Månedlige arkiver: april 2018

Inkludering i praksis?

Jeg er ganske priviligert. Jeg har en mastegrad innenfor IT, eier faktisk en egen leilighet og engasjert meg i mye alt fra studentpolitikk til studentforeninger. Dette burde jo være en inngangsbillett til å få seg en jobb på dagen? Ikke så fort. Jeg har en funksjonsnedsettelse. Det at arbeidsledigheten blant IKT mastere er større enn ventet hjelper jo særlig heller ikke  

Den er ikke åpenbar; jeg er ikke avhengig av rullestol eller andre hjelpemidler i hverdagen. Jeg trenger ikke å gå videre inn på asperger diagnosen, da den er omtalt i media før. Erna Solbergs regjering ønsker en inkluderingsdugnad i arbeidslivet. Vel da bør man  begynne med statlig sektor først. Jeg søker jo på jobber jeg mener jeg er kvalifisert for og man kan da hake av i søknaden om man har en funksjonsnedsettelse. Dette gjør jeg, ofte uten å høre noe. Om jeg først kommer til et intervju så ser jeg arbeidsgivere som blir ganske skeptisk når jeg sier noe om diagnosen min. Jeg kan faktisk lese kroppspråk hos intervjuere også. Seriøst – jeg krysset av i søknaden på at jeg hadde en funksjonsnedsettelse av en grunn… Hvis denne knappen ikke har noen funksjon så burde statlige og kommunale virksomheter bare droppe den.

Jeg har vært så heldig og hatt noen småjobber det siste året slik at hullet mitt i CVen ikke blir så dypt som det kanskje kunne blitt og arbeidsgiverne mine har vært fornøyd med det jeg har levert.  Det handler bare om å gi meg en sjanse.

Kanskje jeg ikke er funksjonsnedsatt nok i noens øyne, men mer bare en sær person som avviker litt fra normalen, men samtidig nok til at folk ikke vil ha meg? Jeg har ikke noe fasitsvar. Jeg kan være ganske dårlig  på intervju, men skal arbeidslivet kun være de som er flinke til å snakke seg inn i en stilling? En skulle kanskje ikke tro jeg var dårlig på intervju all den tid jeg takler helt fint å stå på talerstolen foran 200 mennesker i en landsmøtesal i Tønsberg, men sånn er det og jeg har jo hørt noen intervjuer som har gått bra også så kanskje jeg takler det litt bedre enn det jeg tror.

Jeg mener selv jeg kan en del ting, men da burde man faktisk gi meg en sjanse. For det er fryktelig dårlig samfunnsøkonomi i det å sende folk over på NAV ytelser in the end og særlig når jeg faktisk har en utdannelse og bidratt mye sånn utenom studiene også.