Kvalitet i utdanningen – hva betyr det egentlig?

Som den datamannen jeg er tar jeg umiddelbart et Googlesøk og Wikipedia står som regel først “Kvalitet (av latin qualitas, ‘egenskap’ fra qualis, ‘hvordan, av hvilket slag’) viser til hvordan noe er. I dagligtale kan det særlig vise til egenskaper som er verdsatt eller vurderte i henhold til visse krav”

Om en skal legge Wikipedias strenge definisjon til grunn “hvordan noe er”  – så betyr dette hvordan utdanningen din er. Videre skriver Wikipedia følgende “En snakker gjerne om god kvalitet, eller bare «kvalitet», med hensyn på for eksempel varer og arbeid. Slik kvalitet kan være subjektiv og vise til hvordan forbrukeren eller tilbyderen opplever tjenesten”. Legg merke til “kan være subjektiv”. Jeg personlig liker biffen min medium til rå og passe mør i motsetning til en altfor hardstekt og seig biff. Mens andre kanskje liker en seig biff? Nok om det. Poenget er at kvalitet oppfattes subjektivt og det kan også sin egen vurdering av kvaliteten på sin egen utdanning være også.

Jeg skal ta for meg min egen utdanning på bachelornivå. Jeg er utdannet dataingeniør. Vi lærte kanskje litt Java, litt C#, HTML, fysikk, matematikk og kjemi og programmerte en del programvare som etter min oppfatning var nokså ubrukelig og lite relevant for arbeidslivet. Her kommer praksis inn. Dette har man i motsetning til på 90% av de andre utdanningene på HiOA, ikke på ingeniørutdanningene. Det burde man få på plass. For de utdanningene som har praksis må det være en god praksis.

Skrekkhistorien må være vaffelsteking. Nå er det godt mulig det er en typisk vandrehistorie, men det vil ikke overraske meg om mye praksis rundt omkring er å steke vafler til eldre på et eldresenter. Fint for eldresenteret som kanskje slipper å lønne en kjøkkenassistent den dagen, men for studenten gir det ikke så mye verdi annet enn at man kanskje blir litt bedre til å steke vafler.

Sykepleierutdanningen her på HiOA – studiested Pilestredet har vært gjenstand for massiv kritikk. Ved studiestart 2016 er det planlagt å ta inn 497  bare her i Oslo. Smak på tallet – 497 på en sykepleierutdanning? Det er bare et kull. Vel og bra at vi utdanner mange sykepleiere – men en trenger ikke å være rakettforsker for å vite at dette ikke nødvendigvis gir den kvaliteten man ønsker seg. Hele instituttet består forøvrig av 3000 studenter og 250 tilsatte (Kjeller og Sandvika medregnet). Det er større enn et av fakultetene på HiOA.

Det er få utdanninger som har så mye praksis som nettopp denne utdanningen. Det er mange ferdigheter som trengs, sette sprøyter, kunne dosere riktig medisiner  og ikke minst være en flink medisinsk kompetanseperson. For å lære disse ferdighetene trengs det god oppfølging og gjerne mye 1 til 1 dialog også. Nå har ikke jeg gått sykepleieutdanningen, det må jeg bare understreke så en del av det jeg skriver kan være synsing. Men kritikken har nok sine gode grunner. For det å ta inn nesten like mange på en sykepleieutdanning som på statsvitenskap er virkelig rart (og man burde ta inn færre på statsvitenskap også spør du meg, men det er en annen sak).

Vi har også varierte undervisningsofrmer og eksamensformer som er viktig for at både studenter og UF tilsatte (undervisnings og forskning) skal bli utfordret og bedre kvaliteten. For jeg som student så er det lett å følge sånn halvveis med på en forelesing og likevel pugge det jeg skal til en 5 timers skriftlig eksamen i desember og juni. Det er greit nok det – men husker jeg det etter eksamen? Nei antagelig ikke. Da er jeg mest glad bare for å bli ferdig og ser heller frem til en øl i sola (ihvertfall på denne siden av sommeren).

Kanskje den ølen hadde smakt bedre om jeg hadde kommet ut fra en vurderingssituasjon og bare YES her har jeg virkelig lært noe og reflektert grundig rundt det man har lært. Ja kanskje underviser hadde kontaktet meg i etterkant og sagt at “dette var noe nytt – jeg foreslår at vi tar en prat for det er noe jeg har lært av”. Man har mange gode midler for å oppnå dette, digitalisering blant annet, men jeg ønsker ikke å gå i dybden akkurat her. For det er så midler som kan brukes til å oppnå kvaliteten man ønsker.

Jeg kan dra frem et morsomt konsept fra da jeg var på utveksling i USA våren 2011. Underviseren ba oss før hver time skrive en “one minute paper” med forventinger og refleksjoner til timen og det man lærte forrige uke. Dette var ikke snakk om mer enn noen linjer (dvs navnet tilsier at du skulle bruke maks 1-2 minutter på det), disse ble dra dratt frem i timen og diskutert. På den måten ble det en dialog mellom studenter i faget.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *