Nord Korea reisebrev del 2

Har man sagt A må man si B sies det og i og med at jeg nå har skrevet del 1 så må man vel fortsette. Flytoget til Beijing ender opp på Dongzhimen og koster 25 yunan (ca 30 kroner) hver vei. Herifra er det lett å bytte til Beijings utmerkede t-banenett. Vi hadde valgt oss ut et hotell 1 stopp unna Dongzhimen, nemlig Swissotel  . Det er greit å ikke bevege seg i Beijings t-banenett for mye med litt bagasje, det bor nemlig *litt* flere folk der enn i Oslo.

Det var fortsatt midt på dagen så var ikke helt sikkert at rommene var klare. Hannah sitt rom var klart, mens mitt var ikke. Jeg fikk beskjed om å vente en time. Denne ene timen ble brukt til drikke et par øl og fikle med simkortet slik at det skulle fungere med datamaskinen. Det viste seg at det var noen drivere som ikke var installert, og som heller ikke lot seg installere av en eller annen grunn så jeg gav opp.

Resten av denne dagen gjorde vi ikke så mye pga reise, men det ble likevel tid til en liten tur ut for mat og litt mer øl på en lokal bar/restaurant som spesialiserte seg i fruktøl (!). Jeg synes nå det var særdeles dårlig ide å betale 45-50 kroner for en flaskeøl som smakte rart, så jeg ba om en vanlig tappekranøl av slaget pils. Den kosta ca 22-23 kroner. Stort mer skjedde ikke denne dagen annet enn at jeg fortsatte å krangle med pcen min inntil jeg lot pcen vinne og det var på  tide å legge seg.

Hotellet holdt bra standard, Hannah hadde tom blitt oppgradert til en suite og jeg til et litt større rom og man får mye hotell for pengene i Asia. Dette er noe jeg har observert enten det er i Hong Kong (ja faktisk), Singapore, Bangkok eller Beijing.

Beijing dag 2. Vi hadde en avtale med en representant for turistbyrået i Nord Korea kl 14:30, så det var om å gjøre å få sett noe før den tid av Beijing. Vi hadde begge vært i Beijing før, men Hannah i en nokså ung alder så jeg vant “valget” som en slags guide.

Foto: William Sæbø

Så vi dro da med tbanen til Den Himmelske Freds plass. Jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg et oppladbart kort for tbanen, fordi Beijing har innført et takstsystem som går på distanse og det å figuere det ut på billettautomater hver gang vi skulle reise tar tid. Det kinesiske navnet er yikatong (一卡通)- og selv på dårlig mandarin klarte jeg å få det kortet ut av dama i billettluka og ladet det opp.

Den Himmelske Freds plass er en ganske mektig skue og blant verdens mest kjente turistattraksjoner. Inngangen var jo litt skjult, men det viste seg at de hadde forandra dette siden sist jeg var der i 2011 så ikke rart jeg surret litt, men fant nå det allikevel. Etter dette gikk vi inn mot den forbudte by og det var det enda mer kaos. Det var en ganske varm dag i Beijing i forhold til det vi kom fra i Norge så vi orket generelt ikke så veldig mye. Så vi vandra etterhvert østover et stykke og så oss litt om i et kjøpesenter før det da begynte å nærme seg avtaletid med denne representanten.

Vi var jo veldig spente på om denne representanten kom til å møte oss, men han fant oss før vi fant han. Han delte ut turistkortet til DPRK og tok betaling i cash EURO! Syke greier, men føltes deilig ut å kvitte seg med de penga også på en måte. Da slapp vi å frykte for å miste dem!

Når dette var unnagjort var det å kjøpe seg nudler på 7 eleven og spise. Ja du hørte riktig. Vi gjorde det billigst mulig, men det ble mat på hotellrommet ja.

Etter det var det å fundere på hva man skal gjøre, men vi visste at vi måtte stacke opp på mat til bruk på toget. Heldigvis var hotellet i nærheten av et slags europeisk supermarked og her ble det kjøpt øl og enda mer mat. Øl fordi vi skulle ha noe til kvelden. Jeg hadde glemt å få tak i batterier til lommelykta mi så det ble et batteriinnkjøp også. Vi lasta så av de varene på hotellrommet og dro avgårde ut.

Tilfeldighetene skulle ha det til at vi tilfeldigvis fant en ølbar med bra øl til ikke så altfor dyrt. Det så ut som det var en bryggeripub og så populært ut både blant utlendinger og kinesere.

Foto: William Sæbø

Dette bildet er forøvrig tatt siste kvelden på vei hjem, men det illustrerer jo hva de serverte. 🙂 Vi fikk forresten også tid til et mininach på suiten til Hannah.

So the trip begins:

Vi dro fra hotellet kl 11 og regnet med at vi hadde god tid. Da ville vi jo være på flyplassen ca 12 – det høres jo normalt ut ikke sant? Tro om igjen!

Innsjekk på Air Koryo var et salig kaos, virka som alt måtte sjekkes opp og ned og i mente manuelt mot lister. Litt som man holdt på med opp til 80-90 tallet her hjemme vil jeg tro.

Foto: William Sæbø.

Det hele virker som en ganske normal kø, men det tok sin tid! Heldigvis var pappeskene forvist til egen kø… Det er en vanlig greie i Asia at folk sjekker inn halve huset når de skal på tur… Heldigvis traff vi fyren fra dagen før da og han fikk oss fremover i køen. Hannahs koffert utløste en eller annen alarm så vi måtte jo bruke litt ekstra tid, men men det gikk fint og vi kom oss igjennom passkontroll. Jeg kjøpte nå en sandwich fordi jeg ikke hadde spist frokost.

Air Koryo flight 252:

Foto William Sæbø

Vi skjønte ganske tidlig at dette flyet kom til å bli forsinka. Ved boardingtid var det jo ingen i gaten. Så vi ventet og ventet. Tilslutt kom det noen og vi fikk etterhvert gå ombord. Tror du forsinkelsen var over der? Tro om igjen. Beijing har stengt en rullebane og hva betyr det på en travel flyplass? Redusert kapasitet. Det tok litt tid før personalet sa noe om dette og på bakken kom altså personalt rundt med drikke og den legendariske Air Koryo hamburgeren. Jeg valgte å stå over, men i følge Hannah smakte den helt ok. Det er vel mer fordi jeg har hørt litt av hvert om den. Drikka jeg fikk var nå en fruktbrus av noe slag, men ellers var det som å fly en vanlig tur til Frankfurt bortsett fra at kapteinen aldri sa noe. Jeg har ikke flyskrekk, men jeg liker i det minste at det er MENNESKER i fronten ombord. Ombord var det nedfellbare skjermer som spilte propaganda med musikk til. Jeg tok dessverre ingen bilder ombord, da jeg var litt i tvil om hva som var greit og ikke greit på dette tidspunktet.

Før ankomst Pyonygang må man fylle ut tre skjemaer, helsedeklerasjon, innreisekort og tolldeklerasjon. Sistnevnte mest omfattende. Deklarer ALLE bøker du har. Derfor tok tollen også tid fordi de skulle gå igjennom bagasjen. Av en eller annen grunn hang tollen seg opp i batteriene mine, men så fort de fysisk fikk se dem så var det greit. De kom også frem til at min Lonely Planet Beijing guide og mandarin parlør + et menykort fra SAS ikke var noe kontroversielt.  Flyplassen i Pyongyang var forøvrig moderne (ny terminal i 2015). Hannah sin nynorskbok var heller ikke noe de så på som kontroversielt.

Guidene kom inn til tollområdet og henta oss og viste oss vei til 7 seteren av en bil. Denne bilen hadde selvsagt ikke sikkerhetsbelter. Pga at vi kom så sent inn måtte middagen rearrangeres, men det var ikke noe problem.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *