Voldsprogrammet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ny rapport: Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll

Fafo har skrevet rapport om foreldreskap og sosial kontroll.

Rapporten setter særlig søkelyset på innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka.

Forskerne tar for seg holdninger til seksualitet og unges frihet, samt bakgrunn for og utbredelse av ulike typer foreldrerestriksjoner i ungdoms sosiale liv. Deretter ser de nærmere på foreldrenes egne perspektiver på det å oppdra barn og unge i Norge, før de vender blikket mot dynamikken i familierelasjoner preget av sterk sosial kontroll og mekanismer for sosial endring over tid.

Analysene er basert en kvantitative studie av ungdom i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer med foreldre, ungdom og personer i hjelpeapparatet.

Les hele rapporten hos Fafo

Les mer 0 kommentarer
Gatebilde. Folk i silhuett. Foto: colourbox

Kunnskap om og holdninger til vold i befolkningen

Sentio har gjennomført en kartlegging av kunnskap om vold og overgrep i befolkningen på oppdrag fra Bufdir.

Vold og overgrep har et omfang som gjør det til en alvorlig utfordring når det gjelder oppvekstsvilkår, samfunnsdeltakelse og folkehelse. Å bidra til at befolkningen har kunnskap om vold og overgrep, og at berørte har kjennskap til aktuelle hjelpetiltak, er derfor en sentral oppgave for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

For å kunne målrette innsatsen best mulig, har Bufdir gitt Sentio Research i oppdrag å foreta en kartlegging av kunnskap om vold og overgrep i befolkningen (fenomenforståelse), om aktuelle hjelpetilbud og tanker om aktuelle handlingsscenarier med mistanke om vold. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det i liten grad foreligger kartlegginger av kunnskap om disse temaene.

Resultatene fra undersøkelsen gir viktige indikasjoner for Bufdirs innsats innen både forebygging, informasjonsarbeid og kompetansehevingsarbeid. Det kan være vanskelig å måle fenomenforståelse og kunnskap i en befolkningsundersøkelse, og resultatene må tolkes med varsomhet . Samtidig er funnene langt på vei samstemmer med kunnskap som allerede foreligger.

Fysisk og psykisk vold

Undersøkelsen viser at mange regner først og fremst fysiske krenkelser som vold. Eksempler på psykiske krenkelser og uønsket seksuell oppmerksomhet ved bruk av digital kommunikasjon blir sjeldnere regnet som vold: nesten halvparten vil ikke karakterisere latterliggjøring, ydmykelser og kontroll av partners økonomi som vold. Mer enn 1 av 3 karakteriserer ikke det å få tilsendt uønskede seksuelle bilder/videoer eller det å bli presset til å gifte seg mot sin vilje som vold.

Vold på jobben

Blant ansatte i tjenester som potensielt møter voldsutsatte i sitt arbeid, er andelene som ikke karakteriserer disse handlingene som vold noe lavere, men likevel relativt høye. Informasjons- og kompetansehevingstiltak bør på denne bakgrunnen fokusere på at vold og overgrep kan arte seg på mange ulike måter, og ikke bare som fysisk vold.

Vold i nære relasjoner er mye mer enn slag og spark. Voldsutsatte sier ofte at psykisk vold oppleves som verre å leve med enn fysisk vold. Å være utsatt for psykisk vold kan ha like alvorlige konsekvenser som fysisk vold.

Vanskeligere å fange opp psykisk vold

En gjennomgang av forekomststudier viser at for å få en god forståelse av omfang og konsekvenser av vold mot menn, er det særlig viktig å fange opp psykisk vold. Når voldsutsatte søker hjelp og forteller om «problemer hjemme», «et vanskelig samliv» og en partner «med psykiske problemer», kan det handle om alvorlig vold, med både fysiske, psykiske og seksuelle krenkelser.

Last ned rapporten her

Les mer 0 kommentarer
Ei frustrert jente jobber på datamaskinen sin. Jente: 13 år. Foto: Jonas Frøland/ Scanpix

Nettovergrep mot barn: Omfanget av saker øker og sakene blir grovere

En ny studie fra NOVA viser at antallet tips til Kripos øker, og at innholdet i sakene blir grovere. Studien bygger på opplysninger fra Kripos, politiet og nettleverandører.

Tekst: Halvard Dyb. Illustrasjonsfoto: Jonas Frøland/Scanpix

Forfatterne bak en ny NOVA-rapport om nettovergrep mot barn er bekymret over utviklingen.

– Det er all grunn til å ta utviklingen når det gjelder nettovergrep mot barn på alvor, sier professor Svein Mossige ved UiO og NOVA, OsloMet.

På få år har sexrelaterte overgrep mot barn på nettet vokst til å bli et betydelig samfunnsproblem. Så langt har vi bare begrenset kunnskap om hva som skjer i møtet mellom barn og overgriper.

Nå har professor og psykolog Svein Mossige sammen med psykologspesialist Line M.T. Aanerød gjennomført prosjektet: Nettovergrep mot barn i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert prosjektet.

Ved hjelp av data fra Kripos og samtaler med politiet og nettoperatørene Facebook, Movie Star Planet og Slettmeg.no har forskerne sett på omfanget av sexrelaterte nettovergrep mot barn, innholdet i sakene og mulige konsekvenser disse kan få for de involverte.

Les mer 0 kommentarer
Ung dame med langt mørkt hår ser utover. Illustrasjonsfoto: colourbox

Ny rapport fra IMIDi om tvangsekteskap

IMDis arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2017

Ordningen med minoritetsrådgivere på utvalgte skoler og integreringsrådgivere på utvalgte utenriksstasjoner ble opprettet i 2008 i forbindelse med Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008– 2011), og det har vært ansatt minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler og ved utenriksstasjoner siden den gang.

Evalueringer av ordningene har vist positive resultater, de dekker behov for råd, veiledning og bistand av enkeltpersoner og bidrar til å styrke kompetansen i skole, hjelpeapparat og utenrikstjenesten om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, og andre former for æresrelatert vold.

Denne rapporten presenterer tall på saker innrapportert av minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere i 2017, og hvordan sakene fordeler seg på ulik type problematikk, kjønn, alder, landbakgrunn mm. Rapporten bør sees i sammenheng med IMDis årsrapport for 2017, og rapportering på Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020).

Last ned rapporten IMDIs arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2017.

Se også rapporten fra VIVE: Metoder i arbejdet med æresrelaterede konflikter og negativ social kontrol

Les mer 0 kommentarer

Ny rapport om partnervold

VIVE: Psykisk vold er den mest utbredte form for partnervold, viser en ny rapport fra forskningsinstituttet VIVE i Danmark.

Fra omtalen av rapporten på VIVEs nettsider:

Over tre gange så mange kvinder som mænd bliver udsat for psykisk vold fra en nuværende eller tidligere partner. Og den psykiske partnervold rammer over dobbelt så mange kvinder som den fysiske vold. Det konkluderer en ny rapport, der for første gang sætter tal på fænomenet.

Knap 4 ud af 100 kvinder har inden for et år været udsat for psykisk vold fra en nuværende eller tidligere partner. Det samme gælder godt 1 ud af 100 mænd.

Dermed er psykisk vold den mest udbredte form for partnervold og rammer dobbelt så ofte som fysisk vold. Det er også den partnervold, der har størst kønsmæssig slagside. Det viser en ny rapport fra VIVE.

– Uanset, hvilken form for partnervold vi taler om, så går den hyppigere ud over kvinder end mænd. Men risikoen er suverænt størst, når det gælder den psykiske vold, siger seniorforsker Mai Heide Ottosen, der er forfatter til rapporten.

Den psykiske vold rammer kvinder tre gange hyppigere end mænd, mens andre former for partnervold rammer dobbelt så ofte.

Psykisk og fysisk vold kan opleves lige alvorligt

Med rapporten bliver der for første gang sat tal på, hvor mange mennesker herhjemme der årligt bliver udsat for psykisk vold fra nuværende eller tidligere partnere.

Og det er vigtigt også at sætte fokus på denne type vold, fordi den kan opleves som lige så alvorlig som fysisk vold.

– Tidligere undersøgelser har peget på, at de mennesker, der er udsat for den psykiske vold, finder den meget nedbrydende. Desuden kan den være en forløber for fysisk partnervold, siger Mai Heide Ottosen.

Psykisk partnervold er i rapporten defineret som et mønster af vedvarende nedgørende handlinger, der kan have tendens til at eskalere over tid. Volden kommer til udtryk som trusler, nedværdigende behandling, manipulation eller kontrollerende adfærd, og i sidste ende kan ofret blive berøvet frihedsrettigheder.

Les mer og last ned rapporten på nettsidene til VIVE

Les mer 0 kommentarer
Kvinne skriver på pc.

Nye masteroppgaver levert

To av masterstudentene som i vår ble tildelt stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA har nå levert og forsvart oppgavene sine.

De to er jurist Kristin Kvam, som har skrevet oppgaven “Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis” og kriminolog Maria Hansen, som har skrevet oppgaven ” Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter”.

Under finner du korte sammendrag av oppgavene, samt lenke til de fullstendige oppgavene på nett.

Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis
Kristin Kvam, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2018

Oppgaven søker å gi en redegjørelse for påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning av familievoldssaker. Straffeprosessloven, som regulerer påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning, er preget av skjønnsmessige vurderinger og konstaterer derfor få konkrete plikter.

Som en konsekvens av den norske straffeprosesslovens utforming følger de fleste faktiske forpliktelsene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og interne retningslinjer og rundskriv fra Riksadvokaten.

Oppgavens fokus har vært å statuere hvilke forpliktelser som faktisk foreligger under etterforskning av familievoldssaker, og så langt det går undersøke om norsk praksis er i samsvar med de rettslige regler og interne retningslinjer som foreligger.

 

Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter
Maria Hansen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2018

Denne oppgaven er en narrativ analyse av fortellingene til elleve kvinner som har blitt voldtatt, men som ikke har anmeldt voldtekten.

Voldtekt kan forstås som en handling der offerets vilje overvinnes på en særlig seksuell måte. Hun frarøves muligheten til å handle, og nektes å være aktiv og anerkjent som en fullverdig deltaker i den seksuelle interaksjonen. Hun har ingen kontroll og hun har ingen reelle valg.

Selv om kvinnene, mer eller mindre, begrepsfester sine erfaringer som voldtekt, anmeldte de aldri denne. En måte å forstå dette valget på er at ved å ikke anmelde, eller fortelle om, voldtekten kunne kvinnene gjenskape en følelse av å ha kontroll etter å ha vært i en situasjon der denne følelsen har vært nektet dem.

Å ikke anmelde voldtekt har ofte blitt fremstilt og forstått som et uttrykk for undertrykkelse, analysene i denne oppgaven viser at å ikke anmelde kan forstås som en form for motmakt.

Les mer 0 kommentarer
Mørk silhuett av ung kvinne mot mørke trær. colourbox.com

Ny rapport om barnevernet og minoritetsjenter som opplever vold

NOVA: Klarer barnevernet å hjelpe unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vold hjemme?

De siste 20 årene har det vært økende offentlig oppmerksomhet rundt tenåringsjenter med innvandrerbakgrunn som trenger hjelp på grunn av tvangsekteskap, æresrelatert vold og streng kontroll i hjemmet. På tross av at det i denne perioden er samlet mye kompetanse om temaet i ulike deler av barnevernet, har vi begrenset kunnskap om barnevernets arbeid.

Nå har NOVA-forskerne Anja Bredal og Eli Ramsvik Melby ved OsloMet utført en studie der de har sett på hvilke erfaringer de unge jentene, barnevernsansatte og beredskaps- og fosterhjemsforeldrene har gjort seg, og hvilke spesielle utfordringer de står overfor.

Jentenes erfaringer

De unge kvinnene som forskerne har intervjuet, har ulik landbakgrunn og botid i Norge og familiene deres har varierende sosioøkonomisk status. Alle har opplevd sterkt begrensende kontroll og psykisk eller fysisk vold etter at de nærmet seg eller kom i puberteten.

– Kontroll av kvinners seksualitet og bekymring for familiens ære er en sentral dimensjon ved voldens rasjonalitet, selv om voldsutøvelsen også kan ha sammenheng med rus, psykisk uhelse og traumer hos utøver, sier Bredal som presiserer at studien ikke sier noe om omfanget av vold og kontroll.

Krevende grensedragning

Sakene som ikke handler om fysisk vold, byr på noen særskilte utfordringer for barneverntjenesten. Ifølge forskerne er dette saker som saksbehandlere både er opptatt av og strever med.

Flere er i villrede om hvor grensen går mellom hva som er streng oppvekst og hva som er omsorgssvikt

Anja Bredal

– Flere er i villrede om hvor grensen går mellom hva som er en streng oppvekst og hva som kan karakteriseres som omsorgssvikt i henhold til barnevernloven, forklarer Bredal.

– Dette er da også spørsmål som langt fra er avklart fra myndighetenes side, og som vi trenger en barnevernfaglig og rettslig diskusjon om, sier hun.

Ikke uvanlig at jentene ombestemmer seg

Forskerne finner et mønster i det de ansatte i det kommunale barnevernet og i plasseringstiltakene forteller. Det handler om jenter som forteller om kontroll og vold, for så å trekke tilbake det de har sagt – og om jenter som blir plassert utenfor hjemmet fordi de er redde for represalier, og som så vil flytte tilbake igjen etter kort tid. Dette kan skje både tidlig i forløpet eller etter plassering. Disse vekslingene er vanskelig å håndtere for barnevernet.

Her har barneverntjenesten en sentral utfordring i å hindre at jenta trekker tilbake historien sin som følge av press fra familien eller manglende støtte fra barnevernet, påpeker forskerne. De må forstå jentas posisjon i familiehierarkiet, der hun i kraft av sin alder og kjønn befinner seg nederst.

Fellesmøter mellom jenta og foreldrene bør ikke brukes tidlig i saken, fordi hun da er svært sårbar og ofte ikke vil klare å stå imot når foreldrene presser henne til å trekke tilbake det hun har sagt.

Anja Bredal. Foto: NOVA

Anja Bredal. Foto: NOVA

Samtidig påpeker Bredal at jentenes veksling ikke alltid er til å unngå, og at det gjenspeiler den komplekse livssituasjonen de er i.

– Barnevernet må være forberedt på at dette kan skje, og bruke alle muligheter til å holde døra til jenta og familien åpen, understreker hun. – Dersom saken må henlegges fordi jenta trekker tilbake det hun har fortalt, bør man henlegge med bekymring, slik at den kan åpnes igjen etter seks måneder.

Studien viser at dialog med foreldrene er en vesentlig utfordring, også i lys av jentenes veksling. Mens noen har opplevd så grove krenkelser og trusler at de ikke ser noen mulighet for gjenforening, er det i andre saker potensial for endring. Bredal påpeker at jenter som opplever ufrihet hjemme, like fullt kan være glad i og knyttet til familien.

I rapporten forteller barnevernsansatte at de har erfaringer med at noen foreldre strammer inn kontrollen fordi de er redde og mangler kunnskap om det norske samfunnet og ungdomskultur. De ser for seg at datteren er helt ute og kjøre, mens jenta selv opplever at hun har det superstrengt hjemme.

Etter hvert begynner hun kanskje å lure seg unna og å lyge for å få litt større handlingsrom. Så reagerer foreldrene med vold når de avslører henne. De oppfatter at de er i ferd med å miste henne, mens jenta bare ønsker å få litt mer frihet og litt mindre hierarki, uten å måtte gi avkall på familiefellesskapet og tilhørigheten der.

Belastende sikkerhetstiltak

Jenter som blir plassert utenfor hjemmet, kan være preget av sterk frykt for og savn etter familien. Strenge sikkerhetstiltak er med på å forsterke ensomheten. Både savnet av og press fra familien kan medføre at jenta kontakter familien, noen ganger bak hjelpernes rygg.
– Dette er jenter som har flyktet fra sterk kontroll og ufrihet. Både de unge kvinnene og erfarne barnevernsarbeidere vi har intervjuet, understreker at man må samarbeide med jenta om å finne realistiske tiltak som ikke oppleves som å flytte fra ett fengsel til et annet, forteller Bredal.

Forskerne finner at bevisstheten og kunnskapsnivået om sikkerhet varierer i barneverntjenesten. Mens noen barneverntjenester burde ta risiko mer på alvor, advarer forskerne også mot å overdrive trusselnivået.

– Det er behov for mer kompetanse på hvordan man skal kartlegge, vurdere og håndtere risiko i den enkelte sak, inkludert samarbeid og arbeidsdeling med politiet.

– Å jobbe med familien bør ses som en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Dialog med foreldrene er nødvendig for at de skal slutte å lete etter og presse jenta tilbake, og for å sikre at hun ikke utsettes for fare dersom hun velger å flytte hjem igjen, avslutter Bredal.

Kilde: Bredal, A., & Melby, E.R.: Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll. NOVA Rapport 9/18

Om studien

Utgangspunktet for studien var Barne- og likestillingsdepartementets ønske om forskningsbasert kunnskap om barnevernets arbeid med jenter som er utsatt for vold og/eller streng kontroll i minoritetsfamilier. Formålet har vært å gjøre barnevernets tilbud til jentene og deres familier bedre. Datamaterialet har bestått av kvalitative intervjuer med unge kvinner med barnevernserfaring, og med ansatte i den kommunale barneverntjenesten, fosterhjemtjenesten og inntaksenheter i det statlige barnevernet samt fosterhjem og barnevernsinstitusjoner – til sammen i alt 72 personer.
Les mer 0 kommentarer
10-årig gutt og kvinne ser ut et vindu med ryggen til. Foto: colourbox.com

Ny avhandling: En barndom på krisesenter

Sabreen Selvik ved NKVTS disputerte i juni 2018 med avhandlingen A childhood at refuges: Children with multiple relocations at refuges for abused women.

Avhandlingen gir stemme til barn og ungdom med gjentatte opphold på norske krisesentre. Den bygger på intervjuer av 20 barn. Hovedfokus er på deres skoleopplevelser. Det er ikke gjort en tilsvarende studie av denne gruppen barn verken i Norge eller internasjonalt.

Avhandlingen er en del av prosjektet En barndom på krisesenter ved NKVTS.

Les mer om avhandlingen

Selvik, S. (2018). A childhood at refuges: Children with multiple relocations at refuges for abused women. University of Bergen. (Doktorgradsavhandling).

Les mer 0 kommentarer
Ung i Oslo 2018, illustrasjonsfoto. Tre ungdommer har det gøy. Foto: colourbox.com

Ung i Oslo 2018

Dei fleste ungdom i Oslo har det bra, men fleire fortel om vald i heimen og seksuelle overgrep.

I ungdataundersøkinga Ung i Oslo 2018 fortel 9 prosent av ungdomane at dei har blitt slått med vilje av ein vaksen i familien i løpet av det siste året minst ein gong.

For dei fleste handlar dette om ein einskilt hending, og det er vanskeleg å vite kor alvorleg akkurat desse hendingane har vore. Rundt 2 prosent har blitt slått 2–4 gongar, og 1,6 prosent fem gongar eller meir.

Det er også ein del unge som seier at dei er redde for å bli utsett for vald i familien, men likevel færre enn dei som sjølv har blitt slått. 2 prosent seier at dei er svært redde, medan 4 prosent er litt redde.

Unge med innvandrarbakgrunn er langt meir utsette for vald frå ein vaksen i familien, og det er fleire som er redde for å bli utsett for vald i familien enn unge med norskfødde foreldre. Samstundes er det klare sosioøkonomiske skilnadar, med langt større utbreiing i lågare sosiale lag.

Seksuelle overgrep

I Ung i Oslo blei ungdom på vidaregåande spurt om nokon i løpet av det siste året hadde pressa eller tvinga dei til samleie eller andre seksuelle handlingar.

8 prosent av jentene og 4 prosent av gutane har opplevd dette. For dei aller fleste som har blitt utsett for slike overgrep, har det skjedd ein gong. Men det er også ungdom som har blitt usett fleire gongar.

Jenter med norskfødde foreldre er mest utsett. I denne gruppa har kvar niande ungdom opplevd slike overgrep minst ein gong siste år.

Kjelde: Bakken, A. (2018). Ung i Oslo 2018. NOVA Rapport 6/18

Les meir om funna frå Ung i Oslo 2018

Les mer 0 kommentarer
Familie på tur i parken. Illustrasjonsfoto

Ny rapport om forebygging

NKVTS: Ny rapport om forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner.

Rapporten kartlegger tiltak mot vold i nære relasjoner. Både tiltak som rettes mot befolkningen generelt og tiltak som er rettet mot de mest risikoutsatte og sårbare individene, familiene eller gruppene i samfunnet er omtalt.

Forebygging av slik vold kan skje både før volden oppstår og ved å stanse pågående vold. Rapporten er avgrenset til tiltak som iverksettes før volden har oppstått, og som rettes mot befolkningen generelt eller mot de mest risikoutsatte. Det er en forutsetning for de inkluderte tiltakene at det foreligger forskningsbasert evaluering eller annen skriftlig dokumentasjon. Vi viser også til eksempler på tiltak fra andre land, og drøfter hvilke prinsipper og kriterier som er viktige å ta hensyn til i det videre forebyggingsarbeidet i Norge.

Et godt voldsforebyggende arbeid krever tidlig innsats, langsiktighet, samordning og at ulike perspektiv og kunnskapstradisjoner inkluderes. Det er behov for økt innsats på tiltak for å forhindre at vold og overgrep i det hele tatt oppstår. Dette innebærer blant annet å prioritere tiltak rettet mot barn, unge og deres familier. Det utvikles nå flere langsiktige programmer som retter seg til denne målgruppen. Derimot er det mer vanskelig å finne eksempel på forebyggingstiltak rettet mot voksne, med unntak av medie- og informasjonskampanjer og noen tiltak rettet mot personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Det er viktig å sikre en kunnskapsbasert og samordnet forebyggende innsats. De aller fleste av de omtalte tiltakene har ikke blitt evaluert. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning. Allikevel gir dokumentasjonen vi har identifisert viktig kunnskap om hvordan tiltakene har fungert for brukere og ansatte. Slike erfaringer kan ha stor betydning for det videre arbeidet med forebygging av vold og overgrep.

Kilde:
Moen, L. H., Bergman, S., & Øverlien, C. (2018). Forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner. Kartlegging av kunnskap for veien videre. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2018).

Les mer 0 kommentarer
Gutt skjuler seg bak en stor hvit bamse foran et vindu. Foto: colourbox.com

Ny avhandling: gruppbehandling for barn som varit utsatta för våld

Linnéuniversitetet: Barn som har bevittnat våld mot en förälder mår bra av gruppterapi.

Symtom på post-traumatisk stress är dock ofta bestående och barnen har behov av kompletterande behandling och stöd. Det visar forskare Karin Pernebo i en avhandling av från Linnéuniversitetet.

– Resultaten från studierna visar att barnen uppskattade och drog nytta av att delta i gruppterapierna, säger Pernebro til forskning.se. Att en stor del av barnen visade posttraumatisk stress även efter deltagande i gruppterapierna pekar på ett behov av rutiner för kontinuerlig och uppföljande bedömning av symptom och behandlingsbehov.

Tidigare studier visar att befintliga insatser är uppskattade men att de ofta är otillräckliga. I en avhandling har Pernebo tittat på hur man bättre kan förstå vad som är verksamt och hur olika typer av insatser kan förbättras.

Avhandlingen belyser att en del barn kan behöva andra, kompletterande eller fler insatser. Vid allvarliga symptom på posttraumatisk stress kan insatser som inkluderar direkt individanpassat fokus på upplevda trauman och på relationen mellan förälder och barn vara värdefulla.

– Att vara med om svåra livshändelser, som till exempel att bevittna våld mot sin mamma under uppväxten, är en betydande riskfaktor vad gäller psykisk och fysisk hälsa och utveckling under barndomen, säger Karin Pernebo.

Les hele artikkelen hos forskning.se

Avhandling
Children in group interventions after exposure to violence towards a caregiver. Experiences, Needs, and Outcomes

Les mer 0 kommentarer
Kari-Stefansen. Foto: NOVA

Ny lærebok om seksuell vold

May-Len Skilbrei fra UiO og Kari Stefansen fra Voldsprogrammet ved NOVA har skrevet lærebok om seksuell vold.

Seksuell vold vekker mye oppmerksomhet i offentlig debatt, og for studenter og fagpersoner er det viktig å kjenne fagfeltet.

Seksuell vold – En samfunnsvitenskapelig innføring gir en bred introduksjon til temaet seksuell vold med særlig vekt på voldtekt. Boken presenterer forskningsfunn fra norske og internasjonale fagmiljøer, og betydningen av begrepsfesting, perspektiver og tilnærmingsmåter går som en rød tråd gjennom framstillingen.

Seksuell vold avgrenses og rammes av straffeloven og innretting av forebyggingstiltak, og boken viser hvordan dette har endret seg over tid.

Boken henvender seg til alle som trenger kunnskap om seksuell vold i yrket de skal utøve, og henvender seg særlig til studenter ved helse- og sosialfaglige utdanninger, politiutdanningen og i fag som kriminologi og sosiologi.

Boken er gitt ut på forlaget Cappelen Damm Akademisk.

