Månedlige arkiver: mai 2014

Vervet jeg aldri fikk

Jeg har i løpet av 4 1/2 år i Studentpolitikken, hatt ekstremt mange verv. Jeg har vært innom det meste, fra Kontroll og Organisasjonskomiteen i to år, til å stifte NSO i slutten av april 2010 og rett og slett fått mye gjennomslag på NSO sitt landsmøte i 2014 som jeg aldri hadde drømt om, ja det var tom mot vedtektskomiteens instilling.

Men det er et verv som jeg har alltid har følt og ha bært en bør som jeg aldri ble valgt til, men som jeg inderlig hadde ønsket. Det er å sitte et år på heltid. Et år på heltid hvor jeg virkelig kunne brukt min erfaring og kompetanse på ting jeg synes er gøy. Jeg ble innstilt på av valgkomiteen i april 2013, men ble benket på og tapte med knappest mulig margin. Der og da og mange uker etterpå ønsket jeg nærmest å gå av og trekke meg fra alle verv. Det er ikke lett når man føler at man faktisk er den beste kandidaten.

Det er nok mange forskjellige ting folk vektlegger når man skal velge folk. Jeg har hørt mange grunner til hvorfor folk synes jeg passer til verv X, men ikke AU. En del av disse grunnene ser jeg i prinsippet ingen grunn til å dele, det  forblir mellom meg og de som har fortalt dem til meg. Jeg kan dog si litt generelt. Du gjør en så god jobb der, at vi må beholde deg der kan jeg trekke frem. Ja det er kanskje riktig det. Jeg gjør en god jobb der, men jeg personlig tviler ikke på at jeg ville gjort en god jobb i AU. Jeg kan jo reflektere litt selv også. Min noe direkte stil til tider egner seg nok ikke alltid til et sånt verv og blir ofte oppfattet som relativt udiplomatisk. Men det er en stil som alltid utfordrer folk og parlamentet blir utfordret med en sånn stil. Det å skape debatt er viktig så SP er klar over alle synspunkter.

Det siste jeg vil trekke frem er min personlighet. Jeg er en aspie , en diagnose som alltid har fulgt meg og som alltid vil følge meg. Jeg er nok relativt høyt fungerende. Når man ser på hva slags personligheter som velges til den type verv så er det to ord som går igjen; utadvendt personlighet (ikke noe negativt for all del). Om man søker på Finn.no på jobbannonser etter ordet utadvendt får man mange treff. Innadvendt/introvert får lite/ingen treff.

Jeg tror rett og slett at organisasjoner ikke tør å sette innadvendte personligheter inn i de mest sentrale vervene. Greit nok – det er en fordel at man til en viss grad kan snakke for seg og at leder er utadvendt, det ser jeg få problemer med, men det handler om å tørre og se flere typer personligheter enn den stereotypiske studentpolitikeren som jeg nok til tider savner litt. De kan gjøre en utmerket god jobb. En aspie som meg selv vil kanskje ha mye å komme med hva gjelder lik rett til utdanning.

Dette innlegget er ikke ment for å være bitter, men kun et lite refleksjonsnotat over et verv jeg mener selv jeg burde hatt, men aldri fikk og grunnene til det. Jeg vil understreke at jeg nok ikke skuffer SP i de vervene jeg har fått og har hatt.  Jeg har full tiltro til AU som er valgt og AU som var for å understreke det. Jeg skulle bare ønske jeg var en del av det. Det er tross alt Studentparlamentet som velger og selv om man er uenig i prioriteringene så får man bare forholde seg til det.