les mer 0 kommentarer
10-årig gutt og kvinne ser ut et vindu med ryggen til. Foto: colourbox.com

Ny rapport: Evaluering av besøksforbud

NOVA har evaluert bruken av besøksforbud i saker om vold i nære relasjoner. Rapporten viser at håndhevingen av brudd på besøksforbudet ikke er god nok.

Besøksforbud (straffeprosessloven § 222a) ble lovfestet i 1995. Bestemmelsen har som formål å beskytte voldsutsatte ved at den potensielle utøveren forbys å kontakte eller oppsøke den utsatte. Det å bryte et besøksforbud er straffbart. Denne rapporten er en evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner.

Rapporten viser at besøksforbud er godt etablert som et forebyggende beskyttelsestiltak i norsk rett, men at det er utfordringer knyttet til håndhevingen av brudd på besøksforbud.

Manglende håndheving av brudd kan føre til at trusler og i sin ytterste konsekvens vold får fortsette til tross for at utøver er ilagt besøksforbud. En manglende håndheving betyr dermed at besøksforbud ikke gir den beskyttelsen som er forutsatt av lovgiver.

Evalueringen er gjennomført av Jane Dullum på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringen inngår i NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet).

Les mer om rapporten og intervju med Dullum på oslomet.no

Dullum, J. (2019). Besøksforbud – straffeprosessloven § 222a. En evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner. NOVA Rapport 1/19

 

Les mer 0 kommentarer

Call for Abstracts

The Third European Conference on Domestic Violence (ECDV) will take place in Oslo, Norway 1-4 September 2019. Deadline for abstract submission: 1 February 2019.

The conference will provide a forum to discuss some of today’s most pertinent and critical issues relating to domestic violence.

Currently we experience diverging and contradictory policy developments. New legislation and innovative approaches to combat domestic violence have been introduced across Europe. However, in some parts of Europe, violence against women and children is decriminalised or considered justified under certain conditions. Domestic violence largely continues to be neglected as a major political issue and expenditure cuts threaten effective responses. Migration and globalisation pose challenges for governments and civil society engaged in the prevention and elimination of violence. New technologies produce new vulnerabilities as well as possibilities for tracking and identifying perpetrators.

The aim of this conference is to bring together researchers, academics, students, professionals, practitioners and policy-makers from Europe and further afield to share and build new perspectives on these and related issues.

Keynote Speakers

Our conference will feature internationally well-known keynote speakers including:

  • Rebecca and Russell Dobash, who will draw some lines from when they published their first book in 1979 until today, focusing on what we have learned, what we can conclude and what the pressing issues for the future are.
  • Jane Freedman, who will bring up issues around gender-based violence against migrants and refugees.
  • Frank Mullane, who will talk about advocacy after fatal domestic abuse and the inquiries that follows.
  • Per Isdal, who will discuss the impact on the professional when working in the domestic violence field.

We welcome contributions that present empirical findings, engage with key (political or theoretical) debates in the field or describe new or promising service/practice developments.

NB: The deadline for abstract submission is 12 February 2019 (extended deadline).

Please visit our conference website for more information: https://ecdv-oslo.org/

The conference is organised by NOVA – Norwegian Social Research at Oslo Metropolitan University and the Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS).

We look forward to seeing you in Oslo!

On behalf of the organisers

Scientific committee:
Carolina Øverlien, associate professor (NKVTS);
Kari Stefansen, research professor / Svein Mossige, professor (NOVA)

Organising committee:
Ingrid Smette, PhD (NOVA); Solveig Bergman, Dr.Soc.Sc. (NKVTS)

Les mer 0 kommentarer
Erin M. Danielsen (NOVA) og Ida Hansen (N.K.S.)

NOVA skal evaluere tiltaket “Ressursvenn”

NOVA har fått i oppdrag av Norske kvinners sanitetsforening (N.K.S.) å evaluere tiltaket «Ressursvenn» i 2019.

Ressursvenn startet som et pilotprosjekt i Oslo kommune, og var et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Sanitetsforening, N.K.S., og Oslo Krisesenter. Målgruppen for tiltaket er kvinner utsatt for vold som har bodd på krisesenter, og som skal etablere seg på nytt etter oppholdet.

En ressursvenn er en frivillig kvinne som fungerer som en støttespiller for den voldsutsatte kvinnen i denne fasen. Bakgrunnen for tiltaket er kunnskap om at kvinner utsatt for vold i mange tilfeller mangler et nettverk som kan støtte dem. Ressursvennen skal hjelpe kvinnen til å «finne sine egne ressurser i en ny hverdag», ved å være et medmenneske og en som kvinnen kan finne på hyggelige ting sammen med. Tiltaket er nå i ferd med å implementeres nasjonalt.

Ved hjelp av kvalitative intervjuer med både frivillige ressursvenner og kvinner som har blitt koblet med en ressursvenn, vil NOVA søke å finne ut om tiltaket fungerer etter hensikten, hvilken betydning tiltaket har hatt for de involverte, og om det er noe som bør gjøres annerledes.

Evalueringsprosjektet inngår som en del av Voldsprogrammet, og er tilknyttet Seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern. Prosjektet ledes av Kari Stefansen, sosiolog og forsker I, som også er en del av ledergruppen for Voldsprogrammet. Eirin Mo Danielsen, sosiolog og forsker III, vil gjennomføre evalueringen.

Resultatene fra evalueringen vil presenteres i en NOVA-rapport som vil foreligge høsten 2019.

Foto: Eirin Mo Danielsen (NOVA) og Ida Hansen (N.K.S.)

Les mer 0 kommentarer
Signering av samarbeidsavtale. Foto: Myre/UiO

NOVA og Det juridiske fakultet (UiO) skal samarbeide mer

av Nina Eriksen

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo inngikk 5. desember 2018 en intensjonsavtale om samarbeid om forskning, forskerstøtte og formidling.

De to avtalepartnerne samarbeider i dag om forskning og formidling, med flere miljøer ved begge institusjonene som er i kontakt, og over tid har det blitt tydelig at institusjonene har sammenfallende interesser og komplementære kompetanser på flere felt.

Det er særlig forskere ved Voldsprogrammet på NOVA og tilsatte på Institutt på kriminologi og rettssosiologi ved UiO som har framskyndet samarbeidet.

“Det er gledelig, og ønskelig, at NOVA og fakultetet nå formaliserer og styrker samarbeidet om forskning og formidling. Sammen kan forskere i de to institusjonene etablere et tyngdepunkt som sikrer begge bedre konkurransevilkår nasjonalt og internasjonalt, ” understreket dekan ved Det juridiske fakultet Dag Michalsen ved UiO.

“Jo mer ordnet samfunnet blir, jo viktigere blir det legale aspektet, så dette er et viktig, ja nødvendig, samarbeid for oss,” sier NOVAs direktør, Iver Neumann.

Avtalen ble signert av Dag Michalsen og Iver Neumann.

Foto: S.H. Myre/UiO

Les mer 0 kommentarer
Ei frustrert jente jobber på datamaskinen sin. Jente: 13 år. Foto: Jonas Frøland/ Scanpix

Nettovergrep mot barn: Omfanget av saker øker og sakene blir grovere

En ny studie fra NOVA viser at antallet tips til Kripos øker, og at innholdet i sakene blir grovere. Studien bygger på opplysninger fra Kripos, politiet og nettleverandører.

Tekst: Halvard Dyb. Illustrasjonsfoto: Jonas Frøland/Scanpix

Forfatterne bak en ny NOVA-rapport om nettovergrep mot barn er bekymret over utviklingen.

– Det er all grunn til å ta utviklingen når det gjelder nettovergrep mot barn på alvor, sier professor Svein Mossige ved UiO og NOVA, OsloMet.

På få år har sexrelaterte overgrep mot barn på nettet vokst til å bli et betydelig samfunnsproblem. Så langt har vi bare begrenset kunnskap om hva som skjer i møtet mellom barn og overgriper.

Nå har professor og psykolog Svein Mossige sammen med psykologspesialist Line M.T. Aanerød gjennomført prosjektet: Nettovergrep mot barn i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert prosjektet.

Ved hjelp av data fra Kripos og samtaler med politiet og nettoperatørene Facebook, Movie Star Planet og Slettmeg.no har forskerne sett på omfanget av sexrelaterte nettovergrep mot barn, innholdet i sakene og mulige konsekvenser disse kan få for de involverte.

Les mer 0 kommentarer

Rapportlansering: Nettovergrep mot barn – et samfunnsproblem?

NOVA: Det er snart 30 år siden vi tok i bruk internettet. Fortsatt har vi bare begrenset kunnskap om hva som skjer der ute – ikke minst når det gjelder nettovergrep mot barn.

Torsdag 6. desember slipper NOVA ved OsloMet rapporten Internettovergrep mot barn i Norge 2015–2017

Sted: S-141, Pilestredet 48 OsloMet – storbyuniversitetet
Dato og tid:
torsdag 6. desember 2018 kl. 09.00 – 10.30

NOVA ved OsloMet inviterer til lansering av rapporten: Internettovergrep mot barn 2015 – 2017. Basert på erfaring fra Kripos, politiet, tjenesteleverandører og internasjonal forskning vil professor Svein Mossige og psykolog Line Merete Tangen Aanerød gi oss et innblikk i blant annet hva nettovergrep er og hvilke typer nettovergrep som avdekkes i Norge.

Videre beskrives politiets utfordringer ved etterforskning av nettovergrep og tjenestetilbyderes erfaring med nettovergrep.

Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.

Innledere

På programmet så langt står innlegg fra Svein Mossige, Line Merete Tangen Aanerød, seksjonsleder Laila Søndrol ved Seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, senior rådgiver Kristin Bilberg, Justis- og beredskapsdepartementet, Marianne Høyer, politiadvokat II, fagleder voldtekt og påtaleansvarlig for SOBI-gruppa (Seksuelle overgrep mot barn på Internett), Trøndelag politidistrikt og Marianne Neraal, policy manager for Facebook i Norge og Danmark.

Program og påmelding

Les mer 0 kommentarer
Illustrasjonsfoto: colourbox.com. Svart hvitt foto av kvinne med hendene foran ansiktet.

NOVA søker kvinner med minoritetsbakgrunn til intervju om familievold

NOVA gjennomfører et komparativt prosjekt om vold mot kvinner. Vi vil sammenligne erfaringene til kvinner med majoritetsbakgrunn og minoritetsbakgrunn.

Tidligere annonse på Facebook og Twitter ga overveldende respons fra etnisk norske kvinner. Nå trenger vi flere kvinner med minoritetsbakgrunn.

Vi ønsker både deltakere som er født i Norge med innvandrede foreldre, og kvinner som selv har innvandret til Norge. Deltakerne skal ha bakgrunn fra ikke-vestlige land/regioner som Tyrkia, Irak, Iran, Midt-Østen, Balkan, Nord-Afrika, Somalia, Eritrea, Gambia, Pakistan, Afghanistan, India og Sri Lanka.

Vi søker kvinner som har vært utsatt for vold og utnytting fra en mann med samme bakgrunn, eventuelt fra svigerfamilie. Det kan være psykisk eller fysisk vold, inkludert seksuell vold. Vi ønsker å intervjue kvinner som har opplevd vold over noe tid (ikke enkelthendelse). Vi vil også gjerne ha kontakt med kvinner som har følgende erfaringer:

  • Mannen var gift med flere kvinner samtidig (for eksempel i ett religiøst og ett sivilt ekteskap) mot kvinnens vilje
  • Mannen/svigerfamilien nektet henne skilsmisse, som del av et bredere volds- og utnyttingsbilde
  • Mannen og/eller svigerfamilien truet med å sende eller sendte henne til opprinnelseslandet eller annet land som ledd i vold og utnytting

Vil du bli intervjuet, eller trenger du mer informasjon? Kontakt en av oss:

Prosjektleder Anja Bredal, anja.bredal@oslomet.no eller telefon: 9003 6967

Forsker Eirin Mo Danielsen, eirinmo.danielsen@oslomet.no, eller telefon: 938 53 759

Det er frivillig å delta i forskning, og man kan ombestemme seg når som helst uten å oppgi en årsak. Du bestemmer selv hva du vil og ikke vil fortelle om. Alle som blir intervjuet skal være anonyme. For mer informasjon:

http://blogg.hioa.no/voldsprogrammet/2018/08/20/nova-soker-kvinner-som-har-opplevd-vold-til-forskningsprosjekt/

Les mer 0 kommentarer
Universitetet i Oslo. Juridisk fakultet. Foto: UiO

Lunsjseminar: Æresrelatert vold og sosial kontroll i minoritetsfamilier

Forskergruppen VERDI ved UiO inviterer til lunsjseminar om æresrelatert vold og sosial kontroll i minoritetsfamilier. Påmelding innen 12. november.

På seminaret diskuterer vi hvordan forskning på barnevernsaker i minoritetsfamilier kan bidra til en fruktbar offentlig samtale, til politisk endring og endring i forvaltningspraksis. På hvilken måte spiller rettslige prinsipper om barnets beste og vern mot diskriminering inn?

Innledere er Anja Bredal og Elisabeth Grøtteland. Tone Wærstad kommenterer.

Ordstyrer: professor May-Len Skilbrei.

Det serveres lunsj, kaffe og te.

Tid og sted: 20. nov. 2018 12:00 – 13:30, Møterom 571, Domus Nova

Om deltakerne

Bredal er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Hun har nylig publisert rapporten “Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll” (ekstern lenke). Se også rapporten “Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter. En gjennomgang av saker i fylkesnemnda” (ekstern lenke).

Grøtteland er seniorforsker i Bufdir. Hun har arbeidet med veilederen “Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold – en veilder til barnevernstjenesten” (ekstern lenke).

Wærstad er postdoktor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet. Hennes forskning omhandler blant annet sprøsmål om hvordan staten kan sikre minoritetskvinners rettigheter i møte med diskriminerende strukturer innad i familiene.

Skilbrei er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og professor 2 ved Voldsprogrammet på NOVA.

Påmelding

Av hensyn til matservering er det nødvendig med påmelding. Frist: 12. november 2018.

Les mer 0 kommentarer
Skriver på pc - hender i fokus. Foto: colourbox.com

Søk masterstipend fra Voldsprogrammet

Skal du skrive masteroppgave og er interessert i vold og «negativ sosial kontroll» i en minoritetskontekst? Da kan du søke stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA.

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, er et femårig forskningsprogram (2014-2019) finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Vi lyser ut inntil 5 masterstipend på 15.000 kroner for studieåret 2018-19. Stipendet er primært beregnet på masterstudenter i fag som psykologi, sosiologi, antropologi, sosialt arbeid, kriminologi og juss, men studenter fra andre fag kan komme i betraktning. Stipendene utlyses i tilknytning til følgende prosjekter og tildeles masterstudenter som vil skrive oppgave om beslektede problemstillinger:

Prosjekt 1: Ungdom og foreldre i flerkulturelle og -religiøse miljøer: Ærbarhetsnormer og sosial kontroll

Prosjekt 2: Vold og utnytting i et transnasjonalt landskap

Prosjekt 3: Tvangsekteskap og æresrelatert vold: Rettslige og utenrettslige virkemidler

For å søke på stipendet må du:

  • Være tatt opp på et masterstudium
  • Legge ved prosjektskisse (3-5 sider) som omhandler masteroppgavens tema, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, samt framdriftsplan, navn på veileder og redegjørelse for oppgavens relevans for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
  • Sende inn CV med kontaktinformasjon
  • Legge ved dokumentasjon på avlagte eksamener

Send søknaden til lotte.andersen@oslomet.no

Fristen for å søke er 15.11.2018.

Halvparten av stipendet utbetales umiddelbart ved tildeling av stipend, siste halvpart utbetales ved ferdigstilt oppgave. Oppgaven må i utgangspunktet leveres innen normert tid og oppnå karakteren C eller bedre for at siste del av stipendet kan utbetales. Stipendoppgaver vil bli gjort tilgjengelig på programmets nettside.

Les mer 0 kommentarer

Call for abstracts

Lever abstract før fristen 1. februar til Den 3. europeiske konferansen om vold i nære relasjoner i Oslo september 2019.

Konferansen åpner for tre typer innlegg der du kan dele erfaringer med forskning eller praksis: muntlig innlegg, workshop, symposium eller poster.

Konferansen foregår på engelsk.

Les mer om tema og framgangsmåte på konferansesiden: http://ecdv-oslo.org/

Fristen er 1. februar.

Det er NOVA ved OsloMet og NKVTS som arrangerer konferansen.

Les mer 0 kommentarer
Kvinne skriver på pc.

Nye masteroppgaver levert

To av masterstudentene som i vår ble tildelt stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA har nå levert og forsvart oppgavene sine.

De to er jurist Kristin Kvam, som har skrevet oppgaven “Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis” og kriminolog Maria Hansen, som har skrevet oppgaven ” Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter”.

Under finner du korte sammendrag av oppgavene, samt lenke til de fullstendige oppgavene på nett.

Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis
Kristin Kvam, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2018

Oppgaven søker å gi en redegjørelse for påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning av familievoldssaker. Straffeprosessloven, som regulerer påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning, er preget av skjønnsmessige vurderinger og konstaterer derfor få konkrete plikter.

Som en konsekvens av den norske straffeprosesslovens utforming følger de fleste faktiske forpliktelsene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og interne retningslinjer og rundskriv fra Riksadvokaten.

Oppgavens fokus har vært å statuere hvilke forpliktelser som faktisk foreligger under etterforskning av familievoldssaker, og så langt det går undersøke om norsk praksis er i samsvar med de rettslige regler og interne retningslinjer som foreligger.

 

Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter
Maria Hansen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2018

Denne oppgaven er en narrativ analyse av fortellingene til elleve kvinner som har blitt voldtatt, men som ikke har anmeldt voldtekten.

Voldtekt kan forstås som en handling der offerets vilje overvinnes på en særlig seksuell måte. Hun frarøves muligheten til å handle, og nektes å være aktiv og anerkjent som en fullverdig deltaker i den seksuelle interaksjonen. Hun har ingen kontroll og hun har ingen reelle valg.

Selv om kvinnene, mer eller mindre, begrepsfester sine erfaringer som voldtekt, anmeldte de aldri denne. En måte å forstå dette valget på er at ved å ikke anmelde, eller fortelle om, voldtekten kunne kvinnene gjenskape en følelse av å ha kontroll etter å ha vært i en situasjon der denne følelsen har vært nektet dem.

Å ikke anmelde voldtekt har ofte blitt fremstilt og forstått som et uttrykk for undertrykkelse, analysene i denne oppgaven viser at å ikke anmelde kan forstås som en form for motmakt.

Les mer 0 kommentarer
Mørk silhuett av ung kvinne mot mørke trær. colourbox.com

Ny rapport om barnevernet og minoritetsjenter som opplever vold

NOVA: Klarer barnevernet å hjelpe unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vold hjemme?

De siste 20 årene har det vært økende offentlig oppmerksomhet rundt tenåringsjenter med innvandrerbakgrunn som trenger hjelp på grunn av tvangsekteskap, æresrelatert vold og streng kontroll i hjemmet. På tross av at det i denne perioden er samlet mye kompetanse om temaet i ulike deler av barnevernet, har vi begrenset kunnskap om barnevernets arbeid.

Nå har NOVA-forskerne Anja Bredal og Eli Ramsvik Melby ved OsloMet utført en studie der de har sett på hvilke erfaringer de unge jentene, barnevernsansatte og beredskaps- og fosterhjemsforeldrene har gjort seg, og hvilke spesielle utfordringer de står overfor.

Jentenes erfaringer

De unge kvinnene som forskerne har intervjuet, har ulik landbakgrunn og botid i Norge og familiene deres har varierende sosioøkonomisk status. Alle har opplevd sterkt begrensende kontroll og psykisk eller fysisk vold etter at de nærmet seg eller kom i puberteten.

– Kontroll av kvinners seksualitet og bekymring for familiens ære er en sentral dimensjon ved voldens rasjonalitet, selv om voldsutøvelsen også kan ha sammenheng med rus, psykisk uhelse og traumer hos utøver, sier Bredal som presiserer at studien ikke sier noe om omfanget av vold og kontroll.

Krevende grensedragning

Sakene som ikke handler om fysisk vold, byr på noen særskilte utfordringer for barneverntjenesten. Ifølge forskerne er dette saker som saksbehandlere både er opptatt av og strever med.

Flere er i villrede om hvor grensen går mellom hva som er streng oppvekst og hva som er omsorgssvikt

Anja Bredal

– Flere er i villrede om hvor grensen går mellom hva som er en streng oppvekst og hva som kan karakteriseres som omsorgssvikt i henhold til barnevernloven, forklarer Bredal.

– Dette er da også spørsmål som langt fra er avklart fra myndighetenes side, og som vi trenger en barnevernfaglig og rettslig diskusjon om, sier hun.

Ikke uvanlig at jentene ombestemmer seg

Forskerne finner et mønster i det de ansatte i det kommunale barnevernet og i plasseringstiltakene forteller. Det handler om jenter som forteller om kontroll og vold, for så å trekke tilbake det de har sagt – og om jenter som blir plassert utenfor hjemmet fordi de er redde for represalier, og som så vil flytte tilbake igjen etter kort tid. Dette kan skje både tidlig i forløpet eller etter plassering. Disse vekslingene er vanskelig å håndtere for barnevernet.

Her har barneverntjenesten en sentral utfordring i å hindre at jenta trekker tilbake historien sin som følge av press fra familien eller manglende støtte fra barnevernet, påpeker forskerne. De må forstå jentas posisjon i familiehierarkiet, der hun i kraft av sin alder og kjønn befinner seg nederst.

Fellesmøter mellom jenta og foreldrene bør ikke brukes tidlig i saken, fordi hun da er svært sårbar og ofte ikke vil klare å stå imot når foreldrene presser henne til å trekke tilbake det hun har sagt.

Anja Bredal. Foto: NOVA

Anja Bredal. Foto: NOVA

Samtidig påpeker Bredal at jentenes veksling ikke alltid er til å unngå, og at det gjenspeiler den komplekse livssituasjonen de er i.

– Barnevernet må være forberedt på at dette kan skje, og bruke alle muligheter til å holde døra til jenta og familien åpen, understreker hun. – Dersom saken må henlegges fordi jenta trekker tilbake det hun har fortalt, bør man henlegge med bekymring, slik at den kan åpnes igjen etter seks måneder.

Studien viser at dialog med foreldrene er en vesentlig utfordring, også i lys av jentenes veksling. Mens noen har opplevd så grove krenkelser og trusler at de ikke ser noen mulighet for gjenforening, er det i andre saker potensial for endring. Bredal påpeker at jenter som opplever ufrihet hjemme, like fullt kan være glad i og knyttet til familien.

I rapporten forteller barnevernsansatte at de har erfaringer med at noen foreldre strammer inn kontrollen fordi de er redde og mangler kunnskap om det norske samfunnet og ungdomskultur. De ser for seg at datteren er helt ute og kjøre, mens jenta selv opplever at hun har det superstrengt hjemme.

Etter hvert begynner hun kanskje å lure seg unna og å lyge for å få litt større handlingsrom. Så reagerer foreldrene med vold når de avslører henne. De oppfatter at de er i ferd med å miste henne, mens jenta bare ønsker å få litt mer frihet og litt mindre hierarki, uten å måtte gi avkall på familiefellesskapet og tilhørigheten der.

Belastende sikkerhetstiltak

Jenter som blir plassert utenfor hjemmet, kan være preget av sterk frykt for og savn etter familien. Strenge sikkerhetstiltak er med på å forsterke ensomheten. Både savnet av og press fra familien kan medføre at jenta kontakter familien, noen ganger bak hjelpernes rygg.
– Dette er jenter som har flyktet fra sterk kontroll og ufrihet. Både de unge kvinnene og erfarne barnevernsarbeidere vi har intervjuet, understreker at man må samarbeide med jenta om å finne realistiske tiltak som ikke oppleves som å flytte fra ett fengsel til et annet, forteller Bredal.

Forskerne finner at bevisstheten og kunnskapsnivået om sikkerhet varierer i barneverntjenesten. Mens noen barneverntjenester burde ta risiko mer på alvor, advarer forskerne også mot å overdrive trusselnivået.

– Det er behov for mer kompetanse på hvordan man skal kartlegge, vurdere og håndtere risiko i den enkelte sak, inkludert samarbeid og arbeidsdeling med politiet.

– Å jobbe med familien bør ses som en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Dialog med foreldrene er nødvendig for at de skal slutte å lete etter og presse jenta tilbake, og for å sikre at hun ikke utsettes for fare dersom hun velger å flytte hjem igjen, avslutter Bredal.

