Månedlige arkiver: juni 2014

Havarerer universitetssatsinga på HioA?

HioA har som kjent en universitetssatsingen i sin strategi 2020. I “dagens” Khrono kan man lese at ingen av styrerepresentantene tok ordet i orienteringssaken om status for universitetssatsinga.

Det mener jeg er litt trist selv om det er kun en orienteringssak. Ok jeg skal innrømme at jeg ikke er blant de beste der heller, all den tid vi har fått den samme orienteringa i studieutvalget hvor jeg sitter som medlem. Det som dog skiller studieutvalget fra styret er at styret er (så å si) allmektig og det er de som tross alt vedtok strategien (og vedtar omtrent alt annet). Dessuten er styremøtene der man forventer de kritiske debattene, men nok om det.

Tallene er nedslående. Publiseringstallene har seilt helt akterut for HioA sammenlignet med der man burde være for å bli universitet. NOKUTs forskrifter sier riktignok ingenting om at man må ha et visst antall publiseringspoeng per UF tilsatt for å få en slik akkreditering, men i de utfyllende forskriftene er at det skal være på nivå med sammenlignbare universitet.

Det er mest naturlig å sammenligne seg med de nyere universitetene i Norge. UiO, NTNU, UiB og UiT er de fire store breddeuniversitetene og dermed ikke helt relevant å sammenligne seg med for HioA. Sammenlignet med UiA og UiN seiler vi helt akterut. Publiseringstallene på HioAS forskere har gått ned, enda det er et uttrykt mål fra ledelsens sin side at dette skal økes. Ja selv sammenlignbare HØGSKOLER har gått forbi HioA, enda dette stort sett er høgskoler som ikke har noen foreløpig uttalt universitetsambisjon de neste årene (selv om det snakkes høyt om flere steder).

Disse tallene gjør at man må stille spørsmål og være kritiske til hvor man er på vei. Ledelsen snakker om profesjonsuniversitet, men ser man på våre doktorgradsprogram så favner de veldig bredt. Vi har feks et doktorgradsprogram i helsevitenskap. Kom ikke og fortell meg at dette ikke er et doktorgradsprogram som favner veldig bredt. Ta NTNU feks. Veldig mye teknologi, men i tillegg har de alle breddefagene innafor humanoria og SV-fag.

Så hvor er vi egentlig på vei? Det er tydelig at vi er på feil vei med tanke på universitetssatsinga. I rimelighetens navn burde man kanskje vente til 2020 for å gjøre opp en endelig konklusjon, men det betyr ikke at man ikke vil se noen tegn før det og vi ser jo allerede røde varsellamper for det mest vesentlige i strategien. Det betyr at vi som studenter må være kritiske og muligens utfordre ledelsen i enda større grad enn i dag. Det samme gjelder de ansatte. Kanskje det går an å innrømme at man tok feil? At dette muligens ble for ambisiøst? Parallellt med dette har man kvalitetssikringssystemet som fikk stryk, så det er nok ting å ta tak i før kongen i statsråd kanskje en gang i totusenogførti -og- noe (flåesete sagt) innvilger HioA universitetsstatus.

 

 

 

1 juli nærmer seg, og det som for mange kun er en helt ordinær dato i sommerferien er en ganske så spesiell dato for en del andre. Ja kanskje har du bursdag eller noe sånt (og gratulerer med dagen om du har det). Men 1 juli er alltid en spesiell dato i studentpolitisk sammenheng. Dette er datoen hvor de fleste studentpolitiske organer i landet bytter arbeidsutvalg/styrer/mye annet.

På Studentparlamentet HioA vil jeg takke Eline, Torbjørn, Suzanne og Philip for en veldig god jobb. Det dere har bidratt til er å få igjennnom studentombudet på veldig kort tid, tatt i betraktning hvor tregt statlig byråkrati kan gå. Jeg er sikker på at dere har nevnt studentombud i nesten enhver kaffe med rektoratet, kanskje tom når det ikke har vært hovedsak. Bisetninger hjelper uansett.

På Studentparlamentet UiO vil jeg også takke Gabrielle, Eva, Ådne, Martin og Amanda for en veldig god jobb. Jeg har hatt en sann glede og hatt et godt samarbeid og da særlig i NSO sammenheng, hvor HioA og UiO for første gang stod samlet om gode endringsforslag på NSO-LM. Det er et samarbeid som må gå videre og jeg skal ihvertfall bidra så godt jeg kan på den fronten, selv om jeg da trer av i landsstyret til NSO.

På nasjonalt nivå vil jeg takke Ola, Andre, Axel, Alex, Tuva og Jonas. Dere har virkelig tatt organisasjonen videre, for første gang var det ikke en  protokolltilførsel på et NSO Landsmøte og mye av æren skal faktisk tilskrives dere. NSO har tatt store steg og nå er det klart for mer politikk på landsmøtene, og det nye AUet har uansett nok å ta tak i.

Lokalt så gleder jeg meg til å jobbe med Tord, Tamara, Kine og Jørgen. De skal få nok å bryne seg på, og om de ikke får det skal jeg sørge for det (på en god og positiv måte selvfølgelig)

Så lykke til til alle som trer på 1 juli. Dere vil nok ha et spennede år foran dere.

 

House of Cards og minner

Universitas skrev for ikke lenge siden en artikkel om SP-UiOs konstituerende møte om Venstrealliansen som følte seg lurt av Sosialdemokratene. Artikkelen i sin helhet finner du her,  Jeg er sikker (og håper på) at ting roer seg ned der oppe og at VA og SosDem nok vil kunne samarbeide i fremtiden på tross av at valget skar seg så til de grader med tanke på den fremforhandlede avtalen.

For min del så brakte denne artikkelen frem vonde følelser fra slutten april 2013 som jeg faktisk nå ønsker å fortelle offentligheten litt om som faktisk kan minne litt om dette, selv om det ikke er direkte sammenlignbart.

Ja jeg vil før jeg starter presisere at sittende AU på SP-HioA har gjort en god jobb og at jeg har hatt et godt samarbeid med dem i ulike verv, men bare et par refleksjoner om hvordan dette kan føles.

Først til det gode.

Kl var litt over 18 en mandag i april 2013. Valgkomiteens leder ringte meg og sa jeg var innstilt til arbeidsutvalget som fagpolitisk ansvarlig. Jeg ante ikke helt hvordan jeg skulle reagere på det, men jeg satt hjemme og var bare så sykt nervøs. Denne samtalen var veldig kort, kanskje ikke mer enn 20 sekunder. Av å høre dette ble jeg selvfølgelig glad og helt i ekstase så jeg løp til kjøleskapet og hentet en kald Hansa, som er nokså politisk ukorrekt å drikke på en mandag. Dette var ikke mitt 1 valg på verv, i AU men var selvfølgelig glad for innstillingen. Jeg sendte da en melding til min kjente motkandidat og spurte litt om hun benket, jada selvfølgelig gjorde hun det, forsåvidt helt greit at man gjør det og reagerte ikke noe særlig på det. Det er relativt vanlig å benke mot innstillinger i SP-HioA.

Så skjer det som jeg mener aldri burde ha skjedd (eller egentlig noe som ikke burde vært lov om man leser SPs vedtekter sånn som jeg ville ha lest dem og som var intensjonen fra vedtektskomiteen da vi gjorde en større revidering av vedtektene i 2012), en fra valgkomiteen (som også intervjuet meg) benket.

Da begynte jeg å lure, var ikke dette regulert i vedtektene? Jeg hadde jo tross alt vært med på å utforme dem med en slik intensjon. AU 2012/2013 mente at det ikke hadde skjedd noe feil og at de hadde konferert med andre folk og at det var uheldig, men ikke noe særlig mer enn det. Jaja greit, jeg får nå fokusere på meg selv og forsøke å late som ihvertfall at dette var legitimt og greit… I realiteten følte jeg at dette hele veien ikke var fair play. Du kan jo tenke deg at intervjueren din under et jobbintervju tar jobben som du har søkt på.

Hva jeg kunne gjort er en ting. Jeg kunne gjort mye rart. Gjort noe mye mer ut av det. Kommet med en protokolltilførsel eller to ,ringt Universitas ja du vet. Jeg valgte å ikke gjøre noe av dette og det er jeg nok relativt glad for at jeg ikke gjorde. Poenget mitt er det er visse regler og normer for hva man gjør og ikke gjør i en organisasjon og jeg hadde det helt jævelig en stund etterpå. Lurte på hva slags ville veier SP-HioA var i ferd med å gå. En helt utolkbar vedtekt ble så forsøkt fremmet i etterkant av dette, men ble nedstemt og gratulasjonen min til det nyvalgte AUet var veldig med forbehold.

Heldigvis kan man si at valgkomiteen som kom etter (og forhåpentligvis for all fremtid) har lært noe av dette som skjedde i 2013 og samarbeidet fungerte etterhvert.

Dette var min “House of Cards” historie.