Månedlige arkiver: juli 2014

Valgt eller enhetelig ledelse?

Rundt den 19 desember i år vil slaget stå. Går høgskolestyret for fortsatt valgt ledelse eller går høgskolestyret for en enhetelig og ansatt ledelse? Det er fordeler og ulemper ved begge. Jeg skal kort oppsummer dem her.

Fordeler ved enhetelig ledelse:

-En enhetelig ledelse kan ta upopulære beslutninger, men som likevel er til det beste for organisasjonen som helhet

-En enhetelig ledelse vil ha en ekstern styreleder og det eksterne blikket er ekstremt viktig. I dag er rektor styreleder som kan føre til en rekke uheldige beslutninger

-En enhetelig ledelse vil  antagelig føre til helt klare styringslinjer i organisasjonsstrukturen

Fordeler ved valgt ledelse:

-En valgt ledelse vil ha legitimitet blant institusjonens “medlemmer” om man skal si det sånn, dvs studenter, UF tilsatte og TA ansatte.

-En valgprosess vil nødvendigvis bli en del åpnere enn en ansettelsesprosses selv om man har åpne søkerlister i det offentlige.

-Alle får spurt kandidatene spørsmål og stilt dem til veggs.

Så er spørsmålet mitt hva bør man mene om dette? Det er et spørsmål som student som bør veie tungt og husk på dette. I en valgprossess vil studentenes stemme telle 25%. I dagens høgskolestyre har studentene 20% av stemmene. Det vil nødvendigvis alltid sitte meget kompetente studenter i høgskolestyret, så dette argumentet veier kanskje ikke veldig tungt. MEN så kommer det!

Vi som studenter har få muligheter til å spørre kandidatene hva de ansatte lederne vil med utdanningskvalitet før de blir ansatt. Selv etter vekting vil studentene ha en del å si dette valget, ja vår stemme veier faktisk mer enn de TA (Teknisk-Administrative) ansatte. Husk på dette – selv om en kun en student vil stemme så vil dennes stemme faktisk telle 25% av hele valget. Det er egentlig en helt sinnsyk påvirkningsmulighet.

Valgte ledere har sterke tradisjoner i akademia siden gammalt av. HioA kan nok ikke sies å tilhøre en utpreget akademisk tradisjon som feks UiO og UiB. Og også på UiO har universitetsdemokratiet fått seg en solid knekk etter prorektors avgang hvor man da innsatte en ikke-valgt leder i prorektorstillinga som var valgt. Se for deg Stortingets direktør ta over som Stortingspresident, det blir litt i samme skala. På HioA er det muligens grunn til å tro at oppslutningen rundt fortsatt valgt rektorat har svekket seg i etterkant av denne saken, selv om den muligens var svak fra før.

Det kan også se ut som at det det ønskes en enhetelig ledelse for å komme i havn med Strategi 2020 som hittil har mislyktes og at det etterlyses “handlingskraft”. Dagens modell er en saus av både enhetelige ledere og valgte ledere, feks rapporterer ikke dekanene til fakultetsstyrene, men til rektoratet. Sentralt nivå er valgt, dekaner og instituttledere er ansatt. Så har man også fakultetsdirektørene da som har noe vage oppgaver, så det er helt klart og tydelig at det er et dårlig kompromiss.

Så hvor lander jeg? Jeg er veldig tilhenger av åpne prosesser, demokrati og at alle skal ha noe å si. Men da må denne sausen som er i dag ryddes opp i. Problemet er at jeg ikke tror NIFU  rapporten  i fase 2 vil ta tak i problematikken rundt fakultetsstyrene og foreta en grundigere opprydning. For fellesadministrasjonen forsker lite og det er ute på fakultetene det forskes og undervises. Klarer man ikke å rydde opp i det der er strategi 2020 bound to fail, selv om jeg nå muligens motsier meg selv med tanke på forrige innlegget på bloggen her.

Jeg vil fortsette å argumentere for valgt ledelse, men ikke uten et forbehold. Jeg er ikke den som nødvendigvis tror at en enhetelig og ansatt ledelse er veien til alt godt, men for at en valgt ledelse skal fungere må det sauses litt mindre. UiT klarer det, UiB klarer det og UiO har klart det til før Ottersen  (og universitetsstyret minus studentene) tilsidesatte alle demokratiske prinsipper.