Månedlige arkiver: juli 2018

På tur til fotball VM del 2

Vel fremme i Moskva tok jeg meg tid til bittelitt sightseeing før neste tog skulle gå videre fra Paveltsky stasjon. Alle større togstasjoner i Moskva ligger langs ringbanen (linje 5 i Moskva) på t-banen noe som gjør det enkelt og praktisk å reise fra en stasjon til en annen. Metroen i Moskva er ofte overfylt, men det er aldri lang tid å vente mellom hvert tog.

Siden jeg har vært i byen før gadd jeg ikke å dra innom den røde plass og Kreml som uansett ville betydd sikkerhetssjekker en ikke nødvendigvis orker å gå igjennom med litt bagasje. Men jeg nøyde meg med å traske litt rundt utenfor da.

Det var uansett mange folk i byen pga VM og i og med at det tilfeldigvis var en VM kamp i Moskva denne dagen så reiste man gratis med tbanen forutsatt at man hadde FAN-ID og kampbillett (men ingen sjekka for kampbillett). Det var uansett ganske varmt og klamt i Moskva denne dagen så før toget skulle gå videre slo jeg meg ned på et hotell i nærheten av togstasjonen for lading av telefon og et par øl før avgang.

Paveletsky stasjon har tog retning sør fra Moskva; Volgograd, Baku og  Alma Aty  er tre destinasjoner man kan nå derfra og det er sikkert en hau med andre og, For internasjonale resiende så kommer man inn dit om man tar toget fra Domodedovo flyplass som er den andre internasjonale flyplassen som betjener Moskva. I all hovedsak så er det non Aeroflot flighter som betjener flyplassen og det er nok også der man finner russiske selskaper man ikke har hørt om. Aeroflot opererer alle sine flighter ut i fra Shermyetevo nord-øst for byen og nå har vel SVO tatt tilbake tronen for flest passasjerer av de to.

Uansett – etter en kjapp sikkerhetssjekk på stasjonen fant jeg enkelt og greit plattformen til mitt tog. Billetten hadde blitt kjøpt på RZD sine nettsider.

Siden har blitt bedre å bruke på engelsk, men fortsatt er det en del ting som kun dukker opp på russisk, men det går greit å navigere seg frem. Jeg lurte på om jeg var ute for en feilprising da deluxekabinen med egen do og dusj var kun et par 100 lapper dyrere enn 2 klasse, men billigere enn 1 klasse. Russiske jernbanen har i all hovedsak tre klasser. 3 klasse som kalles platzkart på russisk har en tilnærma sovesal følelse og generelt lite privatliv. 2 klasse har 4 senger i seg, 1 klasse har to. Men på noen utvalgte tog som har navn har man deluxe som er egen kupe med eget toalett og dusj som et slags lite hotellrom. Disse skal være normalt sett dyrere enn 1 klasse billetten, men i mitt tilfelle var de ikke det. Så da var dette en nobrainer.

Nok en gang var konduktøren interessert i både pass og billett, men denne gangen fikk jeg beholde begge deler selv etter inspeksjonen. Konduktøren snakket tom bittelitt engelsk og forklarte meg hvordan man opererte kupeen som jo har egen air condition, en tv med DVD spiller (!) og hvordan toalettet funka (knappen for å trekke ned var ikke helt enkel å finne)

Konduktøren kunne fortelle meg at han hadde noen DVDer til utlåns, men at det var kun russiske filmer. Iallefall var det nok kun russisk tale. I kupeen lå det en vannflaske og litt frukt som så veldig trist ut. Uansett konduktøren kom med en meny som jeg kunne bestille mat fra og han pekte på hva som var inkludert i min billett. Ølen på bildet var ikke inkludert , men det fikk jeg fint mot betaling. Inkludert som drikke var mineralvann så jeg valgte da Pepsi.

Det jeg fikk var noe som virka som et tradisjonelt russisk måltid med poteter og kjøtt, alt servert med ordentlig bestikk. Potetene var delvis kalde, mens kjøttet var bra og alt dette kom konduktøren til kupeen med. Inkludert i prisen var også en heftig toalettmappe som kan henges opp. Der fant man såpe, tannkrem og tannbørste, shampoo, munnskyllevann, ørepropper, våtservietter og skohorn. En del måtte dessverre hives da jeg skulle hjem pga flytende væske på fly, men tok vare på det jeg kunne og mappa selvsagt.

Etter noen timer stoppet toget for 25 minutter stopp i det som ikke kan ha vært større enn en liten landsby. Russiske tog pleier ofte å gjøre det med jevne mellomrom. Alt er selvsagt innbakt  i rutetabellen. Russiske tog går aldri for sent eller for tidlig! 

Og her var det bare å følge strømmen, russerne visste hvor man kunne få kjøpt varer til å ha på reisen. Jeg tipper dagligvarebutikken her nærmest lever på togturistene alene.

Vi traff også på et nordgående tog 

Det toget der så ut til å komme fra Balkovo og skulle til Moskva. Vel ombord igjen bestemte jeg meg for å sette meg ned litt i restaurantvognen for å slappe av litt. La meg si det sånn – det ble alt annet enn litt avslapning. Jeg traff på en russisk mann som het Sergei, det virka ut i fra det han viste meg av bilder at han jobbet i oljebransjen. Så  insisterte han på vodka. I Russland er det jo sett på en fornærmelse nærmest å si nei takk til det…

Sånn så altså restaurantvognen ut før min venn Sergei dukket opp. Jeg vet ikke hvor mange shots jeg tok, men altfor mye ble det. Jeg gikk tidlig til sengs og våkna opp dagen etterpå en massiv hodepine og lurte  på hvor tingene mine var. Det viste seg at jeg ikke hadde blitt utsatt for noe som helst, det var bare jeg som hadde lagt tingene mine et lurt sted i kupeen. Phew. Jeg endte uansett opp med å spandere en flaske vodka da hans flaske var nesten tom. Han insisterte også på å dele maten sin med meg (noe jeg har lest er veldig vanlig på tog i Russland at folk gjør). Av hensyn til Sergei publiserer jeg ikke noe bilde av han.

Uansett hvor mya vodka det ble så nærmet det seg Volgograd og en halv time før ble alle vekket av konduktøren.

Legger bare ved noen bilder til av kupeen for å vise hvordan det så ut. Alt var rent og pent og godt vedlikeholdt. 

Det viste seg at det var et diesellok som har trukket toget et stykke, vi begynte iallefall i Moskva med et el-lok, men har siden sett på et kart og viser seg at en del av linja toget kjører ikke er elektrifisert. Loket ble antagelig byttet på et 25 min stopp.

I Volgograd ble man møtt av en enda større vegg av varme enn i Moskva og jeg funderte hvordan jeg skulle komme meg til hotellet som jo lå noen km unna stasjonen.

Det var nok frivillige rundt som så ut til å ville hjelpe, men beste hjelpen fikk jeg av en politimann som kunne litt engelsk. Jeg forklarte han hvor jeg skulle og han ringte etter en taxi og sa at det ikke skulle koste mer enn 100 rubler. Taxien brukte litt tid på å komme dit pga litt trafikk antagelig, men jeg opplevde ikke akkurat trafikken i byen som massiv. Jeg hadde første natta booket Hamton by Hilton, jeg tenkte iallefall første natta var greit å ta på et vestlig hotell.

Jeg var så sliten at jeg takket ja til tidlig innsjekk mot litt betaling. Når jeg hadde fått hvilt ut skikkelig var det plutselig blitt kveld nesten så tenkte jeg måtte se litt fotball på det som var Volgograds svar på kontraskjæret  Hotellet var btw en sikkerhetssone med gjennomlysing av alt inn og ut og kanskje ikke så rart, da Nigerias landslag kom dit dagen etterpå.

Men en ting man absolutt må ha med til Volgograd i juni og juli; myggspray. Jeg kunne ikke stå i ro i 20 sekunder en gang om kvelden uten at jeg fikk 20-30 mygg på meg. Myggarten er ikke av  en art som stikker, men det er plagsomt nok.

Også inn på FIFA fan-fest var det sikkerhetskontroll med gjennomlysing av bagasje så sikkerheten var godt ivaretatt.

Så til sist litt generelle betrakninge om tog. Tog i Russland funker bra, men det er ikke alltid raskt. Uansett man kan stole på tidtabellen der. Det er svært enkelt å kjøpe billetter via nettsider eller app (enda enklere faktisk, engelske versjonen der er mye bedre enn nettsidene). Det var riktignok gratistog som var satt opp for VM, men det var det ikke plasser igjen på når jeg bestilte så da ble det som det ble. Tog med navn på er bedre enn tog uten navn, de anbefales fremfor tog uten navn. Feks toget jeg tok fra Moskva til Volgograd, het faktisk Volgograd. Akkurat som toget Helsinki Moskva het Leo Tolstoy.

Da er man sikra de nyeste vognene og den beste servicen. Ikke shot vodka med en russer. Ellers fikk jeg inntrykk av at alt personell ombord er genuint interessert i å yte service både på Tolstoy og på Volgograd toget. Språk er alltids en utfordring, men de vil så gjerne selv om man ikke forstår alltid. Jeg savna kanskje WiFi, men det kommer nok med tiden. Når en russer tilbyr seg å dele måltidet sitt med deg så har man fått den ekte russiske togopplevelsen. Si ikke nei. Sergei gjorde det med meg. Var ikke snakk om at han skulle ha noen rubler for det. Konduktøren ordner ellers det meste, te, kaffe eller andre ting man lurer på. Det er uansett lett å finne han i vogna da han har egen kupe i den ene enden hvor han er tilgjengelig. Jeg kan trygt anbefale tog i Russland, men så var det den vodkaen da. Pass deg for den!

På tur til fotball VM 2018 del 1

2018 var det året da vinter OL ble holdt i Pyongchang i Sør Korea, USAs president Donald Trump møttes ansikt til ansikt med Kim Jong-Un og da fotball VM foregikk i Russland. Når dette innlegget skrives er ikke hvem som kommer til finalen klart ennå, men drister meg selv til å skrive det i fortid.

Så hvor begynner denne litt småsyke ideen? Jeg satt nok hjemme alene i desember 2017 og så litt på billetter til fotball VM. Salgsfasen er delt inn i flere faser og i denne fasen her kunne man søke på spesfikke kamper. Gruppene var trukket så gruppespillet var jo klart. Jeg søkte jo på den lite attraktive matchen Island-Nigeria fordi det var nok mer muligheter å få billetter dit enn til mer attraktive matcher.

Jeg legger vekk saken og booker fleksibiel overnatting i Volgograd sånn i tilfelle dette skulle gå igjennom. Så ser jeg da i februar 18 når jeg er på ferie i USA tilfeldigvis at FIFA har trukket kredittkortet. Kunne dette ha betydd at, muligens – kanskje? Et par dager senere får jeg mailen -jeg har fått billetten!!!

Kampbilletten var ikke billig, jeg måtte ut med 210 USD for beste seter.

Nok bakgrunnsnakk, vi spoler fremover til juni, nærmere bestemt 18 juni. Etter mye frem og tilbake bestemte jeg jo meg for å gjøre noe litt mer ut av dette enn å fly t/r. Vipps så var enveisbilletten til Helsinki via Arlanda (!) booket og tog videre.

Booking på russiske tog er veldig smooth. Alt gjøres via en nettside hvor man enkelt kan velge kupe uten tull. For tog til Russland fra Finland må det bookes på VR sine nettsider, men også dette funker bra.

 Avgangstavla på Helsinki stasjon, 18:39 til Moskva er min avgang

 Konduktørene står foran hver eneste vogn, dette er vanlig i Russland at hver vogn har sin egen konduktør.

Før man stiger på toget så viser man pass og billett til sin konduktør på sin vogn. Konduktøren beholder i første omgang begge deler, før man etterhvert får utlevert passet etter et lite stykke på vei. Toget til Moskva fra Helsinki har ingen avstigning i Finland, kun påsitigning. Man fikk også utlevert immigrasjonskort til Russland som ikke-russiske borgere må fylle ut.

Her har man da kommet til Lahti, en by som er mer kjent for vintersport enn noe annet.

Jeg hadde booket en 2 klassekupe, RZD (Russlands svar på NSB) bruker sine mest moderne vogner på dette toget og jeg opplevde at alt var rent og pent, og det var noe mat de hadde lagt i kupeen som ikke helt fristet. Sofaene slår man enkelt ned til seng og det er totalt plass til fire stk i en kupe med overkøye. Jeg trodde jeg hadde kupeen alene, men den drømmen ble avbrutt i Vyborg (russiske grenseby).