Toppbilde: Kari Stefansen, foto: StudioVest/NOVA

Les mer 0 kommentarer
Gutt ser alvorlig i kamera. Foran vegg med tagging. Foto: colourbox.com

Derfor er ungdom blitt mindre voldelige

Ny artikkel fra Voldsprogrammet: Voldsbruken blant ungdom er halvert i løpet av de siste årene. En viktig forklaring til dette er at ungdom drikker mindre alkohol, viser en ny studie utført av forskere ved NOVA på OsloMet.

I en artikkel i tidsskriftet Journal of Youth and Adolescence presenterer stipendiat Lars Roar Frøyland og professor Tilmann von Soest funn fra en undersøkelse av unge voldsutøvere i Norge.

Markert nedgang i ungdomsvolden

Studien viser at andelen av unge i alderen 18–20 år som forteller at de har brukt fysisk vold i løpet av det siste året, er halvert i perioden fra 2007 til 2015. Dette gjelder både gutter og jenter.

Blant guttene fant forskerne en nedgang fra 23 til 13 prosenten, mens de tilsvarende tallene for jentene var på 24 og 12 prosent. Bak tallene skjuler det seg en rekke forskjellige typer voldshandlinger.

Funnene bekrefter tidligere internasjonale studier som også viser en nedgang i omfanget av voldsutøvelse blant ungdom.

Les mer 0 kommentarer
Toothache. Portrait of an elderly man with face closed by hand on dark background. Colourbox

Vold i nære relasjoner blant eldre

Ny artikkel fra PHS-forsker Geir Aas om norsk politi og eldre som opplever vold i nære relasjoner.

Det har vært et stort fokus på vold i nære relasjoner de siste tiårene, men vold og overgrep mot eldre i familien har blitt viet lite oppmerksomhet. Eldre kan kvie seg for å involvere politiet i disse sakene og kriminalitetsstatistikken viser at svært få tilfeller havner i retten.

Formålet med artikkelen er først og fremst å beskrive politiets forebyggende arbeid knyttet til vold mot eldre i nære forhold, spesielt vold fra egne barn.

Kilde:  Aas, G. (2017). The Norwegian police and victims of elder abuse in close and familial relationships. Journal of Elder Abuse & Neglect, 1-22. doi: 10.1080/08946566.2017.1364683

Les mer 0 kommentarer
Forsker Jane Dullum ved NOVA. Foto: StudioVest/NOVA

Bedring for fornærmede i straffeprosessen?

Har nye rettigheter for fornærmede i straffesaker om seksualisert vold og vold i nære relasjoner ført til at ofrene kommer styrket gjennom rettsprosessen? spør Voldsprogrammets Jane Dullum i en artikkel i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab.

En stadig tilbakevendende kritikk, har vært hvordan møtet med straffeapparatet kan være en tung tilleggsbelastning for ofre for seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Ofrene har kun hatt vitnestatus, og de har ikke fått tilstrekkelig informasjon om eller innsyn i egen sak. I tillegg har nærgående spørsmål om privatliv og seksuell vandel, mistenkeliggjøring osv. vært hyppige ankepunkter mot både politiets og domstolenes behandling av disse sakene.

I 2008 ble det imidlertid innført omfattende rettigheter i straffeprosessen som tar sikte på å styrke ofrene i forbindelse med straffesaken, både i politiet og domstolene. I denne studien analyserer Dullum disse rettighetene. Hva består de i? Har rettighetene ført til at ofrene kommer styrket gjennom rettsprosessen? Og motsatt: Kan rettighetene ha noen uønskede virkninger?

Bedring for fornærmede i straffeprosessen

Studien viser at det har skjedd en styrking av fornærmedes stilling, særlig på domstolsnivå. De fornærmede har fått en økt rett til informasjon om og deltakelse i egen sak, og det skjer en mer respektfull behandling av ofrene i rettssalen.

De fleste sakene blir henlagt

Men det at rettighetene særlig har hatt sitt nedslag i domstolenes behandling av saker om vold i nære relasjoner, betyr at rettighetene omfatter et lite antall fornærmede. For det er få saker som kommer til domstolene, de fleste sakene om vold i nære relasjoner blir fremdeles henlagt.

Får livet “satt på vent”

Rettighetsfestingen har heller ikke løst en stor utfordring ved straffeapparatets behandling av saker om vold i nære relasjoner: Lang saksbehandlingstid. Lang saksbehandlingstid fører til at livet til fornærmede blir satt «på vent» i tiden fra anmeldelse til saken er avgjort, og dette kan bidra til å holde fornærmede fast i en offerrolle i lang tid.

Kilde: Jane Dullum: «En ny offerposisjon? Om styrkede rettigheter for fornærmede i straffesaker». I: Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, nr. 3/2016

 

Les mer 0 kommentarer
Lege med liten jente med ryggen til på legekontoret. Foto: colourbox.com

Ny kunskapsöversikt om stöd och behandling

På uppdrag av Stiftelsen Allmänna Barnhuset har Barnafrids biträdande professor Doris Nilsson och professor emeritus Carl Göran Svedin skrivit Kunskapsöversikt om stöd och behandling för barn som utsatts för sexuella övergrepp och fysisk misshandel.

Denna kunskapsöversikt täcker tre stora kunskapsområden som vanligtvis behandlas var för sig, men som verkligen hänger ihop för de barn och ungdomar som söker hjälp efter sexuella övergrepp eller våld:Forside av rapporten Kunskapsøversikt.

  • Hur ska de som tar emot barnet ställa rätt frågor och bedöma vad barnet behöver för hjälp?
  • Vilka typer av krisstöd och tidiga interventioner finns, hur bra är de och när ska de användas?
  • Vilka behandlingsmetoder kan användas för de som utvecklar mer långvarig psykisk ohälsa?

Det är angeläget att alla barn som utsatts för sexuella övergrepp, sexuellt våld eller annat fysiskt våld har rätt till en bedömning, insatser och eftervård av god kvalitet oavsett var i landet barnet bor.

Ladda ner kunskapsöversikten

Les mer 0 kommentarer
Ingrid Smette. Foto: StudioVest/NOVA

Får god hjelp

NOVA: Sentrene mot incest og seksuelle overgrep gir et unikt tilbud som de utsatte ikke får andre steder. De bør bestå som egne tiltak og statlig fullfinansieringen bør vurderes, anbefaler forskerne som har evaluert tilbudet.

Sentrene er et supplement til ordinære offentlige hjelpetiltak og en hovedkonklusjon i evalueringen er altså at de bør bestå som egne tilbud.

Arbeidet ved sentrene er evaluert av NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Prosjektet har vært knyttet til NOVAs forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet).

Sentrene skal ikke gi behandling, men drives etter prinsippet «hjelp til selvhjelp». Det finnes 23 sentre rundt om i landet.

– Den hjelpen de utsatte får i sentrene, gis ikke andre steder, og brukerne verdsetter at det finnes et eget sted for de som er utsatt for incest og seksuelle overgrep, sier forsker Ingrid Smette, som har ledet arbeidet med evalueringen.

– For mange er bare det å ta kontakt med et senter viktig for å komme videre etter det som har skjedd, understreker hun.

Les mer 0 kommentarer
Ung kvinne med mørkt langt hår i portrom ser rett i kamera med alvorlig blikk. Illustrasjonsfoto: colourbox

Ny artikkel om unges erfaringer med kjærestevold

NKVTS: Tenåringer opplever urovekkende mye vold i kjæresteforhold. Det viser en studie fra fem europeiske land, deriblant Norge.

Europeiske tenåringer opplever en rekke former for vold fra kjærester, både ansikt til ansikt og via digitale media. Både gutter og jenter opplever slik vold, men jentene rapporterer i større grad om negative følelser knyttet til volden.

Les mer 0 kommentarer
Jente med teddybjørn og ryggen til mot hvit vegg. Foto: colourbox.com

Ny bok om barnehusmodellen

Kari Stefansen og Elisiv Bakketeig i NOVAs Voldsforskningsprogram er redaktører for en ny bok om den nordiske barnehusmodellen.

 

De to andre redaktørene er Susanna Johansson fra Lunds Universitet og Anna Kaldal fra Stockholms Universitet. Boka er gitt ut som open access på forlaget Palgrave MacMillan.

Boken er den første samlede engelskspråklige fremstillingen av nordisk barnehusforskning.

Innføringen av barnehus er blitt omtalt som en av de viktigste reformene i senere år for barn som er utsatt for vold og overgrep og skjedde som et resultat av en omfattende bekymring for hvordan slike saker ble håndtert i rettsapparatet.

Forside barnehusbok– Boken vår samler forskning fra alle de nordiske landene om barnehusmodellen, og illustrerer hvordan den bidrar til at barn blir møtt på en bedre måte når de har vært utsatt for vold og overgrep. Samtidig drøfter den også spørsmål rundt modellens potensielt problematiske sider, forteller Stefansen.

– Dette har vært et viktig prosjekt. Mye av forskningen om barnehus er skrevet på nasjonale språk og for myndighetenes arbeid med modellen, legger Bakketeig til.

I boken er forskningen presentert på engelsk og for et internasjonalt publikum. Sentrale målgrupper er myndigheter og interessegrupper i land utenfor Norden som tenker å innføre barnehusmodellen eller lignende modeller.

– Dette er viktig, da modellen er i ferd med å spre seg til stadig flere land i og utenfor Europa, forklarer Stefansen.

Kunnskap om både tenkningen bak modellen, hvordan den er blitt formet av de lokale kontekstene, og hvilke effekter modellen har, er av stor betydning.

Det siste omfatter også uintenderte effekter. Et spørsmål som belyses i boka er om modellen har en slagside mot det strafferettslige sporet, og om dette kan gå ut over hjelpen til barnet og familien.

Les mer 0 kommentarer
Ung dame med mørk hår og briller ser ned. Knyttede hender foran munn. Illustrasjonsfoto: colourbox

Temanummer om partnervold

Oktoberutgaven av Journal of Family Issues 2017 har partnervold som tema.

Les mer 0 kommentarer
Ung blond kvinner røyker ute med folk i bakgrunn. Illustrasjonsfoto: colourbox

Ny artikkel om støtte fra nettverk etter overgrep

Hvordan involverer overgrepsutsatte nettverket sitt, og hva opplever de som støttende og ikke-støttende respons?

Dette er tema for en nylig publisert artikkel skrevet av Lene Østby og Voldsprogrammets Kari Stefansen.

Artikkelen utforsker hvilke reaksjoner, støttende og ikke støttende, utsatte for seksuelle overgrep får fra sitt uformelle nettverk etter at de har vært utsatt for et overgrep.

Positiv støtte bidrar til at de utsatte forstår hva som har hendt og at de kan trenge bistand fra hjelpeapparatet.

Negative reaksjoner kan innebære at de ikke forstår hva de er utsatt for, opplever skyld og ansvar, og ikke søker hjelp.

Artikkelen argumenterer for at fagpersoner bør ha en nettverksorientert tilnærming, der støtte til utsatte for seksuelle overgrep inkluderer direkte og indirekte nettverksintervensjoner.

L. Østby & K. Stefansen (2017): Nettverkets betydning etter seksuelle overgrep. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 13(3)

Les også: Fordømmelse fra familie kan få voldtektsutsatte til å la være å oppsøke hjelp på forskning.no

Les mer 0 kommentarer
Skuldre på to politimenn i uniform. Foto: colourbox

Kripos: Antallet unge overgripere øker

Kripos-rapport viser at antallet anmeldelser øker og utviklingen er bekymringsverdig.

Kripos har over flere år påvist at barn og unge utgjør en betydelig andel av de som er anmeldt for voldtekter. En ny Kripos-rapport, som ble lagt fram 18. september 2017, viser at antallet anmeldelser øker og utviklingen er bekymringsverdig.

Hovedfunnene i rapporten er:

  • Antallet voldtektsanmeldelser hvor den anmeldte er mindreårig øker.
  • En betydelig andel av de unge er anmeldt av flere fornærmede.
  • Om lag en av tre anmeldte er under 15 år.

Les mer på nettsidene til Kripos

Les mer 0 kommentarer
Jente sitter i hjørne på jenterommet. Skjuler fjeset. Foto: colourbox.com

Indsatser til børn, der har været udsat for overgreb

VIVE-rapport: Der er flere lovende praksisser for kommunerne at gøre brug af, når de skal behandle børn og familier, der har været udsat for vold eller seksuelle overgreb.

Kommuner og organisationer arbejder med en lang række forskellige praksisser i indsatsen for at hjælpe børn, der har været udsat for vold eller seksuelle overgreb, og deres familier. Hidtil har der imidlertid manglet systematisk viden om disse praksisser.

VIVE har udpeget 14 praksisser, der samlet set viser en bredde i tilgange til området. Afdækningen er udarbejdet for SISO under Socialstyrelsen.

Les mer på nettsiden til VIVE og last ned rapporten

Les mer
15-årig gutt med caps og briller mot grønn vekk. Ser ned. Foto: Colourbox

Barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd

En ny NKVTS-rapport gir en oversikt over eksisterende behandlingstilbud til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) og hvordan tilbudene er organisert i de nordiske landene og Storbritannia.

Ingen av landene som har inngått i undersøkelsen, har lykkes med å etablere offentlige landsdekkende strukturer for å sikre likeverdig behandling til barn og unge med SSA.

Storbritannia har lagt ned en betydelig innsats på dette feltet blant annet gjennom AIM-prosjektet og utviklingen av de felles retningslinjene, NICE og NSPCC, for opplæring og tjenester til barn og unge med SSA. AIM2-rammeverket er det mest oppdaterte, evidensbaserte kartleggings- og behandlingsverktøyet som er tilgjengelig på dette feltet per i dag.

For å få tak i behovene til det enkelte barn eller ungdom, er det nødvendig med en bred kartlegging som inkluderer bruk av verktøy for å vurdere risiko og gjentagelsesfare, barnets psykologiske fungering, det som ligger til grunn for handlingen, barnets livssituasjon, ressurser, sterke sider og beskyttende faktorer.

Utredningen må ha som mål å forstå barnets atferd ut ifra dets miljømessige og kulturelle kontekst. Verktøyene og den brede utredningen bør danne grunnlaget for videre avgjørelser om hvilke typer tiltak og behandling som behøves.

Askeland, I. R., Jensen, M., & Moen, L. H. (2017). Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd – kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia – forslag til landsdekkende struktur. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2017).

Les mer 0 kommentarer
Bergen tinghus. Foto: Paul Horsefield. Flickr

Bruk av legalstrategi mot vold i nære relasjoner

En ny artikkel fra Dullum og Bakketeig fra Voldsprogrammet diskuterer de siste 10-årenes bruk av legalstrategi for å bekjempe vold i nære relasjoner.

Hovedfokuset i artikkelen er på utviklingen av straffelovgivningen, herunder fremveksten av et eget straffebud mot familievold, samt skjerpede strafferammer.

Det er omdiskutert i hvilken grad dette er et egnet virkemiddel i voldsbekjempelsen. Artikkelen fremhever at det kan være grunner til å være avventende med å konkludere at straffen når sine tilsiktede virkninger, blant annet som følge av straffebudets kompleksitet og lav sannsynlighet for anmeldelse og straffeforfølgning.

Samtidig kan man ikke utelukke at legalstrategien sammen med andre tiltak kan ha en normdannende effekt.

Les artikkelen Bruk av legalstrategi mot vold i nære relasjoner i Tidsskrift for strafferett.

Les mer 0 kommentarer