Månedlige arkiver: november 2015

Om Studentparlamentet

Jeg tenker jeg må si noen ord her. Jeg ble valgt inn som vara i Studentparlamentet ved daværende HiO høsten 2009 dvs i praksis ble man fast da det nye Studentparlamentet trådte sammen i januar 2010. Det tok jo ikke lange tiden før man fikk vite at det var tre sammenslåinger i lufta – NSU og STL, OAS og SiO, HiO og HiAk. Ja omtrent i den rekkefølgen også faktisk. Dette var før strukturmelding i det hele tatt var en ambisjon. Man hadde riktignok Stjernø-utvalget men rapporten ble lagt i en skuff så fort den forelå.

Sammenslåinger på den tida var høyest frivillig uansett. Den gangen sa man universitet i 2014. Nå skriver jeg november 2015 og noe universitet på HiOA er ihvertfall ikke på plass. Nok om det.

Jeg kan godt humre av en historie her som er litt morsomt i etterkant. Jeg var jo ikke engang fylt 20 – som jo er en kjent magisk alder her i Norge. Jeg tror settingen var regionsmøtet fremfor stiftelsesmøtet i 2010 for Norsk Studentorganisasjon (NSO). Utestedene er jo ikke kjent for å se igjennom fingra med det her i Oslo og jeg ble smugla inn mot at jeg lovte at jeg ikke skulle kjøpe sprit.  Tror jeg skal gi daværende nestleder for SP-HiO, Cathrine Lie, æren for det. Moro var det uansett.

Jeg husker da jeg skulle ta et innlegg på stiftelsesmøtet. Kjempeskummelt – jeg hadde før den tid aldri snakka for en forsamling stort flere enn 50. Nå var det plutselig 300. Riktignok var jeg observatør som første vara så under avstemningene leste jeg nok mer i avisen enn noe annet på folkets hus i Oslo. Jeg husker jo at folk var askefaste og at folk nordfra måtte kjøre buss og båt igjennom hele landet. Det ble gjort et poeng ut av det. Det jeg dog hadde var stemmerett i det ekstraordinære landsmøtet i STL. Unnagjort på et kvarter var det dog – skulle jo bare stemme for nedlegging.

Så da sitter jeg her da med et møtetall i Studentparlamentet HiO og HiOA som kanskje nærmer seg 40 og muligens noe over det også hvor jeg hele tiden har hatt en formell funksjon. Etter tirsdagen vil jeg muligens ikke ha det. Hvor mange sene kvelder har jeg  hatt med dem? Hvor mange nachspiel på seminar har  jeg hatt med dem? Første seminaret jeg var på la jeg meg vel neppe før 05:30 både fredag og lørdag! Hvor mange krangler og diskusjoner har jeg hatt? Ihvertfall ikke få. Antagelig på grensen til det irriterende for mange.

Hvor mange verv har jeg innehatt? Antagelig for mange der også. Det er litt rart å si ja jeg har tid på onsdag kl 16 – men kl 18 må jeg i et annet møte. Ja jeg har vært der mange ganger og vært på terskelen til en vegg i det minste, men noen ganger så er jeg forundra over hvor mye jeg faktisk klarer å ha kapasitet til.  Kanskje det er pga min asperger? Vi er jo “kjent” for å kunne drive uendelig med det vi interesserer oss dypt for… At jeg nå går av fra kontrollkomiteen mener jeg også er en viktig prioritering jeg gjør for meg selv. For det er det politikk handler om til slutt; prioriteringer.

Ja jeg skal innrømme at jeg også har slitt litt med stressrelaterte symptomer i det siste og at jeg også tidligere har vært på terskelen til en vegg uten egentlig å nå den helt (tja høsten 2012 uten et eneste studiepoeng kommer vel nærmest, men da visste jeg ikke hvor hardt det var med master – kall det sjokkterapi). Ja også høsten 2014 var en dårlig periode – men da satte jeg meg selv i en idiotisk situasjon ved å prøve å ta igjen studieprogesjon ved å  prøve  og ta for mange studiepoeng. Det var kun min egen feil. Ikke gjør det.

At jeg da også er en kandidat til SiOs hovedstyre høres rart ut – men det er dette kandidaturet jeg prioriterer nå og da ryker noen verv. Det må det. Min arbeidskapasitet er fortsatt der og det kan da dreies dit.

Kanskje blir jeg valgt, kanskje ikke, men det viser at selv jeg kan prioritere selv om jeg har for alle andre kanskje har virket som en prioriteringsløs person. Og uavhengig av det har jeg gjort meg en stor tjeneste ved å faktisk kunne fullføre master våren 2016 uten store problemer.

Til Studentparlamentet for fremtiden vil jeg si at det er gøy, noen ganger kanskje litt for gøy. Prioriter hva du helst ønsker. Men herregud – jeg kan faktisk si at jeg ikke angrer på noen av de mangfoldige møtene jeg har vært på selv om jeg har sagt “ja takk ALLE deler”. Jeg sier dog ikke at “ja takk alle deler” passer for alle. Listen er for lang over personer som har gjort akkurat det og bålet ble slukket.

Men hva har jeg fått ut av det? Jo jeg har fått en innsikt i nasjonale såvel som lokale prosesser og har fått en kunnskap i politikk på høyere utdanning jeg ikke hadde hatt ellers. Samtidig er det jo også sabla gøy å få gjennomslag i et utvalg her og der før det plutselig blir vedtatt er en del av høgskolens strategi.

Med disse ordene sier jeg (foreløpig) takk for meg på Studentparlamentet HiOA som en person som har en formell funksjon.