Før grenseovergangen tok jeg meg en liten tur i restaurantvogna for å sjekke ut hvordan den var (denne er avstengt under grensepassering) og konkluderte nok med at dette er langt over det man kommer NSB standard. Jeg spiste imidlertidi ingen mat her, men drikkevarer var ganske billig.

Etterhvert turet toget inn til Vanikkala stasjon som er avbildet rett over her. Her stopper toget en halvtimes tid for lokomitvbytte til russisk materiell (toget blir dratt fra Helsinki tom dit av finsk materiell) og grensekontroll. Finnene var kjappe og effektive i arbeidet sitt og det tok ikke lang tid før jeg ble kontrollert, men toget hadde sin rutetid og sine tillatelser antar jeg.

Når toget begynte å bevege seg var det ikke lang tid før det var i Russland, snakk om et par minutter max. Først stoppet det på det som så ut som en godsterminal og der kom det ombord tollere. De var fornøyde at jeg ikke hadde noe deklarere og det gikk kjapt.

Grensekontrollen til Russland via dette nattoget foregår i Vyborg.

Har dessverre ikke noe godt bilde av det, men her ankommer man straks byen. Passkontrollørene sjekket pass, immigrasjonskort og FAN ID (som erstatter visum under fotball VM). De brukte litt tid på å stemple folk inn i Russland virket det som, men man ble stemplet inn tilslutt uten noe spørsmål.  Virker som byråkratiet virka, ofte er informasjonsflyten dårlig i det byråkratiske Russland, men under VM var man jo nødt til å ha alt på stell uansett.

I Vyborg kom det altså en person på som skulle dele kupeen resten av turen til Moskva. Litt frustrert må jeg innrømme at det der skjer i Vyborg av alle steder, men men man overlever jo.

Etter at toget har forlatt Vyborg åpner restaurantvogna igjen og det virket mer populært da enn på finsk side. Jeg slo meg ned og fant noen bøker av Leo Tolstoy (som er navnet på toget)

Dessverre var de bøkene kun på russisk, men Tolstoy er mildt sagt en berømt forfatter som jeg har blitt mer nysgjerrig på. etter togturen. Jeg gikk etterhvert og la meg i kupeen hvor jeg sov ganske ok på tross av en russisk romkamerat som snorket, neste togtur var jeg jo garantert å være helt aleine uansett i kupeen

Et hett tips når man tar Leo Tolstoy toget fra Helsinki til Moskva er å velge en vogn så langt fremme som mulig, da blir det kortere å gå ved ankomst, dette toget er ganske så langt. Jeg valgte vogn 13 bevisst og fordi det lå ved siden av restaurantvognen som jeg liker å benytte meg av.

En ting jeg likte ved toget er at man fikk utdelt et nøkkelkort til kupeen som lignet typen man får på hotell av konduktøren. Det gir ekstra sikkerhet.

Etter å ha sovet godt nærmet man seg Moskva hvor man fikk billetten tilbake igjen fra konduktøren.

Toget fra Helsinki kommer inn på Moskva Leningradskaya stasjon og akkurat der finnes det tre stasjoner ved siden av hverandre hvorav den ene er Yaroslavskaya hvor man kan hoppe på toget videre til Ulan Bator, Vladivostok eller tja i teorien Pyongyang om man vil (linja der er ikke åpen for andre borgere enn russiske og nord koreanere).

Folk i Russland snakker lite engelsk, det gjaldt også Tolstoy toget. Jeg skulle ønske meg at russerne hadde engelsktalende personell på internasjonale tog. Var et par automatiske annonseringer underveis, men de ble kun gitt på russisk og finsk. Fasillitetene er på topp på Tolstoy toget, men trekker for mangel på engelsktalende personell. På tog som tross alt krysser en grense bør det være en selvfølge og finsk er ihvertfall ikke et språk nært beslektet med russisk. Alt går uansett med litt kroppspråk og peking og personellet ombord er genuient interessserte i å yte service på tross av språkbarrieren. På 2 klasse vogngene på Tolstoy er det doer i hver ende av vogna og dusj i en ende, alt virket som rent og vedlikeholdt i løpet av turen. Man får også et håndkle og en liten pose med tannbørste, tannkrem, øreplugger og tøfler. I kupeen stod det også  en vannflaske til hver passasjer i kupeen på en kvart liter.

Alt i alt kan Tolstoj toget anbefales. 

Bakenden av toget i Helsinki,.