Nord Korea reisebrev del 3

Ok det her tok litt tid, men på tide å skrive litt mer. Etter å ha satt seg inn i bilen som forøvrig ikke hadde noen setebelter i baksetet ble vi frakta til Koryo Hotel hvor vi egentlig skulle bo hele oppholdet. Veien inn til Pyongyang var mørk og det ble ikke så mye lysere da vi endelig kom oss inn til Pyongyang. Da vi kom frem til Koryo hotel viste det seg at det var en misforståelse, vi hadde begge bestilt enkeltrom, men hotellet var fullt. Her vil jeg rose guidene våre som tok saken og fikk fiksa et rom til, men at vi kun skulle bo her en natt, før vi ble flytta til det mer berømte kanskje (?) Yangakdo hotell dagen etterpå. Dette hotellet har forøvrig en forbudt 5 etasje, men uansett hvor evertyrlysten man er så konkluderte jeg og Hannah med at det å besøke 5 etasjen ikke var en god ide.  Hannah fikk forøvrig ringt hjem via telefonsentralen på hotellet. Hvor mye det kosta husker jeg ikke, men var ikke billig. Samtalen ble sikkert overvåka også.

Dagen etterpå var det på tide å besøke DMZ og dette innebar tidlig avgang kl 07:45 fra Koryo Hotel, det ble litt surr hvor vi egentlig skulle spise frokost og vi avtalte og møtes 7 i frokostsalen. Siden kommunikasjon med mobil ikke fungerer i Nord Korea, så måtte jeg jo bare sitte og vente. Jeg var riktig sted, og jeg venta ca 1 kvarter på Hannah. Hun kunne fortelle at hun hadde vært hit og dit og blitt bortvist av vakter. Frokosten var forøvrig omtrent det man finner på vanlige hoteller, kanskje litt lavere standard. Til DMZ er det omlag 18 mil å kjøre på en “motorvei”. Det var riktignok 4 felt, men det rista og det rista. Lite trafikk var det dog. Vi ble strengt fortalt av våre guider at det var fritt frem og ta bilder, men da vi passerte militære checkpoints måtte kameraene vekk og bort fra synlighet.

Landskapet så omtrent sånn ut

Foto William Sæbø.

Jeg må innrømme at jeg tenkte mine tanker hva som ville skje om vi ble involvert i en ulykke her. I Pyongyang ville det i det minste vært mulig å evakuere til Kina om man måtte på sykehus. Setebelter hadde vi jo som sagt ikke. De hadde tom en rasteplass midtveis mellom Pyongyang og DMZ, men da verken jeg eller Hannah trengte å bruke fasillitetene så kjørte vi bare på. Det var selvsagt kun turister på de rasteplassene.

Etterhvert kom vi frem og ble bedt om å stige ut. Først inn i en souvenirbutikk (alle restauranter  vi var innom hadde en souvenirbutikk knyttet til seg) og så måtte vi knytte oss til en større gruppe for å bli busset inn i området. Det ble gitt klare instrukser på hva som var lov å ta bilde av og hva som ikke var lov å ta bilde av. Jeg dro en liten spøk med Hannah om at vi burde skru av flymodus på mobilene våre for å få inn signaler fra Sør, men i fare for lide Ottos skjebne så lot vi like gjerne være. Nord Korea er et land man ikke utfordrer system og regelverk.

Legger ved et par bilder fra musemuet ved grensa. Vi fikk høre mange historier om hvordan Nord Korea egentlig vant krigen fra soldaten som fulgte oss rundt. Jeg måtte innrømme ovenfor guidene mine at jeg hadde vært i Sør også, men det var ikke noe problem. Sa at Sør Korea var just og begrunnet det med at jeg likte å se verden. Tok ikke en videre diskusjon på det for å si det sånn.

Etter at vi var ferdige med DMZ dro vi inn til byen Kaesong hvor det var tid for å besøke Koryo museum. Kaesong er en sentral del av koreansk historie og deler av byen står faktisk på UNESCOs liste, 

Vi fikk lære litt av hvert om gammelkoreansk historie. Etter det var ferdig var det på tide å få lunch og vi fikk vår første koreanske lunch. Jeg og Hannah ble plassert inn i et rom alene, mens guidene og sjåføren forsvant et annet sted. Jeg vet ikke om guider i Nord Korea får diettgodtgjørelse, men de spiste ikke sammen med oss på dette måltidet. Det gjorde de resten av tiden (bortsett fra frokost). Jeg må innrømme at jeg ikke visste hva alt var, men vi måtte prøve litt av alt. Etterhvert kom det en suppe med nudler på bordet også. Kan forøvrig her nevne at alt vi fikk av mat var velsmakende og ingen av oss ble dårlige i magen på turen. Vi fikk her også smake litt nordkoreansk sprit, noe jeg synes var så godt at jeg kjøpte en flaske til å ta med hjem og en del deltagere på Samfunnet Bislet sin hyttetur fikk smake det.

Etter lunchtider bar det på landeveien hjem til Pyongyang hvor vi blant annet besøkte vitenskapskomplekset. Det var en slags blanding av Teknisk Museum  i Oslo og lesesaler for elever og studenter (bilder kommer). Jeg må jo innrømme at jeg måtte trykke på alt av knapper. For folk som kjenner meg godt så er jeg nokså barnslig av meg hva kommer til sånne ting. VI fikk tom et innblikk i Nord Koreas intranett, da vi så noen som satt i datasalen. Dette alternativet til internett ble skrytt av. Etter dette dro vi til hotellet for å sjekke inn og slappe av litt, før vi dro ut for middag i Pyongyang.

Og da var det greit med en liten ventepils før middag?

SKal sies at jeg måtte fiske ut nøyaktig eurobeløp i mynter for å få betalt, men god var den ølen etter en lang dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *