Nord Korea reisebrev del 1

Etter oppfordring fra flere så vil jeg endelig publisere litt reisebrev. Dette kan inneholde interessant og uinteressant informasjon, men prøver nå inkludere litt av hvert. Ja det inkluderer også flyturen. Jeg har fra før publisert et innlegg om julebordet som førte til denne turen. Der hadde jeg jo ikke i min villeste fantasier at jeg ville finne en reisepartner til Nord Korea av alle steder.

Uansett nok om det. Når alt var betalt og bekrefta var det jo bare å vente på avreise dag. Jeg hadde på forhånd kjøpt billettene i SAS Plus (økonomi pluss ish)  – disse kostet t/r 7000 kroner noe jeg synes er en rimelig pris å betale for litt bedre benplass enn i SAS Go (økonomi). Det er også litt bedre service der. Likevel så endte jeg ikke opp med å sitte der, men i business. Hvorfor? Fordi SAS har en oppgraderingstjeneste som gjør at man kan by på oppgraderinger på auksjon. Anbefaler uansett ingen å by noe mer enn litt over minstebudet, så mye penger er det ikke verdt og særlig ikke om man har billett i Plus. Jeg gjør det mest for å få flere poeng.

Med oppgradering bekreftet var det bare å glede seg. Da jeg uansett ikke hadde avgang før utpå ettermiddagen var det bare å nyte formiddagen og gjøre de siste innkjøpene som trengs. Jeg tok OSL ekspressen direkte fra Tveita som går til Gardermoen på litt over en halv time. Jeg blir stadig vekk overraska over hvor dyre disse bussene er, det billigste er uansett tbanen ned til sentrum og NSB ut som koster 60 kroner for tilleggsbillett, men her er tid faktisk penger. Billigere enn taxi er det ihvertfall og trafikken på en mandag i påskeuka er ikke all verden.

Jeg møtte Hannah ved innsjekksområdet til SAS og gikk sammen bort til businesskranka for å få ut boardingkort til Beijing og sendt bagasjen avgårde. Som gullkortholder har jeg lov til det og vi sparte nok en del minutter i kø. Videre så gikk man da i gjennom fasttrackk slusen i security, men gjentatte erfaringer viser seg at det ikke er stor forskjell mellom fast og “slow” track på Gardermoen. Anbefaler å se an litt begge steder, men det gjorde ikke vi her. Uansett vi var igjennom på et par minutter.

Etter dette var det å finne en minibank for å ta ut euro. Ja euro. Turkompaniet skal ha betalt i CASH i Euro. Jeg hadde på forhånd tatt ut så mye jeg fikk lov til av Nordea og det tror jeg er første gang jeg har nådd beløpsgrense i kontantuttak. Jeg var i tvil om dette ville gå så jeg lånte av Hannah så kunne jeg heller Vippse tilbake etterpå. Det gikk fint det. Et beløp på 1700 euro var nå med… Dette er et beløp man av naturlige årsaker passer godt på.

Så var det bare å finne loungen på Gardermoen for å fore seg selv litt med mat og drikke. Det er ikke veldig fancy mat, men det går. Pluss for øl på tappekran og skikkelige ølglass. Av en eller annen grunn finnes ikke skikkelige ølglass i deres andre lounger  på verken Arlanda eller Kastrup.

Etter å ha sittet i loungen var det bare å gå til gaten som lå i den nye D piren på Gardermoen. Jeg må si jeg liker designet av den nye piren og det sikrer jo en fleksibilitet ved at et inkommende utenriksfly enkelt kan bli innenriksfly og motsatt. Tidligere så var det gjerne buss man brukte og det brukes nok sikkert en del fortsatt. Da var det bare å gå ombord i Airbus 321 som er København-basert og crewet var naturlig nok dansk. Serveringen i Plus var en rull med noe oppi og valgfri drikke. Det ble en Plane ale som kun brygges ekslusivt for SAS av Mikkeler. For den knappe timen holdt dette og for å være helt ærlig, jeg trenger ikke mye servering på så korte flighter. På så korte flighter liker jeg å se ut av vinduet, lese litt i inflightmagasinet og ellers vente på landing som uansett kommer fort nok.

Jeg møtte Hannah igjen etter ankomst København (hun hadde billett i Go) så vi vandra da til gulloungen som uansett ikke er langt unna C piren og passkontroll hvor langdistanseflyene går fra. Vi tok litt mer mat og et glass med bobler hver før vi fant ut at det var på tide å gå til gaten, man vet jo aldri hvor lang tid passkontrollen tar.

Det gjorde vi helt rett i, for Kastrup ser ut til å slite med litt de samme problemene som Gardermoen til tider. Litt mange passasjerer og litt for få poltiifolk til å betjene passkontrollen. Likevel var vi igjennom der på 10 minutter, men køen vokste stadig bak oss. På gaten er det først kontroll av pass, visum og boardingpass før man kommer i en slags lounge hvor man boarder fra. Også dette tok tid. Her var det ingen kø for business og alt var i samme mølje. Selv om det ikke var mange passasjerer foran oss så tok det altså tid. Jeg observerte stadig at gateagent måtte ringe hit og dit for å prosessere folk. Hva grunnene var vet jeg ikke, men usikkerhet på visum er vel en vanlig gjenganger. De aller fleste nasjonaliteter trenger visum til Kina. Observerte også at et fly skulle til Mashar E Sharif og Kabul, men det så ut som en ren militærcharter for amerikanske soldater.

Så var det etterhvert bare å komme seg ombord til sete 2A som skulle bli mitt hjem de neste 8 timene til Beijing. Champagne ble bestilt og fortært for avgang. Vel oppe i lufta ble det nytt en 3 retter (jeg valgte å hoppe over dessert for å finne drømmeland fort). Det ble spurt om jeg ønsket å bli vekket til frokost og svaret mitt på det var nei. Jeg ønsker å maksimere søvn på disse flightene som går over natta, blant annet for minimalisere jetlag (at jeg blir sykt jetlagga uansett er en annen historie) men jeg prøver nå mitt.

Hyggelig crew med dansk kaptein og svensk purser, men jeg registrer at SAS generelt er trege med servering på disse flightene på business. Det hadde gått kjappere om man fikk alt på et brett og det hadde gjort seg på en nattflyging. Selv på business er det mulig. Uansett jeg fant drømmeland fort nok, stod over frokost, fylte inn ankomstskjema til Beijing.

Etter landing gikk jeg først feil vei til passkontrollen. Plutselig stoppet merkinga, men noen security folk geleida meg riktig vei, passkontrollen inn til Kina er som vanlig ganske grei. Har du papirene i orden kommer du inn. Ikke noe USA opplegg her altså! Så var det å ta tog til bagasjehallen, dette toget tok lang tid. Fryktelig lang tid. Men antagelig var det vedlikehold så toget måtte kjøre på redusert hastighet. Tilbake igjen gikk dette toget nokså fort.

I bagasjehallen kjøpte jeg meg et data SIM kort og jeg traff Hannah igjen ganske fort. Bagasjen tok ikke så lang tid heller og tollen i Kina innebærer en kjapp gjennomlysing. Tollerne brydde seg lite med innholdet i vår bagasje så vi var kjapt ute. Så var det bare å finne minibank og flytoget til byen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *