På tur til VM del 4

Dagene etter fotballkampen ble brukt til avslapning og mindre utflukter. Jeg var slettes ikke helt i hundre prosent form på dagtid så utfluktene ble noe begrenset. Men det var koselig nok på hotellets uteservering.

Alle steder viste uansett fotballkamp når det gikk så var ikke noe problem å finne et sted som viste kampene. Jeg prøvde en italiensk restaurant til middagen den her dagen og det var en del folk der.

Jeg må si i forhold til omtalen den hadde fått på Tripadvisor så var jeg skuffet. Pizzaen kunne minne om noe jeg forleden dag spiste på Tusenfryd og det sier sitt. Men man blir da i motsetning til på Tusenfryd ikke blakk i Volgograd. Jeg var selvsagt ute litt sent den her kvelden og det viste seg å være et problem med kollektivtrafikk. En del busslinjer i Volgograd slutter å gå etter kl 22 så det kom jo aldri noen buss, men jeg klarte å bruke GetTaxi som er en taxiapp.

Prisen en 12-13 kroner for de 3 kilometerne fr sentrum jeg skulle.

Dagen etterpå søndagen så tenkte jeg meg kanskje en tur på Volga med båt, men igjen så synes jeg varmen ble litt ubehagelig så det ble heller en tur til krigsmonumentet med metrotrikken. En artig detalj med denne trikken er at den har venstrekjøring i tunnelen under sentrum, mens høyrekjøring i dagen.  Dette pga midtplattformer i sentrum. På et tidspunkt krysser tunneltubene hverandre så overgangen fra venstre til høyrekjøring blir sømløs. Disse trikkene har som de gamle trikkene i Oslo kun dører på en side.

Trikken kjører like forbi stadion og monumentet ligger like ved stadion.

Monmuentet er et minnesmerke til de som mistet livet under slaget om Stalingrad som var blant de mest blodigste under andre verdenskrig. Det sies at 2 verdenskrig snudde her til de alliertes fordel. Sovjetunionen var det landet som mistet flest i 2 verdenskrig. Over 1 million mennesker mistet livet her alene. Volgograds historie er en del av vår historie og min farfar på snart 97 år kunne fortelle at de hørte om dette slaget via illegal radio så det var noe de som levde i Norge under andre verdenskrig fikk oppdateringer fra.

Dagen etter mandag var det duket for hjemreise og jeg gjorde ikke stort før det var på tide å komme seg til flyplassen. Jeg tok trolleybussen ned til jernbanen og satte meg på en shuttlebuss som også var gratis opp til flyplassen som ligger om lag 2 mil fra bykjernen.

Det ser ut som de hadde satt opp en uteservering på plassen utenfor flyplassen, jeg gadd uansett ikke å sjekke det nærmere. Flyplassen i Volgograd er liten og effektiv iallefall på innenriksdelen.

Fikk ut boardingkort på automat og sikkerhets, id og stempelkontroll gikk relatvit kjapt. Jeg har et inntrykk at boardingkort må stemples overalt i Russland.

Jeg hadde før jeg gikk ombord lyst på en øl, men bartenderen bare spyttet ut noe på Google Translate som jeg tolket som at de ikke hadde lov å selge øl på kampdager i Volgograd på flyplassen. Jeg synes det hørtes rart ut for i byen var det vitterlig øl å få på kampdagen jeg var på. Frykter de flyplassfyll på en kampdag på vei ut? Dem om det. Jeg vet uansett at butikkene var pålagt strengere salgsrestriksjoner enn vanlig blant annet hva gjaldt glassflasker så jeg.

Boarding foregikk med busser og trapper da terminalen ikke hadde noen broer.

Jeg synes Aeroflot har tapt seg de senere åra, flyselskapet er så å si helt tørrlagt i økonomi og maten som var god har blitt direkte dårlig. Men også de gjør vel som alle andre har gjort i flere år. Flytiden til Moskva ble oppgitt til å være 1 1/2 time.

Da kan jeg jo krysse av den på lista, ta et fly innenriks i Russland.

Flyturen var relativt hendelsesløs, de serverte en sandwich jeg hoppet glatt over og drikkealternativene var vann, kaffe eller te. Det er greit at de er tørrlagt, men jeg skulle så gjerne hatt en Cola eller noe.

Vi fløy faktisk ganske tvers over Domododevo flyplassen som jo ligger sør for Moskva sentrum. Ellers var det ikke fryktelig mye å se da landskapet er ganske paddeflatt i denne delen av Russland. Vel fremme ble det gate på terminal D, men det ble likevel bussing da vi hadde fått en internasjonal gate. Jeg registrerte at det var egen buss for businessklassepassasjerer så de tar vare på sine premiumgjester.

Under transit i Moskva valgte jeg å gå helt landslide. De har en egen transitsluse fra innenriks til utenriks, men man må uansett gjennom ny sikkerhetskontroll. Dessuten hadde jeg ikke boardingkort til Oslo og siden dama i transferdisken virka opptatt med alt annet enn å hjelpe folk så fant jeg ut at det var enklest.  Fant i  terminalen en modell over SVO hvor de viser både nord og sørsiden. De har utviklet denne flyplassen enormt de senre årene, der hvor man før ble overlatt til taximafia og buss som kanskje eksisterte mellom nord og sør er det nå både landside og airside transfertog under rullebanen. Aeroflot skal på sikt flytte alle sine innenriksoperasjoner til terminal B på nordsiden, de har allerede flyttet noen.

Eter å ha fått boardingkort for Oslo i terminal E gikk jeg gjennom sikkerhets og passkontroll der. De tre terminalene på sørsiden henger sammen både airside og landside så det er enkelt å gå mellom dem.

Russland har innført en veldig streng røykelov fra hvor det var lovlig å røyke omtrent overalt også fritt i flyplassterminaler er det nå ulovlig overalt innendørs. Likevel lukter toalettene på SVO røyk og grunnen til det kan man se i  bildet over. Russerne røyker fortsatt mye og det virker som det er tolerert på toalettene. På Heathrow hadde man blitt buret inne med en gang.

Jeg tok meg noen øl og spiste litt da jeg hadde god tid mellom flightene.

Aeroflot flghten til Oslo var også relativt hendelsesløs. En ting å være obs på de boarder LENGE før. De boardet flighten 45 min før avgangstid og dette er strengt. Men vi ble likevel stående en stund ved gaten etter alle var ombord så ting ble litt kjedelig. De hadde i motsetning på innenrikslegen Cola.

Også her serverte de en sandwich som jeg faktisk spiste. Den var mer tvilsom en den jeg fikk fra Volgograd og jeg skal ikke helt se bort i fra at det var denne jeg fikk løs mage av en periode etterpå. Men da var man likevel hjemme. Flytiden Moskva-Oslo var på litt over to timer. Jeg hadde relativt flaks med timingen og rakk OSL EKspressen hjem som stopper 5 minutter å gå fra døra mi.

Oppsummert – jeg savner litt mer gnist hos Aeroflot og av en eller annen grunn føles det å ta av med Aeroflot mer utrygt enn andre selskap. Takeoffen er kanskje litt mer dramatisk enn hos andre selskap. Likevel så må jeg understreke det at Aeroflot er like trygt som SAS nowadays. Bare ikke forvent noe annen mat enn en dårlig sandwich.

Jeg har lagt ved et bilde fra da jeg første gang tok Aeroflot i 2010 og maten ser man forskjell på.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *