Voldsprogrammet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner

Vold i majoritets- og minoritetsfamilier – likhet og forskjell

Finansiering: Justis- og beredskapsdepartementet
Prosjektperiode: 2016-2019
Forskere: Anja Bredal (prosjektleder)

Anja Bredal. Foto: NOVA

Anja Bredal. Foto: NOVA

Voldsbildet i Norge er blitt mer mangfoldig. Både i krisesenter- og barnevernsstatistikken er utsatte og utøvere med etnisk minoritetsbakgrunn overrepresentert, og andelen øker. Volden kan både forklares med levekår, kulturelle normer, flukt- og migrasjonsspesifikke forhold, og det er et poeng i seg selv å undersøke forholdet mellom slike årsaksdimensjoner.

Vold i minoritetsfamilier diskuteres gjerne i termer av likhet eller forskjell i forhold til vold i majoritetsfamilier. Ofte står universelle likhetsforklaringer basert på kjønn og partikulære forskjellsforklaringer basert på etnisitet (kultur) mot hverandre. Begrepet æresrelatert vold er sentralt her. De som er opptatt av denne volden avviser ensidige kjønnsmaktforklaringer fordi æresrelatert vold også utøves av kvinner og rettes mot menn, og fordi etablerte forklaringer ikke fanger inn den kollektive æreslogikken som preger denne volden (Schlytter 2009).

Tilhengere av kjønnsmaktteori hevder at et fokus på kulturelle forskjeller tilslører «våldets sammanhang», altså at vold mot kvinner i ulike kulturer først og fremst har fellestrekk (Lundgren m.fl. 2001).

Dette prosjektet vil ta utgangspunkt i forståelsen av æresrelatert vold på den ene siden og typiske trekk ved majoritetsvolden på den andre. Et velkjent poeng er at den æresrelaterte volden utøves mer kollektivt. Dette innebærer dels at samme person kan være utsatt for vold i flere relasjoner, som datter og søster, eller som kone og svigerdatter. Dels handler det om at flere går sammen i en koordinert voldsutøvelse, som i gjennomføringen av et æresdrap.

Erfaringer fra Ungvold 2007 kan tyde på at voldsbildet er mer komplekst enn tidligere antatt også i etnisk norske familier (Mossige og Stefansen 2007). Her oppga informantene flere voldsrelasjoner i sine vitneerfaringer enn forskerne var forberedt på. At vold forekommer i flere relasjonskategorier er imidlertid ikke det samme som at den utøves kollektivt. Et annet spørsmål knytter seg til voldens legitimitet i familien og nettverket for øvrig; at de sosiale omgivelsene ikke bare bifaller, men også noen ganger aktivt oppfordrer eller sågar avkrever (æresrelatert) voldsbruk.

Kort sagt vil vi undersøke hvordan rådende forståelser av familievold på den ene siden og æresrelatert vold på den andre «treffer» minoritetsvolden, med sikte på å bidra til et bredere perspektiv på variasjon og likhet. Ambisjonen er å utvikle en nyansert forståelse; en typologi for variasjon langs flere dimensjoner, som motiver, relasjonskategorier, voldsformer, -utøvere.

En sentral målsetting er å bidra til teori- og begrepsutvikling som både «snakker med» forskningsfronten nasjonalt og internasjonalt, og har klar relevans for det norske praksisfeltet. For eksempel vil mer presis og nyansert kunnskap om forskjeller og likheter mellom partnervold i majoritets- og minoritetskontekst kunne bidra til videreutvikling av instrumenter som politiet bruker for å vurdere risiko for personer som er utsatt for trusler om vold, samt gi et bedre grunnlag for dialog inn i de miljøer hvor volden i familier finner sted.

Problemstillinger

Prosjektet vil gi innsikt følgende problemstillinger:

  1.  Hva er forskjellig og hva er likt når vold utøves i vold i etnisk norske familier og minoritetsfamilier med bakgrunn fra klassisk patriarkalske samfunn?
  2.  Er æresrelatert vold en hensiktsmessig og uttømmende betegnelse familievold i minoritetsfamilier, eller trenger vi andre eller flere begreper?
  3.  Hvordan kan innsatsen med å forebygge, avdekke og avhjelpe volden ta høyde for både det som er likt og det som er forskjellig?

Metode

Prosjektet vil bygge på kvalitative intervjuer med kvinner som har vært utsatt for partnervold i etnisk norske familier og minoritetsfamilier med bakgrunn fra klassisk patriarkalske samfunn. I tillegg vil analysen trekke på eksisterende data og data som samles inn i andre forskningsprosjekter i programmet.

Følgende data kan være aktuelle: Kvantitative og kvalitative data om volds- og vitneerfaringer fra Ungvold 2007 og 2015, kvalitative intervju med kvinner på krisesentre som er gjennomført i forbindelse med NOVAs evaluering av krisesenterloven og kvalitative intervju med voldsutsatte i forbindelse med følgeevalueringen av Prosjekt November, samt rettsmateriale fra prosjektet om siling i rettsapparatet.

Kontakt
For spørsmål om prosjektet, kontakt forsker Anja Bredal, e-post: anja.bredal@oslomet.no