Ja jeg stiller som fag og forskningspoltiisk ansvarlig i NSO

Ok tittelen sier mer enn tusen ord, men jeg stiller. Hvorfor spør du i overkant av tre uker etter at jeg ufrivillig måtte gå av fra vervet mitt i Studentparlamentet HiOA? Parlamentet klarte å fjerne meg fra vervet, men engasjementet mitt klarte de ikke å ta fra meg.

Her er noen høydepunkter fra ting jeg har gjort i NSO:

  • April 2010 – varadelegat på stiftelsesmøtet – husker jeg holdt mitt første innlegg på et landsmøte her. Var under saken om prinsipprogrammet, fremma et forslag og det falt. Men sykt moro, det var det.
  • Delegat eller observatør på samtlige landsmøter siden 2012 – det er smått imponerende
  • Satt i landsstyret 12/13
  • Fikk gjennomslag for at landsmøtet faktisk skal diskutere poltiikk i 14
  • Skisserte hvordan delegatfordelingen skulle være på landsmøtene – ble et par arbeidsmøter på Luna Park husker jeg.
  • Ledet faglig komite for teknologiske fag.

Ok denne lista her var mye organisatorisk, men mitt hjerte ligger altså i komplisert fagpolitikk. Tellekantsystemet, finansieringssystemet, læringsutbyttebeskrivelser, organisering og dimensjonering ja you name it. Dette er ting jeg synes faktisk er kult. Det har noe å si hvordan finansieringen er. Man kunne jo fullfinansiert institusjonene ved hjelp av donasjoner og skolepenger, slik som en del institusjoner er finansiert i USA. Jeg sier som resten av NSO nei takk til dette. Men herifra og ut er det et komplisert system vi har i Norge og slik må det nødvendigvis være. Et studie som krever kun bøker er billigere enn studier som krever labutstyr for praktiske øvelser. Hva om man sier at forskningen skal telle mye mye mer? Da vil jo UiO, UiB, NTNU og UiT få størstedelen av kaka (altså det man så fint kaller de fire gamle universitetene på “fagspråket”).

Jeg har selv vært borti en sak lokalt på HiOA hvor et institutt knapt har råd til å drive undervisning pga finansieringssystemet slik det er.

SÅ har man tellekantsystemet i forskningen. Nivå 1 eller nivå 2? Det gjelder å publisere mest mulig  da helst på nivå 2. Men hva med forskere som har gode prosjekter, men mer et langtidsmål? Kanskje enda viktigere få studenter interessert i forskning. Utdanningen skal jo være basert på det. Kanskje systemet burde belønne det også nasjonalt sett?

Det er mange interessante problemstillinger. Kvalitetsmeldingen nevner spesifikt at disse prosjektene bør belønnes:

“Det bør legges til rette for at forskningsprosjekter har
god studentinvolvering. Norges forskningsråd
kan også bidra til dette, gjennom å finansiere prosjekter
som har en god plan for studentinvolvering”

Her mener jeg NSO må være aktive pådrivere for at dette skjer. Meldingen sier også en del mer om studentaktiv forskning og jeg er glad for at regjeringen tar dette på alvor fra sentralt hold.

Jeg innser at jeg starter i en oppoverbakke, men jeg har lært et og annet om det å sitte på fulltid som jeg tror få andre har gjort. Enkelte må learn the hard way som man sier. Dette er også en erfaring å ta med inn. Mistillitssaken gikk ikke på mine faglige kvalifikasjoner. Studentbevegelsen blir bedre av å ha ulike perspeketiver også i sentralleddet og jeg vet nå mer hva jeg trenger også.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *