Føringer, avveininger og potensielle feller i ny struktur

Interessant møte på HiOA 16. mai om føringer og avveininger i ny yrkesopplæringsstruktur

Tirsdag 16. mai ble det gjennomført et møte på HiOA på Kjeller der et stort antall yrkesfaglærere fra skoler i Oslo og Akershus og ansatte fra yrkesfaglærerutdanningene fra HiOA møttes for å høre Dagfinn Hertzberg fra KD innlegg om bakgrunnen for strukturforslagene. Are Solli snakke om spesielle utfordringer for elektrofag og Grete Haaland fra HiOA knyttet funnene fra egen forskning om hva elever og yrkesfaglærere mener er god yrkesopplæring til høringsutkastet fra departementet.

Det er interessant å notere at intensjonene fra departementet stemmer godt med funnene i undersøkelsen til Haaland. Se presentasjonen her… Både elever og yrkesfaglærere understreker her viktigheten av:

  • Yrkesopplæringen må være yrkesrelevant i forhold til elevenes ønske om lærefag
  • Det må være sammenheng og kontinuitet gjennom hele opplæringsløpet fra første dag
  • Yrkesopplæringen må være bærekraftig i forhold til antall læreplasser og behov i samfunnet.

Likheten til departementets begrunnelser i høringsutkastet er slående:

  • Strukturen skal gi til en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker
  • Strukturen skal gi et konsistent opplæringsløp fra Vg1 til Vg3 med god progresjon fram til de lærefagene og yrkene som opplæringen skal forberede til

Strukturen skal med dette bidra til mer motiverte elever. I tillegg skriver departementet at strukturen også skal bidra til et godt grunnlag for en desentralisert fagopplæring i hele landet.

Avveininger og balanse

Det synes klart at både partene i arbeidslivet, yrkesfagelever, yrkesfaglærere og departementet i all hovedsak er enige om at yrkesopplæringen må være relevant i forhold til elevenes ønske om lærefag fra første dag, og at opplæringen må være konsistent, oppdatert og ha progresjon gjennom hele opplæringsløpet.

Spørsmålet er om økt splitting av Vg2 er veien å gå? Når vi vet hvor vanskelig det er å fylle mange Vg2 klasser med elever i små lærefag, vil en ytterligere oppsplitting raskt kunne bli det godes fiende ved at det ikke blir nok søkere til de små Vg2-kursene. Det er også mulig å anta at skoler med spesialiserte Vg2-kurs vil favorisere disse lærefagene også i Vg1 slik at deres elevene ikke «lekker» til andre skoler. Derfra er ikke veien lang til at skoler spesialiserer seg i enkeltfag fra Vg1.

Vil dette være bærekraftig i forhold til ønsket om et desentralisert opplæringstilbud eller går vi mot en fremtid der det bare er rom for færre større skoler med et bredt tilbud av lærefag i hvert utdanningsprogram? Et slikt tilbud vil gi lengre reisevei for svært mange elever og spørsmålet er selvfølgelig hvordan dette vil slå ut i konkurransen med lokale videregående skoler som tilbyr studiespesialisering.

Større vekt på yrkesdidaktikk enn på organisatorisk endring

I en bærekraftig struktur må det åpenbart gjøres avveininger mellom elevenes, skolemyndighetenes og arbeidslivets ønsker og behov. Ønsket om relevans, konsistens og bærekraft er i høyeste grad felles, men kan dette oppnås på andre måter enn oppsplitting av Vg2-kurs? Kan det tenkes at en sterkere vektlegging av organisatorisk fleksibilitet, frihet for lokale løsninger og en yrkesdidaktikk der yrkesfaglærere legger til rette for elevenes yrkesinteresser i bredt sammensatte klasser en løsning det er verdt å diskutere?

En kartlegging i resturant- og matfag viser for eksempel at bare 29 % av elevene i Vg2 kokk- og servitørfag kan velge å vise kompetanse i ett av lærefagene til avsluttende eksamen i Vg2. Resten må kunne vise kompetanse i flere lærefag til eksamen selv om elevene, og i mange tilfelle også yrkesfaglærerne, opplever dette som meningsløst fordi undervisningen må tilpasses eksamensformen. Uansett hvilke struktur som velges må yrkesopplæringen være yrkesdifferensiert i forhold til elevenes yrkesønsker fra Vg1 og inn i Vg2 uansett om Vg2 er bredt eller smalt.

Flere forskningsprosjekter ved HiOA har vist at en interessedifferensiert og yrkesforankret yrkesopplæring er mulig i både Vg1 og Vg2 og at yrkesfaglærere og elever motiveres av denne formen for tilrettelegging.

Går vi i en felle der vi tenker at ny struktur skal redde yrkesopplæringen nok en gang og glemmer alternativet som handler om god yrkesdidaktikk?

 

 

 

Høringsuttalelser strømmer inn, men er ulik fordelt per utdanningsprogram

Etter en opptelling av antall høringsuttalelser på høringssiden til UDIR er det per dags dato 56 uttalelser. Disse uttalelsene er imidlertid relativt ulikt fordelt mellom utdanningsprogrammene:

  • Bygg og anlegg – 5
  • Design og håndverk – 12
  • Elektrofag – 11
  • Helse og oppvekstfag – 2
  • Restaurant- og matfag – 1
  • Service og samferdsel – 14
  • Teknikk og industriell produksjon – 9

Kan dette være et tegn på hvilke utdanningsprogrammer som har størst utfordringer knyttet til høringsforslaget?

