Tidsskrifter for fag- og yrkesopplæringen

Det eksisterer et nær sagt uendelig antall tidskrifter, men ikke så mange har spesialisert seg på fag- og yrkesopplæring.

Her er 3 stykker som skriver om aktuelle forhold knyttet til yrkesopplæring i skole og næringsliv.

  1.  Fagtidsskriftet YRKE som utgis av utdanningsforbundet
  2. Tidsskriftet Nordic Journal of Vocational Education and Training som publiseres av det nordiske forskningsnettverket NORDYRK
  3. Tidsskriftet Scandinavian Journal of Vocations in Development publiseres av Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

God lesing!

 

 

 

Høringen er over – nå begynner arbeidet

En lang høring endte i går, 4. september. Hele 1320 høringssvar er kommet inn til UDIR. Dette er omlag 10 ganger så mange som høringen med nest flest høringssvar på UDIRS høringsside.

Fordelingen mellom utdanningsprogrammene ble slik til slutt:

  • Bygg og anlegg – 33 svar
  • Design og håndverk – 130 svar
  • Elektro – 54 svar
  • Helse- og oppvekstfag – 15 svar
  • Restaurant- og matfag – 12 svar
  • Service og samferdsel – 80 svar
  • Teknikk og industriell produksjon – 37 svar
  • Naturbruk – 25 svar

I tillegg har en rekke organisasjoner også levert høringsuttalelse om fordypning på Vg3, og hele 796 privatpersoner engasjert seg i høringen.

Basert på antall høringssvar kan det se ut til at det vil bli størst diskusjon  knyttet til utdanningsprogrammene design- og håndverk og service og samferdsel. At det er for eksempel bare er kommet inn 12 høringssvar til restaurant- og matfag betyr heller ikke at dette er lett match, for også her spriker anbefalingene. Noen kommer garantert til å bli skuffet når resultatet kommer i det ene eller det andre utdanningsprogrammet.

Nå skal UDIR lage en oppsummering på bakgrunn av høringene. Denne oppsummeringen skal så sendes til KD som vil fastsette endringene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Kommende læreplanarbeid

Da begynner arbeidet med læreplanene. Dette arbeidet vil bloggen for “Yrker og profesjoner i utvikling” forsøke å dekke godt, for det er her den konkrete virkeligheten for skolenes arbeid begynner.

Nytt utvalg som kan få betydning for fag- og yrkesopplæringen

Ellers har det dukket opp et annet utvalg som kan få betydning for den skolebaserte yrkesopplæringen. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå hele det videregående opplæringstilbudet på nytt.

Utvalget skal blant annet vurdere:

  • om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring
  • om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets- og samfunnets behov for kompetanse
  • om dagens modell i tilstrekkelig grad femmer lærelyst og motivasjon – behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv
  • behovet for å utvide ordninger for kompetanse på lavere nivå – hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studiekompetanse/fagbrev/yrkeskompetanse

Den første delrapporten skal leveres om ett år og hovedrapporten om to år. Akkurat i tide til å komme samtidig med innføringen av endringene som kommer på bakgrunn av den nåværende gjennomgangen av den yrkesfaglige opplæringstilbudet.

Det synes klart at  reformer i den skolebaserte yrkesoplæringen er en never ending story….

 

 

En uke til høringfristen om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

En sommer er over og fristen for å sende inn svar til UDIR om endringer i den yrkesfaglige tilsbudsstrukturen, nærmer seg.

Mandag 4. september er siste frist!

Totalt har det kommet inn 430 høringssvar per dags dato, og fremdeles er antall høringssvar relativt ujevnt fordelt mellom utdanningsprogrammene. Det kan imidlertid synes som om organisasjoner knyttet til Elektro har mobilisert godt siden sist blogginnlegg. Det samme gjelder også interessenter knyttet til utdanningsprogrammet Design og håndverk.

  • Bygg og anlegg – 12 svar
  • Design og håndverk – 48 svar
  • Elektro – 45 svar
  • Helse- og oppvekstfag – 12 svar
  • Restaurant- og matfag – 9 svar
  • Service og samferdsel – 37 svar
  • Teknikk og industriell produksjon – 22 svar
  • Naturbruk – 7 svar

Gitt utformingen på høringen der hvert utdanningsprogram høres individuelt, har Vestfold fylkeskommune gjort en real jobb med å gi tilbakemeldinger på hvert av utdanningsprogrammene. Dette er foreløpig den eneste fylkeskommunen som har gitt en så bred tilbakemelding i den åpne høringen til UDIR.

Det vil sikkert komme inn en god del høringssvar den siste uken, kanskje  passeres 500 svar. Dette viser et stort engasjement knyttet til spørsmålet om hvordan den yrkesfaglige tilbudsstrukten kan utformes fra høsten 2019.

Etter å ha sett raskt gjennom mange av høringssvarene opplever jeg at det er relativt stor forskjell på hvordan høringssvarene er begrunnet. I noen av høringssvarene er det bare krysset av JA eller NEI, mens i andre er det gitt begrunnelser som har fått meg til å se kompleksiteten i de relativt enkle spørsmålene som er stilt i høringsdokumentene.

Når høringssvarene skal gjennomgås håper jeg at begrunnede høringssvar vektlegges sterkere enn de høringsuttalelsene som bare er avkryssinger. En kvantitativ opptelling kan gi en viss oversikt, men det er likevel de mer kvalitative begrunnelsene som bør gi innhold til de diskusjonene som helt sikkert vil komme i UDIRs videre arbeid.

Hvis noen har kommentarer til innlegg eller vil skrive til bloggen, er det alltid velkomment.

 

Nye høringsuttalelser – fortsatt ujevnt fordelt mellom utdanningsprogrammer

Det begynner å nærme seg sommerferie, men det fortsetter å strømme inn høringssutalelser til UDIR.

Per dags dato er dette fordelingen per utdanningsprogram:

  • Bygg og anlegg – 8
  • Design og håndverk – 28
  • Elektrofag – 22
  • Helse og oppvekstfag – 7
  • Restaurant- og matfag – 3
  • Service og samferdsel – 22
  • Teknikk og industriell produksjon – 16
  • I tillegg er det kommet inn 56 uttalelser fra privatpersoner.

Oversikten viser tydelig at engasjementet er ujevnt fordelt mellom utdanningsprogrammene og at det er kommet inn flest høringsuttalelser der det er foreslått størst endringer.

Mange lærere sender inn høringssuttalelser uten å angi hvilken skole de arbeider ved, men basert på overskrifter i høringsuttalelsene deltar det skoleledere og lærere fra minst 41 skoler i høringen. Det er helt sikkert flere, men dette er ikke spesielt mange gitt antall skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram i Norge.

At det er ulike oppfatninger blant dem som sender inn uttalelser er naturlig, men at dette også gjelder fra samme skole er litt overraskende.  Dette er interessant og viser hvor ulikt potensielle strukturendringer forstås og ønskes fra skole til skole og også innad i kollegier.

Og som alltid – hvis noen ønsker å skrive litt om hvilke betydning endringene i strukturen kan få for egen skole og arbeidsplass, er de hjertelig velkomne til å skrive et innlegg her i bloggen også.

 

Mange engasjerte høringsuttalelser – send gjerne innlegg til bloggen også!

Det strømmer inn høringsuttalelser til høringssiden i UDIR. Per dags dato er det 1 direktorat, 1, kommune, 5, organisasjoner, 6 bedrifter, 4 skoler og 42 lærere/lektorer som har svart på det elektroniske høringsbrevet.

Mange skriver engasjert om hvordan ulike sider ved forslaget til ny struktur vil prege skolen, undervisningen og ikke minst yrker og fagene i seg selv.

Del gjerne dette engasjementet med lesere av bloggen. Send innlegg og vi vil poste dem på bloggen slik at flere får se engasjementet som finnes blant dere som er opptatt av den norske yrkesopplæringen.

 

Føringer, avveininger og potensielle feller i ny struktur

Interessant møte på HiOA 16. mai om føringer og avveininger i ny yrkesopplæringsstruktur

Tirsdag 16. mai ble det gjennomført et møte på HiOA på Kjeller der et stort antall yrkesfaglærere fra skoler i Oslo og Akershus og ansatte fra yrkesfaglærerutdanningene fra HiOA møttes for å høre Dagfinn Hertzberg fra KD innlegg om bakgrunnen for strukturforslagene. Are Solli snakke om spesielle utfordringer for elektrofag og Grete Haaland fra HiOA knyttet funnene fra egen forskning om hva elever og yrkesfaglærere mener er god yrkesopplæring til høringsutkastet fra departementet.

Det er interessant å notere at intensjonene fra departementet stemmer godt med funnene i undersøkelsen til Haaland. Se presentasjonen her… Både elever og yrkesfaglærere understreker her viktigheten av:

  • Yrkesopplæringen må være yrkesrelevant i forhold til elevenes ønske om lærefag
  • Det må være sammenheng og kontinuitet gjennom hele opplæringsløpet fra første dag
  • Yrkesopplæringen må være bærekraftig i forhold til antall læreplasser og behov i samfunnet.

Likheten til departementets begrunnelser i høringsutkastet er slående:

  • Strukturen skal gi til en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker
  • Strukturen skal gi et konsistent opplæringsløp fra Vg1 til Vg3 med god progresjon fram til de lærefagene og yrkene som opplæringen skal forberede til

Strukturen skal med dette bidra til mer motiverte elever. I tillegg skriver departementet at strukturen også skal bidra til et godt grunnlag for en desentralisert fagopplæring i hele landet.

Avveininger og balanse

Det synes klart at både partene i arbeidslivet, yrkesfagelever, yrkesfaglærere og departementet i all hovedsak er enige om at yrkesopplæringen må være relevant i forhold til elevenes ønske om lærefag fra første dag, og at opplæringen må være konsistent, oppdatert og ha progresjon gjennom hele opplæringsløpet.

Spørsmålet er om økt splitting av Vg2 er veien å gå? Når vi vet hvor vanskelig det er å fylle mange Vg2 klasser med elever i små lærefag, vil en ytterligere oppsplitting raskt kunne bli det godes fiende ved at det ikke blir nok søkere til de små Vg2-kursene. Det er også mulig å anta at skoler med spesialiserte Vg2-kurs vil favorisere disse lærefagene også i Vg1 slik at deres elevene ikke «lekker» til andre skoler. Derfra er ikke veien lang til at skoler spesialiserer seg i enkeltfag fra Vg1.

Vil dette være bærekraftig i forhold til ønsket om et desentralisert opplæringstilbud eller går vi mot en fremtid der det bare er rom for færre større skoler med et bredt tilbud av lærefag i hvert utdanningsprogram? Et slikt tilbud vil gi lengre reisevei for svært mange elever og spørsmålet er selvfølgelig hvordan dette vil slå ut i konkurransen med lokale videregående skoler som tilbyr studiespesialisering.

Større vekt på yrkesdidaktikk enn på organisatorisk endring

I en bærekraftig struktur må det åpenbart gjøres avveininger mellom elevenes, skolemyndighetenes og arbeidslivets ønsker og behov. Ønsket om relevans, konsistens og bærekraft er i høyeste grad felles, men kan dette oppnås på andre måter enn oppsplitting av Vg2-kurs? Kan det tenkes at en sterkere vektlegging av organisatorisk fleksibilitet, frihet for lokale løsninger og en yrkesdidaktikk der yrkesfaglærere legger til rette for elevenes yrkesinteresser i bredt sammensatte klasser en løsning det er verdt å diskutere?

En kartlegging i resturant- og matfag viser for eksempel at bare 29 % av elevene i Vg2 kokk- og servitørfag kan velge å vise kompetanse i ett av lærefagene til avsluttende eksamen i Vg2. Resten må kunne vise kompetanse i flere lærefag til eksamen selv om elevene, og i mange tilfelle også yrkesfaglærerne, opplever dette som meningsløst fordi undervisningen må tilpasses eksamensformen. Uansett hvilke struktur som velges må yrkesopplæringen være yrkesdifferensiert i forhold til elevenes yrkesønsker fra Vg1 og inn i Vg2 uansett om Vg2 er bredt eller smalt.

Flere forskningsprosjekter ved HiOA har vist at en interessedifferensiert og yrkesforankret yrkesopplæring er mulig i både Vg1 og Vg2 og at yrkesfaglærere og elever motiveres av denne formen for tilrettelegging.

Går vi i en felle der vi tenker at ny struktur skal redde yrkesopplæringen nok en gang og glemmer alternativet som handler om god yrkesdidaktikk?

 

 

 

Høringsuttalelser strømmer inn, men er ulik fordelt per utdanningsprogram

Etter en opptelling av antall høringsuttalelser på høringssiden til UDIR er det per dags dato 56 uttalelser. Disse uttalelsene er imidlertid relativt ulikt fordelt mellom utdanningsprogrammene:

  • Bygg og anlegg – 5
  • Design og håndverk – 12
  • Elektrofag – 11
  • Helse og oppvekstfag – 2
  • Restaurant- og matfag – 1
  • Service og samferdsel – 14
  • Teknikk og industriell produksjon – 9

Kan dette være et tegn på hvilke utdanningsprogrammer som har størst utfordringer knyttet til høringsforslaget?

 

Høring om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen er lagt ut

Høringen om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen er klar.

Kunnskapsdepartementet skriver at de foreslåtte endringene skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse, og for at flere bedrifter i større grad skal benytte lærlingeordningen for å rekruttere arbeidskraft.

 

Fortsett å lese «Høring om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen er lagt ut»