Månedlige arkiver: mai 2015

Valg atter en gang

Valg av studentrepresentanter på HIOA det kommende studieåret er i det store og det hele gjennomført. Til min store forundring var det ikke et eneste spørsmål på parlamentsmøtet som valgte høgskolestyrerepresentanter. Nok om det.

Det er nemlig på tide å velge representanter for de tilsatte i styret. Her virker det som det også er lagt opp til et brød og sirkusopplegg. Ingen valgmøter blir arrangert med den begrunnelse at det er for lite tid til det og at det forrige gang ikke var så mange tilsatte som møtte opp.  Nå ser det jo ut som debatten og valgkampen må tas i Khrono. 

Hva i alle dager er det høgskoleledelsen tenker om det? Det er nok tilsatte som skal avgi sine stemmer som da ikke får anledning til å vite om kandidatene til å gjøre seg opp en mening. Det er ikke slik at dette styrevalget kom overraskende på noen. Styreperioden er hvert 4 år for de tilsatte. Kun en av dem stiller til gjenvalg Anton Havnes. Jeg synes det burde vært på sin plass for de tilsatte og få anledning til de som ønsker å stille for dem i styret – det er tross alt to valgkretser – en for de  administrativt tilsatte- og en for de faglig tilsatte det skal velges fra.

At høgskolen ikke legger opp til det synes jeg useriøst. Disse kan tross alt ikke kastes av noen andre enn Kongen i statsråd og man kan heller ikke trekke seg i følge valgreglementet som sier at tilsatte har plikt til å ta i mot valget. Da er det godt vi har Khrono som fungerer til en viss grad, men det er ikke en optimal debattarena for kandidatene. Det er ikke et valg på elevrådstillitsvalgt vi snakker om her. Vi snakker om en høgskole med milliardbudsjett som styret forvalter. Nei HR avdelingen og valgsekretariatet burde klart å få til det der i god tid. De kunne satt datoen allerede i 2012. For det ikke slik at kandidatene ikke er interesserte i å snakke om hva de vil og hva de ønsker. Det handler bare om en enkel tilrettelegging.

 

Ordet jeg hater – VALG med all caps

Det er et ord som jeg har fått et forbanna hatforhold til de siste ukene og det er ordet VALG. Jeg har nå gått igjennom tre valgprosesser på under to uker. Jeg kan jo ikke si noe annet enn at alt sammen endte i et havari (vel nesten alt – jeg ble jo valgt til ting hvor jeg ikke hadde stilt på forhånd og jeg takker jo for tilliten som vara i klagenemnda enda et år). I Norsk Studentorganisasjon oppnådde jeg et valgtall jeg faktisk ikke klarte å irritere meg over. Det var bra men ikke så bra at jeg kom inn – men jeg benka jo mot en enstemmig innstilling fra valgkomiteen. En slik innstilling har tro det eller mye å si og de får som regel vilja si i mange valgsaker.

Det neste var høgskolestyret også der benking mot en enstemmig innstilling – her vet jeg ikke valgtallet  og det bryr jeg meg lite om. Helt ok – brydde meg ikke så mye om det. Jeg klarte jo å oppnå stemmelikhet på en varaplass i første runde, det gjør jo ikke så mye at noen da snudde i andre runde skjer jo fort for å oppnå et resultat.  Det jeg synes var mer tullete her var at ingen tydeligvis hadde spørsmål til høgskolestyrekandidatene. Det er et verv man IKKE kan kaste folk fra med mindre ikke kongen vil gjøre det. Av respekt for studentene man representerer burde man da ha noen spørsmål på hjertet – men men Studentparlamentet gjør hva de vil – jeg klarte jo å få i gang en liten runde på 2. varaplassen – men jeg som kandidat synes det blir feil å sette i gang spørsmålsrunde.

Men så går hele valgprosessen bokstavelig talt ned i kjelleren – ja litt lenger oppi gata i Pilestredet 52 ligger Samfunnet Bislet som ja ligger i kjelleren. Jeg stilte til gjenvalg som eksternansvarlig med ambisjoner om bedre samarbeid utad og for at Samfunnet skulle utvide sitt reportoar. Jeg hadde allerede etter 1/2  år i vervet faktisk dokumenterte resultater på området og klarte å få 50000 fra Kulturstyret.

Det endte med havari det også og det er dette havariet jeg tar tyngst. Det å få beskjed fra et årsmøte om at du som eksternansvarlig i styret ikke har gjort jobben din godt nok er ekstra tungt. For det egentlig det en slik beskjed handler om; vi synes ikke du har gjort en god nok jobb og tror at person X vil gjøre en enda bedre en. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det det handler om. Så kommer det folk bort etterpå og sier at du har gjort en bra jobb – nei jeg vil faktisk ikke tro på det. Det hjelper ikke med falske ord i en sånn situasjon. Nå er jeg ganske direkte på sak – men jeg føler faktisk ikke at sannheten kan pyntes på.

Etter en slik opplevelse spør jeg meg selv hva jeg kunne gjort annerledes? Prøvd å få innvilga 100.000 fra Kulturstyret? Nei for det hadde vi ikke fått. Eller handler det mer om at jeg ikke har evig med tid til å drikke meg  fra sans og samling til langt over anstedige tider? Er jo tross alt en pubforening vi driver. Eller ødela jeg hele greia ved at jeg turte å melde inn en sak om å forbedre samarbeidet med foreninger utenfor HiOA ved å gå inn i samarbeidsorganet Cosa Nostra – som forøvrig ble nedstemt ganske så grundig.

Det kan være en kombinasjon av alt dette eller det trenger ikke å være noe av de årsakene. Evt så kan det være min personlighet som kan ta en rar tilnærming til ting – rett og slett fordi jeg har en diagnose. For ingen valgmøter kan motbevise forskning som er gjort på arbeidslivet på det området.