 

Høring om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen er lagt ut

Høringen om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen er klar.

Kunnskapsdepartementet skriver at de foreslåtte endringene skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse, og for at flere bedrifter i større grad skal benytte lærlingeordningen for å rekruttere arbeidskraft.

 

Fortsett å lese «Høring om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen er lagt ut»

Hvordan fungerer egentlig yrkesopplæringen i dag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene?

Se hvordan yrkesopplæringen i skole fungerer i dag – resultat av et forsk .. ningsprosjekt.

Nå skal struktur og innhold i yrkesopplæringen endres i ny reform, som etter planen trer i kraft høsten 2019.

Fortsett å lese «Hvordan fungerer egentlig yrkesopplæringen i dag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene?»

Høring om endringer i det yrkesfaglige utdanningstilbudet kommer 4. mai

Tirsdag 2. mai skulle høringsutkastet om ny organisering av det yrkesfaglige utdanningstilbudet i Norge komme. Det er utsatt til 4. mai og publiseres da her https://www.udir.no/om-udir/hoyringar/. Høringsutkastet vil bli diskutert i organisasjoner, men også på arbeidsplasser og andre interesserte som blir berørt av eventuelle endringer.

Fortsett å lese «Høring om endringer i det yrkesfaglige utdanningstilbudet kommer 4. mai»

Her er Utdanningsdirektoratets forslag til ny struktur i yrkesopplæringen

Hva tenker dere om at Kontor- og administrasjonsfaget legges ned, at Hudpleie tas ut av utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag, at utdanningsprogrammet Design og håndverk deles opp og fordeles på andre utdanningsprogram og at yrkesfagelever fremdeles ses på som ikke gode nok for å studere videre etter endt yrkesutdanning?

Fortsett å lese «Her er Utdanningsdirektoratets forslag til ny struktur i yrkesopplæringen»

Lurer du på hvorfor kokkene ønsker seg andre yrker?

IMG_1395Dette, og mange andre spørsmål knyttet til restaurant og matfag, kan du finne svar på i Yrkesfaglærerstudenter forsker videre – en antologi basert på bacheloroppgaver skrevet av studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som Halvor Spetalen & Bjørn Eben har vært redaktører for. God lesing!

Her er titlene og lenke til rapporten:

  • Å kombinere vin og mat i yrkesopplæringen. – En studie av yrkesfaglæreres undervisningspraksis
  • Religiøse matskikker i yrkesopplæringen. – Restaurant-og matfagelevers opplevde kompetanse i lage måltider tilpasset religiøse matskikker
  • Blir norsk tradisjonsmat med inn i framtiden? – Restaurant- og matfagelevers opplevde kompetanse i lage og utvikle tradisjonsmat
  • Bruk av hel- og halvfabrikata i yrkesopplæringen – Erfaringer og begrunnelser
  • Glutenfrie produkter og betydning for bakerens yrkesutøvelse. – På hvilken måte påvirker etterspørselen av glutenfrie produkter yrkesutøvelsen til bakere?
  • Hva innebærer det «å tilberede spesialkost»? – Begrepsavklaring og betydning for tilberedning av spesialkost i institusjonskjøkken
  • Spesialkostkompetanse. – Restaurant- og matfagelevers opplevelse av kompetanse i å tilpasse spesialkost
  • Bruk av kostholdsråd. – Yrkesutøvere og restaurant- og matfagelevers opplevelse av kompetanse i bruk av kostholdsrådene fra helsedirektoratet
  • Kvalitetssikring i restaurant og matfagene. – Restaurant- og matfagelevers opplevelse av relevans for senere yrkesutøvelse
  • Digital næringsmiddelberegning i kokk- og servitøryrket. – Restaurant- og matfagelevers opplevelse av relevans for senere yrkesutøvelse
  • Bruk av digitale verktøy i restaurant- og matfag. – Restaurant- og matfagelevers opplevelse av kompetanse, relevans og undervisning
  • Restaurant- og matfagelevers yrkesvalg etter Vg1 -Yrkeskunnskap, omvalg og kontaktlærerens betydning
  • Restaurantkokk, men for hvor lenge? – Hvorfor vurderer kokker andre yrkesmuligheter?
  • Kokkyrket. – Frastøtingsfaktorer og tilpasninger

Les…

Vg2-eksamen i Restaurant- og matfag

HalvorSpetalenNy rapport om eksamensgjennomføring i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag

Hvordan gjennomføres den tverrfaglige praktiske eksamen i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag? Spørsmålet er viktig fordi eksamenssystemet ikke opererer i et vakuum, men påvirker både arbeids- og vurderingsformene i skolen og også dermed også elevenes motivasjon, gjennomføringsgrad og faglige kompetanse.

Undersøkelsen som ligger til grunn for rapporten er gjennomført ved hjelp av et kvantitativt spørreskjema distribuert til skoleledere ved 85 av 87 norske skoler som tilbyr utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. Resultatene viser både likhet i eksamensgjennomføringen, men også betydelige forskjeller. Ikke bare mellom skoler, men også mellom de to Vg2 programmene Kokk- og servitørfag og MatfagLes Rapporten her…