Kilde: Bredal, A., & Melby, E.R.: Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll. NOVA Rapport 9/18

Om studien

Utgangspunktet for studien var Barne- og likestillingsdepartementets ønske om forskningsbasert kunnskap om barnevernets arbeid med jenter som er utsatt for vold og/eller streng kontroll i minoritetsfamilier. Formålet har vært å gjøre barnevernets tilbud til jentene og deres familier bedre. Datamaterialet har bestått av kvalitative intervjuer med unge kvinner med barnevernserfaring, og med ansatte i den kommunale barneverntjenesten, fosterhjemtjenesten og inntaksenheter i det statlige barnevernet samt fosterhjem og barnevernsinstitusjoner – til sammen i alt 72 personer.
Les mer 0 kommentarer
Illustrasjonsfoto: colourbox.com. Svart hvitt foto av kvinne med hendene foran ansiktet.

NOVA søker kvinner som har opplevd vold til forskningsprosjekt

Forskere ved NOVA ønsker å intervjue kvinner som har opplevd vold og utnytting fra ektemann/samboer og/eller fra svigerfamilie.

Oppdatering: vi søker nå kun etter kvinner med bakgrunn fra et ikke-vestlig land, da vi har fått tilstrekkelig med henvendelser fra etnisk norske kvinner.

Hvem er aktuell som intervjupersoner?

Vi søker kvinner som har vært utsatt for vold og utnytting fra mannlig partner/ektefelle, og/eller fra svigerfamilie. Det kan være psykisk eller fysisk vold, inkludert seksuell vold. Vi ønsker å intervjue kvinner som har opplevd vold over noe tid (ikke enkelthendelse).

Vi vil også gjerne ha kontakt med kvinner som har opplevd at mannen var gift med flere kvinner samtidig (for eksempel i ett religiøst og ett sivilt ekteskap) mot deres vilje, og kvinner som har blitt nektet skilsmisse av mannen, som del av et bredere volds- og utnyttingsbilde.

Kvinner som har blitt sendt til eller etterlatt i et annet land som ledd i vold og utnytting, er også en del av prosjektet.

Majoritet: Vi søker kvinner med bakgrunn fra majoritetsbefolkningen (etnisk norske) som har vært utsatt for vold fra en mann med samme bakgrunn, eventuelt fra svigerfamilie.

Minoritet: Vi søker kvinner med bakgrunn fra ikke-vestlige land (f. eks. Tyrkia, Irak, Iran, Midt-Østen, Nord-Afrika, Somalia, Eritrea, Gambia, Pakistan, Afghanistan, India eller Sri Lanka) som har vært utsatt for vold fra en mann med samme bakgrunn, eventuelt fra svigerfamilie.

Prosjektet gjelder både kvinner som er født i Norge med innvandrede foreldre, og kvinner som selv har innvandret til Norge.

Frivillighet og anonymitet

Det er frivillig å delta, og vi vil behandle data konfidensielt. Alle som intervjues vil være anonyme. Ingen vil kunne gjenkjennes i det vi skriver. Deltakere vil få et brev med nærmere informasjon om personvern.

Ta kontakt!

Har du selv vært utsatt for vold og har lyst til å dele dine erfaring, vil vi gjerne at du kontakter oss på e-post, sms eller telefon. Er du usikker på om du er i målgruppa, vil vi også gjerne høre fra deg.

Hvis du kjenner en som har vært utsatt for vold, er det flott om du tipser henne om prosjektet. Hvis hun er positiv eller trenger mer informasjon, vil vi gjerne få ringe henne. Da er det fint om du får lov til å gi hennes telefonnummer til oss. Hun kan også kontakte oss direkte, hvis hun foretrekker det.

Intervjuene skal foregå august–oktober 2018. Vi intervjuer ansikt-til-ansikt eller på telefon. Et intervju tar 1–2 timer. Vi ønsker informanter fra hele landet. Tolk kan skaffes.

Forskningsprosjektet er en del av Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet og Utdanningsdepartementet. Forskerteamet består av Anja Bredal (prosjektleder) og Eirin Mo Danielsen.

Vennlig hilsen

Anja Bredal
Prosjektleder

Telefon: 9003 6967
E-post: anja.bredal@oslomet.no

Les mer